E18-prosjektet er i strid med Stortingets forutsetninger

Det forunderlige i debatten om E18 i Vestkorridoren er at ingen synes å bry seg om resultatene fra konsekvensutredningen av prosjektet og at prosjektet kom ut med negativ samfunnsnytte allerede før kostnaden hadde galoppert opp til 40 milliarder kroner. 

Det kan stilles en rekke kritiske spørsmål om trafikkberegningene for E18-prosjektet. Ingen skikkelig dokumentasjon er tilgjengelig for offentligheten. Men de offisielle tallene er presentert i rapporten fra Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) i mai 2013. Der er forventet trafikkbelastning i 2030 vist både for et referansealternativ uten den nye veien og for det anbefalte alternativet, se figurene nedenfor.

På grensen mot Oslo ved Lysaker er det beregnet at E18 får en økning i årsdøgntrafikken fra 81.000 til 88.000, mens Ring 3-Granfosstunnelen får en økning fra 43.000 til 55.000. Altså en samlet trafikkøkning på 19.000 kjøretøyer pr døgn. Noe av økningen kan skyldes at trafikkmodellen overfører biltrafikk fra Bærumsveien og Griniveien. Men en avlastning av disse veiene vil trolig skape ny trafikk til og fra øvre del av Bærum.

På snittet øst for Sandvika viser SVRØs rapport at E18-trafikken i 2030 øker fra 88.000 til 93.000, mens trafikken på den parallelle samleveien øker fra 15.000 til 28.000 kjøretøyer pr døgn. Altså en samlet trafikkøkning på 18.000 kjøretøyer pr døgn som følge av planlagt E18-utbygging.

E18-Trafikk2030-Ny-SVRØ2013

E18-Trafikk2030-Ref-SVRØ2013

Resultater av veivesenets trafikkberegninger for 2030, med (øverst) eller uten (nederst) ny E18 Vestkorridoren. Klikk på figurene for tydeligere bilder.

Stortinget har vedtatt at personbiltrafikken ikke skal øke i storbyene. Vegvesenets konsekvensutredning viser at det foreliggende E18-prosjektet er i strid med dette målet. Oslopolitikernes bekymring for økt biltrafikk i Oslo er velbegrunnet hvis en stoler på vegvesenets utredning. At tilhengerne av nåværende E18-plan fremstiller dette prosjektet som et miljøtiltak er direkte desinformasjon.

Stortingets krav og vegvesenets utredning viser at transportstrategien og løsningene for Vestkorridoren må utformes på nytt. Når Oslopakke 3 skal reforhandles i 2016 må det dessuten tas hensyn til at det trengs store midler til den prioriterte utbyggingen av banesystemet i Osloområdet som samtlige partier har gått til valg på.

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Vei- og veitrafikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag