Ny hovedstadsregion – nå eller aldri?

Innlegget er tidligere publisert i Budstikka oktober 2016.

Stortinget ønsker en ny regional inndeling i landet og regjeringen ser for seg bare 10 regioner som erstatter 18 fylkeskommuner.

Debatten om regionreformen har kommet godt i gang i Oslo-området. Frontene er klare og tydelige. Fylkeskommunen og kommunene rundt Oslo vil ha med Oslo i en ny regiondannelse. Men Oslo vil ikke.

Dette er flott. Oslo inntar en klok forhandlingsposisjon overfor staten. Som pekt på i et tidligere innlegg er det nok her nøkkelen vil ligge. For hva kan nabokommunene tilby Oslo? Tilnærmet ingen ting! Hva kan staten tilby? Forhåpentligvis ganske mye – både til Oslo og til de nabokommuner som inngår i en funksjonsdyktig hovedstadsregion. Det er Stortingets ansvar å sørge for at landets hovedstadsområde fungerer godt både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

I mange år har fylkesinndelingen for Oslo og Akershus hindret utviklingen av en mer funksjonsdyktig region. Etter 40 år med mange forsøk på å lande en god regional organisering i hovedstadsområdet har dette enda ikke lykkes.

Hvorfor har det gått galt?

En sammenslåing av Oslo og Akershus gir en maktkonsentrasjon som skremmer distrikt-Norge. Samtidig har Oslo ønsket å være seg selv nok. Men det har også ligget en kommunal redsel for og motstand mot et «overkommune» spøkelse. Oslo har således ikke vært alene om å kvie seg for å miste noe av sin selvstendighet til et regionalt organ. Direkte valg til et slikt organ har også bidratt til frykt for reduksjon av lokalpolitisk innflytelse på overordnede beslutninger.

Hva er utfordringen?

Denne gangen bør man stikke fingeren i jorden som det heter. Det må lages en regional løsning som opprettholder Oslo kommunes dominerende innflytelse. Selvsagt må Oslo ha en sterkere posisjon i den nye regionen enn f.eks. Asker eller Nittedal.

Samtidig må løsningen gi Oslo og nabokommunene i felleskap sterkere og flere virkemidler i den regionale styringen. Dette er gulroten som bare staten kan gi. La regionen få direkte innflytelse på statlige disposisjoner innenfor veg og jernbane. La det regionale organet kun befatte seg med de forhold som har betydning for funksjonsdyktigheten, det vil si regional planlegging, utbyggingspolitikk, samferdsel og samordning av areal og transport. Dette gir minst «støy». Debatten om hvor man skal plassere ansvar for videregående skoler er et sidespor som har lite å gjøre med løsning av regionens utfordringer.

Størrelsen er viktig

Den nye regionens størrelse må ikke virker skremmende på distrikts-Norge. Reduser antall Akershus-kommuner som skal inn i den nye regionen. La størrelsen på regionen gjenspeile de reelle utfordringer for hovedstadsområdet.

Start med en snever løsning som ikke er utfordrende for deler av Stortinget og som senere kan utvides etter behov. Asker, Bærum, Oppegård og Skedsmo m.fl. er en del av det sentrale Oslo-området. Mer perifere kommuner som Vestby, Ås og Aurskog Høland kan innlemmes i Østfold mens Hurdal, Eidsvoll og Nes kan gå til Hedmark og eller Oppland.

Politisk styring

Hvordan skal regionen styres? Demp frykten for «Overkommune- spøkelset»! Direkte valg til fylkestingene i 1976 innebar at en gikk vekk fra indirekte representasjon med ordførere på tinget til valgte representanter. Med all respekt for fylkespolitikere så er det ikke til å komme bort fra at det innenfor de enkelte partier utvikler seg et A-lag og et B-lag. A-laget ender i kommunestyret mens B-laget sitter på fylkestinget. Valgordningen har svekket fylkeskommunens legitimitet.

Det bør derfor vurderes om indirekte representasjon fra kommunene kan være løsningen for styring av den nye regionkommunen. Det vil ikke være fullt så truende for kommunene å gi makt til et regionalt organ når beslutninger i regionkommunen kan baseres på tung lokalpolitisk forankring i A-laget, det vil si ordførere og andre sentrale politikere fra kommunestyrene.

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Boligpolitikk, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Lokalsamfunnsutvikling, Nasjonal bypolitikk, Oslo, Regional planlegging, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag