Transportpolitikk fra retorikk til realitet? – Skisse til debattopplegg

Hva skal til for at transportene i de norske store byene skal bli vesentlig mer miljøvennlige enn de aktuelle tilstander og trendprognoser? I over førti år har dette vært en ofte gjentatt, og ganske bredt forankret, politisk ambisjon. De oppnådde resultater i byregionene har imidlertid vært svært begrenset, selv om det er noen positive nyanser i forhold til målene.

Gjennom Nasjonal transportplan og Klimaforliket har Stortinget og Regjeringen igjen sagt at all transportvekst i de store byene skal skje ved økt gåing, sykling og mer bruk av kollektive transportmidler, mens bilbruken skal dempes. Men det er lite som tyder på at den praktiske transportpolitikken vil gi et slikt resultat.

Kanskje kan det på BULLs nettsider utvikles en form for faglig konsensus som kan legges til grunn for byutviklingen i flere av de norske byregionene? Dette innlegget er ment som et opplegg til en kunnskapsbasert debatt.

Nøkkelbegrepene må være klare

For å utvikle transportpolitikken videre i retning av langt bedre måloppnåelse, trengs det, for det første, klare og godt forankrede, felles nøkkelbegreper som bidrar til å forhindre den dobbeltkommunikasjonen og de misforståelsene som hittil har preget mye av fagdebatten og politikkutviklingen. Etter mitt syn bør vi legge til side det propagandistiske begrepet ”reisebehov”, slik at oppmerksomheten kan rettes mot begrepet ”reiseetterspørsel”. Videre må det presiseres hva som menes med ”miljøvennlig transport”. Det er jo mange ulike faktorer som påvirker miljøet, og noen av dem kan kreve motstridende løsninger. Dessuten må det presiseres at det ikke bare dreier seg om folks reiser. Også transporten av varer og tjenester må fanges opp i diskusjoner og analyser.

Fakta må på plass

Videre trengs det et godt og utsagnskraftig faktagrunnlag som beskriver utviklingen i etterspørselen etter transport, drivkreftene bak den, og de miljømessige effektene som en har ambisjoner om å forbedre. Her finnes det mange tidligere analyser av varierende kvalitet. Men dataene om den faktiske utviklingen er spredt på mange ulike kilder, og det finnes svært få lange tidsserier av pålitelige data for de enkelte byområdene. Det vil være interessant å få frem bedre, og mer sammenhengende, lange tidsserier av indikatorer som beskriver utviklingen siden midten av forrige århundre, som var starten på massebilismens utvikling i Norge.

Nødvendig å ha innsikt i drivkreftene – bilismens dominans

For det tredje trengs det innsikt i de prosesser og mekanismer som leder frem til de resultater vi finner og kan beskrive i byenes transportsystem. Formålet er å peke ut viktige forhold som må endres om samfunnet skal få vesentlig bedre måloppnåelse i årene fremover.

Min forståelse av utviklingen er at byenes arealbruk og transportsystem er, og blir fortsatt, i det vesentligste tilpasset massebilismens ressursbruk, transportsystem og krav til byform. Politisk retorikk har ennå ikke resultert i de snuoperasjonene som de uttalte målsettingene har krevet. Andre transportpolitiske prioriteringer og tilslørende, svakt definert bruk av begrepet ”miljøvennlig”, har bidratt til dette. Bilismens institusjonalisering har også bidratt, sammen med byråkratisering med svekkelse av offentlig sektors styringsevne og handlekraft innen byutvikling.

Flere av de positive trekkene som gjerne fremheves av de styrende fagfolk og politikere kan trolig tilskrives andre forhold enn transportpolitikken. For eksempel kan mye av den begrensede veksten i kollektivtransporten i de senere årene forklares av nye preferanser for å bo sentralt i Oslo og den unge, urbane befolkningens reduserte tilbøyelighet til å eie og bruke bil.

Utnytte kunnskap om hvordan tiltak faktisk virker

Sist, men ikke minst, må vi finne frem til hvilke løsninger og tiltak som gir de beste resultatene i forhold til transportsystemets oppgaver, miljømålene og hensynet til effektiv ressursbruk. Her gjelder det å kombinere teori og praksis fra Norge og utlandet, og tilpasse gjennomføringen til situasjonen i den enkelte byregionen og målene som en der vil sette seg.

En særskilt utfordring er å skille mellom populære, tilsynelatende gode løsningsideer, og de tiltakene som faktisk kan bety mye. Mange mener fortsatt at hovedproblemet er mangel på et moderne, overordnet hovedveinett for biltrafikken, og for få parkeringsplasser på sentralt beliggende steder i byene. Svært mange har stor tro på gratis kollektivtransport, mens andre mener at kjøreavgifter på biltrafikken i rushtidene er det rette svaret. Andre hevder at hovedløsningen er å utvikle rene, elektrisk drevne biler og å la biler med to eller flere personer pr bil få prioritet i trafikksystemet.

Atter andre vil satse på automatisering av et trafikksystem basert på små kjøretøyer som helt førerløst styrer folk til og fra sine ønskede reisemål, enten på skinner eller på gummihjul i et tilpasset veitrafikksystem.

Det er bred faglig enighet om at det trengs samlede ”pakker” av ulike tiltak, men pakkenes sammensetning er avgjørende for hva som kan oppnås.

Ikke bli lurt av ny retorikk

Ofte er diskusjoner av løsninger for bytrafikken preget av motepregede ideer og upresise definisjoner av hva en vil oppnå med transportløsningene, så det gjelder å skille mellom skitt og kanel i både fag og politikk. For eksempel har stikkord som ”shared space” og ”knutepunkt” oppnådd betydelig status i byplanmiljøene, uten at en har klart definert hva som menes og hvilke betingelser som bør være til stede for at dette skal være viktige elementer i et bærekraftig transportsystem.

BULL ønsker å bidra til mer kunnskapsbasert utvikling

Med dette er et stort felt brettet ut. BULLs ambisjon er å utvikle emnet videre med henvisninger til konkrete studier, forskning, artikler, statistikk og praktiske eksempler. De mest kontroversielle påstandene og rådene for fremtidig byutvikling som fremmes bør drøftes mest grundig.

Det finnes svært mye forskning og faglitteratur i dette store fagfeltet, både i Norge og i utlandet. Det meste av kunnskapen er av utenlandsk opprinnelse, og da reises det ofte spørsmål om relevans for det mange anser som ”annerledeslandet” Norge. BULLs ambisjon er ikke å gjennomgå eller å sitere alt dette, men å presentere både gullkorn fra forskningen og forbilder fra praktisk by- og transportutvikling.

Vi tenker å skrive artikler innenfor de feltene som beskrives nærmere nedenfor, og vi inviterer andre til å komme med sine bidrag innenfor de samme områdene.

 

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag