Det grønne skiftet krever revisjon av veiplaner

Veiplanlegging tar ofte mange år. I mellomtiden kan både målene og rammene for samferdselen og veibyggingen endres. Dette har skjedd i det siste, og derfor bør mange gamle veiplaner endres.

Mange prosjekter tjener ikke hovedmålet for det grønne skiftet. Det klimapolitiske vedtaket i Stortinget 11.6. 2012 fastslo blant annet at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Sammen med resultatene av kommunevalget 2015 krever dette at gamle veiplaner revideres eller skrinlegges. Dette gjelder blant annet planene for E18, som jeg omtaler i et annet innlegg. Men også andre veiplaner og prosjekter i Osloregionen må vurderes på nytt – om en vil ta det «grønne skiftet» på alvor.

Jeg har laget en liste over veiprosjekter i Oslo og Akershus som enten er under planlegging, eller som er nevnt i partienes programmer for kommunevalget i 2015. Politisk støtte angir hvilke partier som har nevnt prosjektet i sitt program, men utelukker ikke at også andre partier vil gi prosjektet sin tilslutning.

Ikke komplett liste: 63 milliarder. Listen er nok ikke komplett, da det er en vanskelig oppgave å finne ut av den samlede veiplanleggingen i denne regionen. Både ansvar, plandokumenter, budsjetter og finansieringsordninger er svært oppdelt, og det er mange politiske aktører på banen.

Mange av prosjektene er uten kostnadsanslag, så det er ingen som vet hvor mye de ulike partienes veisatsinger vil koste. Bare de anslagene som er med i min oversikt gir en samlet kostnad for utbygging av hovedveinettet på 63,3 milliarder kroner. Og det er sannsynlig at prosjektkostnadene vil øke etter hvert som de nærmer seg gjennomføring – om de noen gang blir bygget. Fremskrittspartiets ønskeliste vil koste flere ganger så mye, om den lot seg gjennomføre.

Konkurranse om pengene. De fleste veiprosjektene med kostnadsanslag har fått signaler om gjennomføring i Oslopakke 3. Men mange av disse vil konkurrere med rammene for andre samferdselsprosjekter til fordel for kollektivtransport, sykkelsatsing og bymiljø.

Ansvarlige politikere må se nærmere på veiplanene i lys av målene for byutviklingen og klimapolitikken, og finansieringen av prosjektene må vurderes i forhold til ressursene som trengs til kollektivtransporten og sykkelsatsingen, som både partiene og folket nå ønsker å prioritere høyest. Fortsatt planlegging av store veiprosjekter som ikke tjener målene effektivt nok, kan bare karakteriseres som misbruk av offentlige midler og fagkompetanse.

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Miljøvennlig transport, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Vei- og veitrafikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag