Kan Nord-Jæren bli klok av skade?

Tidligere publisert i Stavanger Aftenblad 21. februar 2017.

Store tapsprosjekter

Aftenbladet har avdekket hvorledes det er sølt bort 250 millioner kroner på å bygge en «ny by» på Dale – før det hele etter 16 års arbeid falt i fisk. I debatten som har fulgt er andre eksempler trukket fram. Et av dem er Bybanen / Bussveien, 16 år har gått og enda er det uklart når en løsning er på plass. Hva prosessen har kostet har knapt noen oversikt over. Et annet er Hermetikken, kjøpt for 71 millioner, påkostet 20 millioner så solgt for 61 millioner, med en lukrativ byggetomt på kjøpet. Den er alene taksert til 20 millioner. Oppsummert tap blir da 50 millioner kroner.

Hva har vi lært? Svært lite! Stavanger Universitetssjukehus (SUS) skal flyttes til Ullandhaug, perifert i forhold til alle eksisterende og planlagte kollektivtilbud.

 

Utvidelse av motorveien?

Det tukles nå med planer om to nye felt på E39 til en kostnad på 1,5 milliarder! Et meget dyrt og særdeles smertefullt prosjekt.

Det krever en tøff vegutvidelse gjennom boligbebyggelsen på Auglend, ny tunell under Auglendshøyden og store inngrep i Sørmarka. Ekspress busser (X-busser) vil få bedre framkommelighet, men tilknytningen til SUS blir vanskelig, og løsningen gir ikke noe tilbud til resten av Ullandhaugmiljøet. Kollektivfeltene langs E39 skal være åpne for tungtransport!

Kan entusiasmen for denne løsningen bero på at det da åpnes for å utvide E39 til 6 felt, finansiert med kollektivmidler?

 

Finnes det alternativer?

Visjonen om en bybane på Nord Jæren kollapset mellom annet fordi alternativer ikke var tilstrekkelig utredet – en særdeles viktig lærdom. Alternativer må bringes inn fra starten, om ikke kan de dukke opp senere i prosessen og velte det hele, ofte med store tap av tid og ressurser.

Hovedargumentet for å legge nye SUS til Ullandhaug er de synergiprosesser nærhet til Universitetet i Stavanger (UiS) og eksisterende forskningsmiljøer kan åpne for. Dette resonnementet må i samme grad gjelde høyteknologiske miljøer på Forus. Avstanden dit er knapt større enn mellom SUS og nordre del av UiS.

På Ullandhaug ble det tidlig lagt inn en gjennomgående kollektivgate som et sentralt, samlende element. Nye SUS vil forlenge denne mot Grannes. Gjennom Forus Nord er en tilsvarende kollektivgate ferdig opparbeidet fram til og med undergang under Solasplitten. Tanken på å binde disse sammen er ikke ny, men etter at SUS nå legges til Ullandhaug, er forbindelsen mer aktuell enn noen sinne.

Det dreier seg om å knytte sammen Universitetet i Stavanger, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, IRIS – International Research Institute of Stavanger (tidligere Rogalandsforskning), Innovasjonspark Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus og Forusmiljøet – i sum mer enn 60 000 arbeidsplasser. Avstanden mellom disse miljøene vil krympe. De reisende kan få et høyfrekvent busstilbud hele døgnet.

I tillegg til ordinær bussbetjening vil mange X-busser naturlig benytte denne vestre traséen og slik stimulere hele Ullandhaugmiljøet. Mange innbyggere i Stavanger og Sandnes vil dra nytte av dette.

 

Føre var

En slik vestre kollektivakse drar full nytte av allerede utførte anlegg. Gjennomføring betinger minimale eiendomsinngrep og ingen sanering. Den beslaglegger ikke friområder, og i forhold til landbruk er den på strekningen Forus Nord – Grannes, lik konseptet basert på kollektivfelt langs E39. Med hensyn til kostnader vil en kollektivgate mellom Nye SUS og Forus Nord koste kanskje mindre enn en tredel av å anlegge to nye felt langs E39.

Står vi her i fare for å skusle bort i størrelsesorden 1 milliard? I så fall ”blekner” eventyret Dale. Vår oppfordring til administrasjon og politikere er: Vær føre var, utred alternativer før beslutninger fattes.

Stavanger 15.02.2017. Byutviklingens lange linjer, BULL avd Stavanger.

 

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Byomforming-transformasjon, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Miljøvennlig transport, Regional planlegging, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Stavanger-Sandnes, Uncategorized, Vei- og veitrafikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Kan Nord-Jæren bli klok av skade?

  1. Kjell Spigseth sier:

    Utvidelsen av E39 mellom Sandnes og Stavanger med to såkalte “kollektivfelt” finansiert med kollektivmidler er et stort narrespill. Lokale kollektivakser bør ligge sentralt i forhold til bebyggelse og reisemål og hører ikke hjemme langs en motorveg.
    Det er på høy tid at det politiske miljøet i Rogaland reagerer og tar dette opp med samferdselsministeren – aller helst i form av en interpellasjon i Stortinget. Den påtenkte utvidelsen av E39 står i sterk motstrid til nasjonal politikk om at all trafikkvekst skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Her legges det til rette for økt vegkapasitet – noe alle vet vil føre til mer biltransport.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag