Byutvikling og miljø i Oslo – Europeisk Miljøhovedstad 2019

Miljøhovedstaden har til nå mobilisert over 150 partnere og deres prosjekter som så langt gir over 300 arrangement i 2019. Dette ble lansert under et arrangement på Fritjof Nansens plass 25. september. På nettsiden www.miljøhovedstaden.no er hvert arrangement omtalt – og for de fleste gitt tid og sted.

Mange av partnerne har folkelige arrangement som gjentas flere ganger gjennom året, blant andre Bytt&Syng klesbyttemarked, Grønn nabolagskafe på Vålerenga, Aktivitetsdag ved sjøkanten, Åpen dag hos Matsentralen, Humlevandringer, Elvevandringer, Blomstervandringer, Aktivitetsdager ved Østensjøvannet, Fra setra til middagsbordet, Åpent bakehus på Losæter.

Byutvikling, byplanlegging, bymiljø er tema for en stor gruppe seminarer, frokostmøter og konferanser som arrangeres av og rettes mot ulike fagmiljøer og er til dels basert på deltakeravgift. Her er noen av disse partnerarrangementene nevnt i tilnærmet kronologisk rekkefølge.

Medvirkning i Oslos byutvikling. Seminar i januar om prinsipper for byutvikling i Oslo og andre steder. Arrangør Oslo velforbund.

Frokostmøter i februar mars for Oslo-politikere om Areal og transport, Bymiljø og Boligkvalitet. Arrangør Bullby – Byutviklingens lange linjer.

Fagdagen “Smarte byer”, 14. mars. Arrangør NITO Oslo og Akershus.

Fellesskap i et bilfritt offentlig rom, 25. april. Foredrag og omvisning med fokus på den bilfrie byen. Arrangør Rodeo arkitekter.

Nordisk hovedstadskonferanse, 21.-22. mai.  Samler ordførere, bystyrepolitikere og kommunale ledere fra de Nordiske land. Arrangør Oslo kommune.

Urban Future Global Conference, 22.-24. mai.   For deg som jobber med å endre moderne byer basert på innovasjon og bærekraft. 10-årsjubileet til FutureBuilt inngår i programmet.

Offisiell åpning av Oslo bystudio, 22. august. Lanseringskonferanse for Oslo bystudio, et sted der studenter og forskere sammen skal løse utfordringer i Oslo by. Arrangør Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI, OsloMet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

PLAN 2019, 28. – 29. august. Dagskonferanse som fokuserer på bærekraftige løsninger i byplanleggingen. Arrangør Tekna.

Bylivsfestivalen 2019,  29.-30. august. Festivalen vil skape engasjement rundt et aktivt byliv uten trafikk. Arrangør Programmet Bilfritt byliv i Oslo kommune.

Oslo Urban Arena 11.-12. september. Fagkonferanse om byutvikling. Arrangør Oslo Urban Arena.

Seminaret Urban Move 18. september. Fokuserer på bærekraftig byutvikling fra et innbyggerperspektiv. Arrangør Sweco.

Common Ground 18.-20. september. Verdenskongress for landskapsarkitektur, om urban transformasjon, grønn mobilitet, sunne og vakre landskap og folkelig medvirkning. Arrangør Norske landskapsarkitekters forening. Se Common Ground.

Oslo arkitekturtriennale 2019, 26. september – 24.november. Velkommen til Nordens største arkitekturfestival. Arrangør Oslo arkitekturtriennale.

Fagkveld om arkitekturkvalitet og varighet i historiske rammer i en av Oslos eldste bygninger, 17. oktober. Arrangør Asplan Viak.

Tøyen Boligkonferanse, oktober 2019. Om sosial boligutvikling sett i sammenheng med klima og miljø både i Oslo og på Europeisk nivå. Arrangør Nedenfra.

ByBy-konferansen, 10. november. Om byutvikling og bytransport. Arrangør Transportøkonomisk institutt.

Publisert i Arkitektur, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Byomforming-transformasjon, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Kulturminner og byforming, Lokalsamfunnsutvikling, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Regional planlegging, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling, Vei- og veitrafikk, Virkemidler | Skriv en kommentar

Fornebus utvikling 1992-2018 – Erfaringsseminar

Hva kan vi lære av arbeidet med etterbruken av Fornebu?

I 1992 besluttet Stortinget å flytte hovedflyplassen for Oslo-området fra Fornebu i Bærum til Gardermoen i Ullensaker kommune. Det ble starten på en viktig og interessant utvikling av en ny bydel på Fornebu i Bærum, like utenfor Oslos bygrense. Bullby arrangerte 3. mai 2018 et seminar for å formidle og diskutere kunnskap, erfaringer og lærdommer fra plan- og beslutningsprosessen på Fornebu. Her er en rapportering fra seminaret, med programmet og lenker til innledernes presentasjoner.

Arrangementet foregikk i OBOS’ møtelokale på Fornebu, med deltakelse av ca 45 fagfolk. Mange av disse har medvirket til Fornebus utvikling gjennom ulike etater og aktører. Seminaret ble i hovedsak planlagt og ledet av to av Bullbys medlemmer som deltok aktivt i utviklingen av Fornebu; Hans Kristian Lingsom og Rolf H. Jensen.

Under alle syv hovedtema i seminaret fikk vi en livlig og interessant diskusjon, som kan fortsette her på vår nettside. Vi ønsker debatt om erfaringer og lærdommer fra Fornebu som kan være til nytte for fremtidig byutvikling, både på Fornebu og for andre store byutviklingsprosjekter.

Velkommen med kommentarer og innlegg. Mer stoff kan komme i senere innlegg på Bullby.net. Registrer deg som abonnent, så får du melding når det kommer noe nytt.

1.     Seminarets mål og hensikt

1.1   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

  • Plansjef for Etterbruk av Fornebu, Bærum kommune 1994-2001
  • Direktør for samfunnsutvikling, Bærum kommune 2001-2013
  • Konstituert rådmann, Bærum kommune 2013-2014

1.2   Innlegg ved Rolf H. Jensen

  • Kommunaldirektør for byutvikling og næring/kultur, Oslo kommune 1989-96
  • Prosjektleder, Statsbygg som innleid senior konsulent fra Asplan-Viak 1996-2000

2.     Partenes interesser og rammebetingelser for planleggingen

2.1   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

2.2   Innlegg ved Sverre Nagell Bjordal

  • Avdelingsdirektør plan og utvikling Statsbygg 1994 -1997
  • Adm. dir. IT Fornebu Eiendom AS 2001-2007

2.3   Innlegg ved Ove Ellingsen

  • Prosjektleder for eiendomsutvikling på Fornebu, Oslo kommune 1996-2001

2.4   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

2.5   Innlegg ved Rolf H. Jensen

3.     De viktigste faser i planprosessen

3.1   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

3.2   Innlegg ved Sverre Nagell Bjordal

3.3   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

3.4   Innlegg ved Rolf H. Jensen

4.     Arealutnyttelse og krav til teknisk og sosial infrastruktur

4.1   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

5.     Miljøkrav, infrastruktur og krav til boligbyggingen

5.1   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

5.2   Innlegg ved Beate Folkestad Habhab

  • Miljøansvarlig for Fornebuprosjektet, Statsbygg 1998-2001
  • Prosjektsjef for Etterbruk av Fornebu, Statsbygg 2001-2005

5.3   Innlegg ved Pedro Ardila

  • Spesialrådgiver for Etterbruk av Fornebu, Bærum kommune 1995-

5.4   Innlegg ved Karen Gunleiksrud

  • Overarkitekt, Bærum kommune

5.5   Innlegg ved Rolf H. Jensen

5.6   Innlegg ved Odd Berner Malme

  • Fornebulandet Vel

6.     Vegtransport, kollektivløsninger og parkeringsrestriksjoner

6.1   Innlegg ved Thomas Tvedt

  • Fylkesdirektør Samferdsel, Akershus fylkeskommune

6.2   Innlegg ved Nils Helleland

  • Rådgiver, Nordconsult

6.3   Innlegg ved Trond Bjørgan

  • Tidligere Sporveisdirektør

6.4   Innlegg ved Rolf H. Jensen

6.5   Ny Snarøyvei – brosjyre

7.     Næringsutvikling

7.1   Innlegg ved Sverre Nagel Bjordal

7.2   Innlegg ved Hans Kristian Lingsom

7.3   Innlegg ved Rolf H. Jensen

 

Publisert i Arkitektur, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Byomforming-transformasjon, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Lokalsamfunnsutvikling, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Regional planlegging, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Seminar-studiereise, Vei- og veitrafikk, Virkemidler | Skriv en kommentar

Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017

En bok med denne tittelen er nylig utgitt av Universitetsforlaget. Den er skrevet av sivilarkitektene MNAL Ketil Moe og Johan-Ditlef Martens, som er medlemmer av Bullby. Gjennom beskrivelser av boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 settes de store linjene i norsk boligplanlegging og boligpolitikk inn i dagens debatt.

Hva har bragt oss hit vi er i dag og hva er de viktigste milepælene? Boken viser tidstypiske eksempler både for fattig og rik og setter boligen inn i en samfunnsmessig sammenheng, både økonomisk og politisk.

Arkitekter frustreres i stigende grad over svakheter i dagens boligplanlegging, ikke minst over tendensen mot å bygge mindre og dårlige småboliger som ville vært utenkelig for 10 – 20 år siden. Ett-rommeren er på full fart inn i boligmarkedet. Arealutnyttelsen i mange byboligprosjekter ligger langt over det forskere og fagfolk har anbefalt, med mørke og triste utearealer som resultat. Boligmarked har erstattet boligsak.

Hva har skjedd med all vår opparbeidete fagkunnskap?  Og hva skal være vår rolle og ansvar som fagpersoner i dette nye bildet?

Svaret på spørsmålet i tittelen burde være enkelt: En vakker, holdbar og funksjonell bolig, passe stor, til en pris man kan rå med og plassert i omgivelser man trives i. Så enkelt, men likevel så vanskelig!

Boken viser at de største boligene for samfunnseliten over tid har holdt seg på rundt 6-800 m2, med stor vekt på selskapelighet og representative funksjoner. Slik var det for Jernverkseieren rundt år 1700, og slik er det med dagens matadorerpå Tjuvholmen eller villaer i strandkanten på Lysaker og Nesøya. Det var i disse store boligene man først skilte mellom stue, kjøkken og spisestue, der dobbeltsenga ble flyttet ut av stua og barna fikk eget rom. Tjenerfløyen og pikeværelsene er nå erstattet med «praktikanthybel» og aupairer fra Filippinene.

Boliger for arbeidsfolk har hatt et annet forløp. Sakte men sikkert har utviklingen gått fra overbefolkede, trangbodde to-rommere fram mot 1980-tallet da den sosialdemokratiske boligpolitikken kulminerte, for deretter å bryte sammen.

Målsettingen etter krigen var tre rom og kjøkken på 75 m2 for en familie på fire personer der far arbeidet og mor var hjemme. Boutgiftene skulle ikke overstige 20 prosent av husfars inntekt. Gradvis økte boligstandarden og Stortinget slo fast at enslige skulle kunne disponere en bolig på to rom og kjøkken, en bolig Husbanken definerte til å være på rundt 50 m2. Nå er vi nede i det halve. Boken forfølger utviklingen fram mot dagens forsøk med bofellesskap.

Høy utnyttelse og stort innslag av småboliger begrunnes med miljøargumenter. Det er miljøvennlig å bygge tett rundt akser for kollektivtransporten. Det er forfatterne ikke uenige i, men hvor tett og hvor smått? De mener at miljøargumentene ofte misbrukes og at arkitekter og planleggere kan være farlige ideologiskapere. Skal vi ta miljøproblemene på alvor må fokus flyttes fra å krympe småboligene til bygging av store eneboliger som forutsetter bruk av privatbil.

På begynnelsen av 1950-tallet var det forbud mot å bygge eneboliger i byene og boligene fikk ikke være større enn 100 m2. Det var materialmangel og krise, men er dagens miljøproblemer en mindre krise? Forfatterne tror ikke det, og mener at myndighetene bør definere både en minimums-størrelse og begynne å drøfte hvor stort vi skal bygge.

Arkitektstanden har stolte tradisjoner i utvikling av gode boliger for «folk flest», helt fra begynnelsen av 1900-tallet. Internasjonalt sto CIAM i første rekke med lederskikkelser som Ernst May i Frankfurt, Bruno Taut i Berlin, Le Corbusier i Frankrike, Edvard Heiberg i Danmark og Gunnar Asplund i Sverige. I Norge har vi pionerer som Kristen Rivertz, Harald Hals, Jacob Christie Kielland og Frode Rinnan, personer som klart innså at boligproblemet ikke kunne løses uten en aktiv innsats fra det offentlige. Det ble en viktig allianse mellom arkitekter og politikere som ga gode faglige resultater, tradisjoner og erfaringer vi kan bygge videre på.

Boken Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 er nå å få kjøpt i de store bokhandlene og kan også bestilles direkte fra Universitetsforlaget.

Publisert i Arkitektur, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Boligpriser, Institusjonelle forhold, Kulturminner og byforming, Nasjonal bypolitikk, Oslo, Virkemidler | Skriv en kommentar

Fra Laila-soverom til Ellen-soverom

Forfatteren er Siv.ark. MNAL. Innlegget har tidligere stått i Arkitektnytt 7/2017.

Arkitekter har det siste tiåret registrert en gradvis nedskalering av de minste blokkleilighetene. Både statlige og kommunale myndigheter praktiserte tidligere en nedre arealgrense på rundt 50-55 m2 for en torommer. Oslo kommune har nå satt den nedre arealgrensen på 35 m2 og igjen bygges det ettrommere ned mot 25 m2. For å få til dette må det «kreative» planløsninger til. En av nyvinningene er å plassere dobbeltsenga rett i endeveggen slik at man må gjennom to skyvedører og ut i stua for å komme fra den ene siden av senga og til den andre. Prinsippet har fått navnet «Laila-soverom».

De færreste husker vel bakgrunnshistorien. En gang for lenge siden godkjente avdelingsarkitekt Laila Rolfsjord i Husbanken denne løsningen for et konkret boligprosjekt, sikkert med tungt hjerte. Hennes faglige virke var godt forankret i Husbankens møbleringskrav, som igjen baserte seg på romdimensjonerende møbelmål utarbeidet av Norges Byggforskningsinstitutt.

Det hele er en skjebnens ironi. Rolfsjord begynte i Boligdirektoratet etter krigen og ble ansatt i Husbanken i 1965 der hun jobbet trofast i 20 år fram til hun gikk av med pensjon. I denne tiden var hun en ihuga forkjemper for god boligplanlegging ikke minst tilgjengelighet for funksjonshemmede, senere Universell Utforming. Et helt kvinneliv i boligsakens tjeneste. At denne dårlige løsningen skulle klebes til hennes navn er bare trist og helt ufortjent.

Løsningen har dessverre bitt seg fast, også i den formelle saksbehandlingen til Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten utarbeidet i 2015 veiledningsheftet Kompaktboliger, Policy for kvalitet i små boliger. Veiledningen er utarbeidet samarbeid med Infill AS/Aspelin Ramm og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og beskriver hva som må ivaretas for at PBE skal kunne godkjenne leiligheter ned mot henholdsvis 35 m2 for ordinære boliger og 20 m2 for kategoriboliger/studentboliger. Veiledningen er et svar på politisk vedtak om å senke minstestandarden på en bolig ned til 35 m2.

Her presenteres «Lailaløsningen» som et brukbart alternativ (side 37). Jeg vil derfor foreslå at løsningen heretter heter «Ellensoverom» etter Ellen de Vibe, direktør i Plan og bygningsetaten. Det er de som har konfirmert løsningen og sørget for at den er blitt stuevarm, ikke Laila Rolfsjord.

 

Publisert i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Debatt, Institusjonelle forhold, Nasjonal bypolitikk, Oslo, Virkemidler | Skriv en kommentar

Enfoldige spørsmål til politikere

I Bulls valgmøte 29. august ble de politiske partiene utfordret med spørsmål om hva de mener om boligkvalitet, boligmarked og boligforsyning.

Om boligkvalitet

Hvorfor skal vi svekke boligkvaliteten når alle andre forbruksvarer (f.eks. biler) blir stadig bedre og folks økonomi har vokst enormt?

Hvorfor skal vi bygge boliger uten livsløpsstandard når vi vet hva en sykehjemsplass koster samfunnet?

Hvorfor skal vi redusere oppbevaringsplassen i boligene når vi vet at manglende oppbevaringsplass er det folk klager mest på?

Hvorfor skal barns lekemuligheter utendørs forverres når vi vet at stillesitting og nettspill er en trussel mot barnas helse?

Hvorfor skal vi bygge så tett at det går på bekostning av boligkvalitet når framtiden er så uviss?

Om boligmarkedet

Hvorfor skal folk med lav inntekt bo mer utrygt og dårligere enn oss andre?

Hvorfor har vi ikke en seriøs og påregnelig leiesektor?

Hvorfor skal det å komme inn på eiermarkedet være nøkkelen til en «boligkarriere»?

Hvorfor skal boliginvestering være den beste måten å øke sin kapital på?

Om boligforsyningen

Hvorfor skal vi ødelegge velregulerte og gode boligområder ved fortetting av enkelttomter når vi vet at den store boliggevinsten ligger i utvikling av større områder?

Hvorfor griper ikke Staten inn med finansiering av infrastruktur for å få fortgang i utbyggingen?

Hvorfor skal enkelte tomteeiere i byomformingsområder kunne hindre fornuftig fremdrift og raskere utbygging?

Her er presentasjonen som ble benyttet til starten på debatten.

Velkommen med synspunkter og svar!

 

Publisert i Arkitektur, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Boligpriser, Byomforming-transformasjon, Institusjonelle forhold, Lokalsamfunnsutvikling, Oslo, Virkemidler | Skriv en kommentar