Elbil-eierne subsidieres med nærmere 2 milliarder i året

Innlegget ble publisert som kronikk i Dagsavisen 3.7.2015

Et kritisk blikk på el-bilsatsingen i Norge

Det påstås at el-bil satsingen i Norge er en suksess. Det kommer imidlertid an på utgangspunktet og øynene som ser. Det er klart at det er bedre å ha 50.000 el-biler enn 50.000 bensin- eller dieselbiler, med tanke på miljøet og klimaet. Men på en annen side ville det vært bedre hvis de 50.000 kjørte kollektivt eller syklet eller gikk til fots. Spørsmålet er derfor hva de 50.000 el-bilene vi har i Norge i dag erstatter. Dessuten, antall el-biler øker med 2000 i måneden og i løpet av høsten vil det være 60.000 el-biler i Norge. Erstatter de vanlige biler eller kommer de i stedet for kollektivbruk. Både Vegdirektoratet og Asplan-Viak har funnet ut at mange slutter å kjøre kollektivt når de kjøper el-bil.

Det er lite kunnskap om el-biler generelt, og spesielt om de fordelene det medfører å ha el-bil. Søker man på Transportøkonomisk institutt, NAF eller el-bilforeningen finner man noen men ikke mange svar på dette. Den forskningen som er gjort er mer interessert i å bidra til å fremme el-bilbruken enn å bidra til å finne de totale kostnadene ved denne satsingen.

Den norske el-bil satsingen koster mye. Og det er ikke hvem som helst som nyter godt av fordelene. Hele 68 % har el-bil i tillegg til en vanlig bil, hvilket antyder at svært mange har anskaffet el-bil for å nyte godt av de fordelene som følger med. Hele 72 % av de som har el-bil i tillegg til en vanlig bil tjener mer enn 1 million kroner i året i følge TØI. Som de fleste nå vet er det store økonomiske fordeler ved å kjøpe og kjøre en el-bil framfor en vanlig bil. Dette er tapte inntekter eller kostnader for stat og kommuner som selvsagt har en alternativ bruk. El-biler er særlig utbredt i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Med tanke på at Nasjonal transportplan og Klimaforliket slår fast at framtidig transportvekst skal tas kollektivt eller på sykkel og gange er det ganske merkelig at det satses så store midler på å fremme bruk av elektriske personbiler. Disse tar som alle vet like stor plass på vegen og når den er parkert som en vanlig bil, og skaper således det samme presset i trafikken som en vanlig bil. De midlene som brukes til å subsidiere el-biler kunne vært brukt til å bygge ut kollektivtransporten eller til å bygge flere gang- og sykkelveger.

De økonomiske fordelene med el-bil er mange. Nedenfor vil jeg gå gjennom de ulike elementene og gjøre et forsøk på å vise hva de enkelte elementene kan bety for den enkelte bilist og/eller for stat og kommune.

For el-biler betales det ikke merverdiavgift. Det betyr at for en bil til en verdi av 250.000 sparer kjøperen 62.500 kroner. Hvis vi antar at det selges 20.000 el-biler i året (2.000 i måneden i følge TØI) blir det et inntektstap for staten på 1,25 milliarder kroner hvert år.

For el-biler betales det ikke engangsavgift. Siste versjon av engangsavgiften er imidlertid slik at el-biler som veier mindre enn 1.550 kg ikke i noe tilfelle ville fått engangsavgift. Bare de aller største Tesla bilene sparer engangsavgift på ca. 50.000 kroner hver.

El-biler kan kjøre i kollektivfelt og på riksvegferjer. Busselskapene har meldt om store forsinkelser fordi el-bilene mange steder fyller opp kollektivfeltet, hvilket medfører til dels betydelige tidstap for alle passasjerene. Tilgangen på kollektivfelt verdsettes høyest i Oslo-regionen der man kan spare opptil 30 minutter på dette i følge TØI, mens lavere ferjetakster (føreren må betale) verdsettes mest på Vestlandet. Ut fra en intervjuundersøkelse gjennomført av TØI kan verdien av disse ulike lokale ordningene anslås til 400 millioner kroner i året for hele el-bilflåten. Det tilsvarer 8.000 kroner per el-bil.

El-biler har gratis parkering. TØI har regnet ut at det fører til en subsidiering på 3.300 kroner per bil per år. Med 60.000 el-biler blir det et tap på 198 millioner kroner for kommunene hvert år.

El-biler kjører gratis i bomstasjoner. Jeg har bare tall for bomringen i Oslo og Bærum, men de gir en klar indikasjon på omfanget av gevinsten for el-bileierne og tapet for stat og kommune. I 2014 passerte 2.646.345 el-biler bomringen i Oslo. I 2015 vil dette ventelig øke til 3,5 millioner. Med en pris på kr. 32 per passering blir det et tap for Fjellinjen på 112 millioner kroner. I tillegg passerte 978.427 el-biler bommen i Bærum i 2014, noe som ventelig vil stige til 1,2 millioner i 2015. Med en pris på 16 kroner per passering, blir det et tap for Fjellinjen på 19 millioner kroner. I tillegg kommer selvsagt passeringene av alle andre bomstasjoner i Norge, men det er ikke gitt noen oversikt over dette tapet for stat og kommuner.

El-biler har redusert årsavgift. Årsavgiften for el-biler er kr 420, mens andre biler betaler ca 3.000 kroner. Det medfører en subsidiering på 2.580 kroner per bil per år, og et tap for staten på 154 millioner per år.

El-biler har redusert sats for fordelsbeskatning. Dette vil kunne være av betydning for salget av Tesla som firmabil, men det er ikke gjort noen beregning av denne fordelen.

El-biler har gratis ladestasjoner. Det er ikke gjort noen beregning av denne fordelen, men staten har brukt store summer på å bygge ladestasjoner.

Alt i alt viser denne raske oversikten at en eier av en el-bil sparer ca. 60.000 ved kjøp og subsidieres med minst 23.000 kroner i året i tillegg til en rekke andre fordeler som ingen har beregnet verdien av.

Alle disse fordelene har en kostnad for samfunnet. Stat og kommune (samt Fjellinjen) subsidierer el-bil eiere med minst 1,7 milliarder kroner per år i tillegg til en rekke andre kostnader som ikke er spesifisert.

Det er klart at dersom man ønsker å fremme bruk av kollektive midler og gange og sykling, kunne disse midlene heller vært brukt til å styrke kollektivtrafikken og til å bygge flere gang- og sykkelveier.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Miljøvennlig transport, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Vei- og veitrafikk, Virkemidler og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag