Hvordan vil partiene skape levende sentra i byer og tettsteder?

Ledige lokaler med papir på butikkvinduer og sentrumsområder i byer og tettsteder tomme for folk – dette er et trist bilde som oppleves for mange steder i Norge.  Samtidig tvinger krav til klimagass-reduksjon og mindre bilbruk fram en utvikling der boliger, butikker og fellesfunksjoner samles.  Det finnes en løsning: Satsing på å utvikle etablerte sentra og knutepunkter langs kollektivruter.  En slik satsing tjener flere formål:

  • Det skaper mer levende og attraktive sentra og styrker dermed lokalsamfunn og lokal identitet.
  • Det utnytter eksisterende anlegg og begrenser dermed sløsende areal- og ressursbruk.
  • Det muliggjør transportalternativer som reduserer bilbruk og dermed forurensning og klimagassutslipp.

Praktisk politikk må legge rammer for gode bymessige kvaliteter i tettsteder, bysentra og knutepunkter

Kommunale planer må gi fullverdige funksjonelle bysentra, knutepunkter og tettsteder.

Det betyr at boliger, arbeidsplasser, handel og serviceinstitusjoner bør bygges ut med høyere tetthet og i nærheten av kollektivknutepunktene, slik at ulike funksjoner er tilgjengelige for flest mulig i gang- og sykkelavstand, med bane og buss.  Dette gir viktige gevinster i form av tidsbesparelse i hverdagen og økt livskvalitet for innbyggerne. Et mer bærekraftig samfunn forutsetter at det brukes mindre energi og skapes mindre forurensning, noe som innebærer en betydelig redusert daglig bruk av privatbil.  En aktuell og viktig kvalitet i bymessig utvikling er at gående og syklende skal ha prioritet i sentrale fellesarealer.

I knutepunkter, tettsteder og bysentra må funksjoner på gateplan tilføre kvalitet, aktivitet og opplevelse til byrom og møteplasser – disse skal i seg selv skal ha høy standard.  Fortetting og videreutvikling av eksisterende bysentrum og lokalsentra begrenser sløsende ressursbruk, styrker lokal identitet, gir levende og attraktive sentra og bidrar til å videreutvikle gode lokalsamfunn.

 Hva vil partiene gjøre for å styrke bysentrum og lokale sentra som møtested og oppnå gode bymessige kvaliteter i tettsteder, bysentra og kollektivknutepunkter?

Detaljhandel og fellesfunksjoner i eksisterende by- og tettstedssentra må styrkes – unngå etablering av detaljhandelssentra utenfor byer og tettsteder

Kontrasten mellom statlige miljømål og praksis er tydelig når detaljhandelen tillates å etablere seg i kjøpesentra utenfor eksisterende by- og tettstedssentra – ofte langs overordnet riksvegnett. Eksempler er Liertoppen vest for Oslo og Sørlandssenteret utenfor Kristiansand. Samtidig blir fellesfunksjoner – post, politi, offentlige kontorer – også flyttet. Dette medfører at vitalitet, mangfold og særpreg reduseres i de eksisterende by- og tettstedssentrene. Større deler av befolkningen gjøres dermed avhengig av å bruke privatbil for daglige gjøremål, samtidig som de som ikke disponerer bil får et dårligere service- og handelstilbud.

De etablerte sentrene i norske kommuner representerer økonomiske, fysiske, kulturelle og identitetsmessige verdier. Det er her man kan “lese” felles historie i bygninger og plasser.  Torg og plasser som samlingspunkter skaper grobunn for fellesskapet, og attraktive sentre bidrar med konkurransekraft for lokalsamfunnet.

Dersom staten skal ha en troverdig miljøpolitikk, må nye kjøpesentra utenfor byene forhindres. Her trenger kommunene forbedret lovverk samt bistand fra fylkeskommuner og stat for å kunne stå imot og lede aktuelle utbyggingsinteresser inn i samarbeid om utbyggingsplaner som er mer i tråd med nasjonale mål for byutvikling, arealbruk og miljø. Et effektivt virkemiddel vil være en restriktiv regional parkeringspolitikk. Hvorfor skal det være gratis å kople enorme trafikkskapende parkeringsanlegg til vegnettet, mens det koster å kople et enkelt hus til vann- og avløpsanlegg?

Hvordan vil partiene unngå ytterligere spredning av byfunksjonene og forhindre nye etableringer av eksterne kjøpesentre og utvidelser av de eksisterende? Hvordan vil partiene stoppe strømmen av dispensasjoner fra dagens bestemmelser?

Offentlige bygg og tjenester må knyttes til gode bysentre og kollektivtransport

En bærekraftig utvikling av samfunnet forutsetter at offentlig virksomhet lokaliseres til eksisterende sentra, i nært samspill med andre funksjoner og samordnet med kollektivtransportens infrastruktur. Det hjelper lite å bygge ut kollektivtjenester inn mot sentrum, dersom viktige institusjoner og tjenester samtidig flyttes ut av byene. Flere høyskoler er de siste tiårene lagt utenfor byene, ofte midt mellom sentre slik som Høgskolen i Vestfold mellom Tønsberg og Horten. Et annet aktuelt eksempel er lokaliseringen av nye sykehus, på store tomter med store parkeringsanlegg langt utenfor bysentrene, tilgjengelige i hovedsak med privatbil som i Kirkenes og Sarpsborg.  Utbyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim viser hvordan dette kan løses på en bedre måte, til fagmiljøenes, befolkningens og byenes beste. Nytt sykehus på Brakerøya nær Drammen og ved jernbanen er en bedre lokalisering enn de øvrige alternativene som er vurdert.

I mange byer legges nye fylkesadministrative bygg, politihus, tinghus, helsebygg og videregående skoler utenfor byer og tettsteder, der det disponeres ledige tomter til lav pris. Gjennom en slik lokalisering motarbeider det offentlige sin egen vedtatte miljøpolitikk. Isolert sett kan dette gi besparelser for en sektor eller en utbygger på kort sikt, men det bryter med viktige vedtatte prinsipper for en sammenhengende miljøbevisst politikk for å utvikle samfunnet.

Det må også forventes en helhetlig tenkning når statlig og annen offentlig virksomhet skal avvikles eller endre funksjon. Som del av beslutningsgrunnlaget, både ved fraflytting av private og offentlige større bygg og bygging av nye, må det gjøres rede for et miljøregnskap. Det må vises til hvordan eksisterende bygg kan fornyes før de vedtas fraflyttet, eventuelt hvilken ny bruk slike bygninger skal få. Det er ikke miljøpolitisk akseptabelt at en fortsatt bruk av bygninger utelates fra beslutningsgrunnlaget for nye prosjekter, slik staten har praktisert eksempelvis ved flytting av kulturinstitusjoner i Oslo eller ved nedlegging av sykehus flere steder. Både ved lokalisering og nybygging må staten forventes å gå foran med et godt eksempel, og må instruere sine virksomheter om dette.

Hva vil partiene gjøre for å styre lokaliseringen av statens og fylkenes offentlige institusjoner til bysentre og levende byområder med god kollektiv transportbetjening?

Dette er notat 1 fra BULLs Faggruppe Sentrum til de politiske partiene og deres programarbeid. Notatet er ett av tre notater som er vedlagt BULLs invitasjon av 10. februar til tre debattmøter i august 2017 til de politiske partiene.  Notat 2 og 3 omhandler henholdsvis Areal- og transportplanlegging og Bolig- og områdeutvikling. 

 Kontaktpersoner i BULL: Peter Butenschøn (peter@butenschon.no) og Susan Brockett (brockett@online.no)

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Byomforming-transformasjon, Debatt, Handel, Institusjonelle forhold, Lokalsamfunnsutvikling, Nasjonal bypolitikk, Sentrumsutvikling, Uncategorized, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag