Kan byutviklingen på Nord-Jæren bli bærekraftig?

Kan Sandnes og Stavanger fortettes for å unngå byspredning? Kan ny byvekst baseres på et mer høyverdig bussnett og bybane?

Byutviklingen har problemer

Utbyggingen i Stavanger-Sandnes-området har i 50 år vært bilbasert, med spredte boligområder, Universitet og næringsetablering på jomfruelig mark på Ullandhaug og Forus. De historiske bysentrene møter konkurranse fra kjøpesentre på Forus og store bydelssentre. Bilandelen av daglige reiser er blant de høyeste i landet, og bybussene sliter med bilkøer og lav pålitelighet.

Men flere tiltak de siste årene går i riktig retning

Jærbanen med to spor er en viktig akse for regional utvikling. I begge byer skjer stasjonsnær by- og sentrumsutvikling. Bybussen er på vei til å få bedre plass i byens transportnett.  Egne traséer og økte frekvenser gir et busstilbud med bedre fremkommelighet og punktlighet. Stavanger sentrum utvikler seg stadig: Et sterkt gågatenett, blå promenade, nye kulturtilbud og aktive butikker. Tung gjennomgangstrafikk ledes utenom. Urban sjøfront har gitt 2000 sentrumsnære boliger, kontorarbeidsplasser, kulturhus med scene for ung kunst og bydelsparker. Sandnes sentrum preges av sterk byutvikling på tidligere havne- og industriarealer nær Jærbanen og sjøen. Ny bydannelse i Jåttåvågen har bydelssenter, nytt stadion, kontorarbeidsplasser og over 1000 boliger i gangavstand til nytt togstopp.

Kan bilbyen endres?

Å endre en spredtbygd bilby til en urban og miljøvennlig buss/baneby er krevende. Men når klimaproblemene er velkjente og vi vet at dyrkingsjord er en begrenset og livsviktig ressurs, må det være mulig å fastlegge politiske mål og faglige retningslinjer for en snuoperasjon. Særlig her med vekstkraft til stede, er det mange muligheter. Skal et byområde endres, må politikere, næringsliv og brukere ha klare felles mål. Hva må gjøres? Se kart over tettstedet Stavanger – Sandnes.

Forslag til tre hovedgrep for Stavanger – Sandnes

1. Byspredningen stoppes gjennom byomforming og fortetting

Ny utbygging må konsentreres i bybåndet Stavanger-Sandnes. Byplaner må vektlegge fortetting og omforming i eksisterende bysoner, høy utnytting og grønne lunger. Variasjon og høy kvalitet i bebyggelsen kreves. Grønnstruktur, parker, sjøfront, kulturminner og fysiske kvaliteter må sikres. Byområdet har sjønære arealer av stor verdi for byutviklingen, eksempelvis Paradis og Lura. Utbygging i Sandnes Øst må utsettes, da den vil gi mer byspredning. Viktige reisemål i byområdet må få et høyverdig kollektivsystem. «Veksten av persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange», sa Stortingets klimaforlik juni 2012. Miljøvennlig transport må nå alltid prioriteres. Kommuner, fylkeskommunen og staten må gjøre det enkelt, raskt og bekvemt å reise kollektivt, gå og sykle. Nytenkning for kollektivsystemet må til, og sykkelveiene er viktige i et byområde med flatt landskap og mildt klima.

2. Forus transformeres og universitetsområdet urbaniseres

Forus næringsområde har 45 000 arbeidsplasser og omsetter for 5,2 mrd kr, mer enn Stavanger og Sandnes sentrum i alt. Utbyggingsformen er arealkrevende og uten bykvaliteter. Storbyen Stavanger-Sandnes blir ikke en miljøby uten fundamentale endringer av Forus, som har gode muligheter med sine arealressurser og sentral lokalisering i regionen. To grep må til:

  • En områdeplan som sikrer flere funksjoner og bykvaliteter på Forus
  • Et samarbeid om byplan og byforming mellom kommunene, grunneiere og næringsliv.

Arbeidet med bymessig utvikling er i gang. Gjeldende reguleringsplan åpner for å tredoble etasjearealet. Ny infrastruktur og ny transportform må til. Se Forusvisjonen – en visjon som blir viktig i kommunenes arbeid med områdeplan for Forus. I Universitetsområdet er urbaniseringen i gang. Universitetet har vel 10 000 studenter og 1300 ansatte. I tillegg har området flere hundre studentboliger og 2000 arbeidsplasser innen forvaltning, forskning og innovasjon. Området har byens lengste bussgate fra 1995, og en høy andel bussbrukere, men har svak kontakt med dagens bussvei-konsept.

 3. Byen bygges omkring sterke kollektivakser

Det er over 30 år siden byforskere pekte på at en god by for kollektivtransport må organiseres som «perler på en snor». En miljøby må ha gode byrom, trygge gågater til stasjoner og holdeplasser, korte avstander og et mangfoldig tilbud. Storbyområdets plan for bybane ble skrinlagt. Med knapt flertall vedtok fylkestinget i stedet å anlegge bussvei med mulighet for senere å legge skinnegang for bane.  Mye må på plass:

  • Bussveiene må samvirke med Jærbanen med lette overganger
  • Bussens hovedtraséer må ligge like fast som en bybane og være reservert for busser
  • Hovedtraséene må fange opp viktige reisemål og nye byggeområder
  • Bussene må ha hyppige avganger.

Et buss-system bygget på slike prinsipper, vil gi en «baneeffekt». Byen vil gradvis kunne bygge opp et kollektivbasert utbyggingsmønster som gjør det lett for folk å la bilen stå. Universitetet og næringsområdene på Forus Vest mangler tilknytning til den nord-sørgående hovedtrasé mellom Stavanger og Sandnes sentrum. Konseptet må suppleres med en busstrasé vest for høydedragene Ullandhaug og Jåttånuten. Deler av denne bussveien er allerede bygget. Egen bussgate på Ullandhaug er nevnt. På Forus ligger ny bussgate med bro over motorveien og busstrasé nordover mot Ullandhaug og sørover mot Lura. En slik bussgate vil betjene over 30 000 arbeidsplasser, 10 000 studieplassene på Universitetet, flere store boligområder, foruten sykehuset med sine tusenvis av daglige pasienter, ansatte og besøkende.   Se skissen til ny hovedstruktur for kollektivsystem 2022.

Er en slik byforvandling mulig?

Hvor skulle det ellers være mulig? Stavanger og Sandnes er kjent for et dynamisk næringsliv, sterk offentlig forvaltning og bred plankompetanse. Disse kreftene vil kunne utvikle denne byen til et av landets mest klimavennlige og bærekraftige byområder. Men politisk vilje og faglig engasjement kreves for å satse framsynt.

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Artikler, Blogg, Byomforming-transformasjon, Miljøvennlig transport, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling, Stavanger-Sandnes, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Kan byutviklingen på Nord-Jæren bli bærekraftig?

  1. Kjell Spigseth sier:

    Opplysning:
    Artikkelen stod i Stavanger Aftenblad 19. mars 2015 og er gjengitt på SAs nettside med flere illustrasjoner.
    Kjell Spigseth

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag