Hva sier stortingsmeldingen om Berekraftige byar og sterke distrikt?

Meldingen St. 18 (2016-2017) er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Undertegnede har tatt utgangspunkt i én gjennomlesning, meldingens eget sammendrag og en noe mer nærgående gjennomgang av

  • Kapittel 4 Berekraftig arealbruk og transportsystem,
  • Kapittel 5 Byar og tettstader der det er godt å bu og leve og
  • Kapittel 7 Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling.

Disse kapitlene inneholder enkelte konkrete forslag til endringer/videreutvikling av eksisterende retningslinjer samt nye tiltak i arbeidet med  byutvikling i vid forstand i de store byene. Meldingen er lest i hovedsak med utgangspunkt i BULLs engasjement i byutvikling.

Innhold

Meldingens 163 sider med illustrasjoner og mange tekstbokser omfatter 7 hovedkapitler:

1          Innledning

2          Drivkrefter og utfordringer

3          Vekstkraftige regioner

4          Berekraftig arealbruk og transportsystem

5          Byar og tettstader der det er godt å bu og leve

6          Vekstkraft og likeverdige levekår i distrikta

7          Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling

Meldingen gir et illustrerende eksempel på at alt er avhengig av alt – at alt er omtrent like viktig. Dette er kanskje meldingens egenart – å overlate til de enkelte aktører som sammen og hver for seg finne ut av hva som er viktigst og best for dem. Med «fortellende» titler på de enkelte underkapitler og avsnitt gjøres meldingen allikevel til et spennende og godt dokument å lese.

Sammendraget

Meldingens ambisjon er å gi et overordnet og helhetlig innspill til en politikk for hvordan landet skal planlegges med mål om en bærekraftig utvikling av byene, tettstedene, distriktene og regionene. Utgangspunktet er å påpeke hvordan de store samfunnsendringene kan møtes av en politikk som er/kan tilpasses regionalt og lokalt.

Det slås tidlig fast at rammevilkårene for næringslivet (norske verksemder og arbeidsplassar) må endres og det må drives en mer aktiv storbypolitikk.

Endringer i kommune- og regioninndelingen inngår som et ledd i å skape en helhetlig forvaltningsstruktur der kommunene (skal) gis større makt og ansvar.

Målet til regjeringen er å utvikle et folkevalgt mellomnivå som spiller godt på lag med stat og kommune, som kan gripe sentrale utfordringer i samfunnet og legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet. Dagens fylker/fylkeskommuner er ikke nevnt i denne sammenheng og anses øyensynlig som et ikke godt nok svar på dagens og fremtidens behov.

Målene om å styrke de enkelte regioner og planleggingen av og i disse – er det vanskelig å være uenig i – likeledes virkemidler som satsing på styrking av infrastruktur og innovasjon, forenkling i offentlig sektor. Hvor vidt meldingen gir et skjult eller åpenlyst bidrag til en styrket sentralisering vil jeg ikke spekulere i.

Statlige planretningslinjene for samordna bolig, areal og transportplanlegging

legges til grunn for politikkutviklingen i meldingen. For å lykkes med dette vil regjeringen følge opp innen fem innsatsområder.

  • Være en aktiv partner i en aktiv og framtidsretta og klimavennlig by- og tettstedsutvikling der høy arealutnyttelse skal prioriteres i bysentra og knutepunkt
  • Inngå byvekstavtaler for å sikre samordning mellom arealbruk og investeringer i samferdselstiltak
  • Lokalisering av statlige arbeidsplasser og publikumsrettede virksomheter skal understøtte punktene ovenfor
  • Forenklinger for å få til raskere og rimeligere boligbygging
  • Medvirke med kunnskap, metoder og erfaringer

Kapittel 4 Berekraftig arealbruk og transport

Her omtales en rekke tiltak det synes å være (og har vært) bred faglig enighet om.  For å bidra til det grønne skiftet og oppnå en mer bærekraftig areal- og transportutvikling vil regjeringen satse på tre tiltak som stemmer godt overens med gjengs faglig oppfatning om hva som bør styre byutviklingen i de største byregionene:

  • En styrket knutepunktutvikling
  • Mer boligbygging i pressområdene
  • Mer vekt på regionale utfordringer og løsninger

Punktet om byvekstavtaler (Samordna bymiljø- og byutviklingsavtalar for de fire største byene, side 74) er (for meg) et nytt begrep og tiltak som skal styrke utvikling av knutepunkt og sikre samordning i planlegging og gjennomføring av statlige, regionale og kommunale samferdselstiltak.  Med erfaringer fra byvekstavtaler med disse fire byene kan ytterligere 9 byområder inngå slike avtaler. Dette tiltaket er fulgt opp med egne midler i årene fram til 2020.

Bustadbygging i pressområda er drøftet i kapittel 4.2.  Det vises til en strategi av 2015 for boligmarkedet, innføring av tidsfrister for behandling av innsigelser i kommuner og fylkeskommuner, om forenklinger i plan- og bygningsloven og i forskrifter (jfr. bl.a. TEK 17), beskatning av sekundærbolig mm.

Kapittel 5 Byar og tettstader der det er godt å bu og leve

Meldingen konsentrerer seg her om tre innsatsområder;

  • Kvalitet i dei bygde omgjevnadene
  • Levande sentrum
  • Inkludering og likeverdige levekår

Under det første punktet inngår bl.a. styrking av arbeid med klimatilpasning. Ved hjelp av statlige planretningslinjer, som er under utarbeidelse, skal kommunenes og fylkes-kommunenes arbeid via plan- og bygningsloven styrkes på dette feltet. Det vises også til et nasjonalt nettverk av 11 byer som driftes av Miljødirektoratet – www.klimatilpasning.no .

I avsnitt om Kvalitet i arkitekturen og attraktive byrom vises til et fellesdokument fra 2009 for 13 departement, arkitektur.nå – norsk arkitekturpolitikk, der et av målene er å stimulere til utvikling av lokal arkitekturpolitikk. Andre tiltak er Forum for stedsutvikling, Byggeskikknøkkelen, årlig utdeling av Attraktiv by-prisen, utgivelse (2016) av en idehåndbok for byrom og byroms-nettverk, og et nyopprettet Grønn byutvikling – dialogforum for de største byene, Riksantikvarens bystrategi 2017-2020 (utgis våren 2017).

For å utvikle Levande sentrum viser meldingen til behovet for en god miks av boliger, handel og service, kulturtilbud og arbeidsplasser samt gode og varierte møteplasser.  Dette må skapes via helhetlige sentrumsplaner med langsiktige mål og strategier for arbeidet. En slik plan bør/kan inngå som en kommundelplan. Forpliktende avtaler mellom kommune, private aktører og innbyggere anføres som et viktig/nyttig tiltak.

Områdesatsinger og boligsosialt arbeid anføres som erfaringsmessig gode virkemidler i arbeidet med inkludering og utvikling av likeverdige levekår i utsatte byområder.

Kapittel 7 om Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling

For å styrke planleggingen i kommuner og regionene foreslår regjeringen syv satsingsområder som i stor grad er en videreutvikling av tidligere regjeringers arbeid og politikk:

  • Harmonisering av og samordning av plan- og bygningslover og tilgrensende sektorlover
  • Styrke samfunnsplanleggingen i kommunene
  • Styrke medvirkning fra folk flest
  • Styrking av samordning av planprosesser, tidlig dialog      
  • Forlenge samordning av statlige innsigelser (motsegner)
  • Tilgjengeliggjøre statistikk om arealutvikling i kommuner og fylker ved å lansere «arealprofiler»
  • Videreføre arbeidet med digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksprosesser     

På detalj-/områdenivå fremhever meldingen hvordan områdesatsinger der samspill mellom brukere/publikum og lokale myndigheter har gitt gode resultater i lokalsamfunnsutvikling. Erfaringer fra slike innovative arbeidsformer skal gi innspill til en ny statlig politikk for bruk av områdesatsinger, både ved videreføring der slikt arbeid allerede er i gang, og ved å satse på nye kommuner og lokalsamfunn.

Et spørsmål og tema meldingen tar opp er hvordan effekten av de ulike tiltakene kan/skal måles på kort og lang sikt. Hvert fjerde år utarbeider regjeringen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. I fylkeskommunenes og kommunenes rapportering til regjeringen skal det legges vekt på planlegging under tre hovedoverskrifter:

  • Gode og effektive planprosesser
  • Berekraftig areal- og samfunnsutvikling
  • Attraktive og klimavennlige by- og tettstadsområde

Det virker fristende å etterlyse en drøfting av et sett felles indikatorer for denne rapporteringen – ikke et system med millimeter-presisjon, men gjerne en kombinasjon av konkrete størrelser og skjønnsmessige faglige vurderinger.

Inge Willumsen er medlem av fagnettverket BULL.

Dette innlegget ble publisert i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Byomforming-transformasjon, Debatt, Handel, Institusjonelle forhold, Kulturminner og byforming, Lokalsamfunnsutvikling, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Regional planlegging, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling, Uncategorized, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag