Obos fronter dårlig boligkvalitet

I siste OBOS-bladet (2/2016) skryter prosjektutvikler Hans Dahl i OBOS uhemmet og uten forbehold av at boligbyggelaget nå kan bygge 2-rommere på 35 m2. Boligen er myntet på førstegangsetablerere, men det er ikke en midlertidig bolig for studenter eller andre med midlertidig boligbehov. Boligen vil bli et tilbud for vanlige folk med svak økonomi. Dårlig råd, dårlig bolig.

Med dette er minstestandarden for en vanlig bolig er redusert med 20 m2 på 20 år. Fram til midten av 1990-tallet var Husbankens minimumskrav til en bolig 55 m2. Både myndigheter og fagfolk var enige om at man måtte ha et slikt areal for å få en god nok planløsning. Det var også lenge myndighetenes målsetting at en husstand skulle greie boutgiftene med 20 prosent av en industriarbeiders inntekt. I samme artikkel roser kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner OBOS for slik «nytenkning».

OBOS sammenligner ikke boligen på 35 m2 med tidligere minstemål, men priser seg lykkelige for at de slipper å bygge så stort som 41 m2. I OBOS sin leilighet må du gå inn i stuen for å komme over på andre siden av dobbeltsengen og stue og kjøkken er ett rom på bare 14 m2. Så dårlige planer ble ikke engang bygget av kommunen i mellomkrigstiden, med den økonomien man hadde da, eller for den saks skyld etter annen verdenskrig med de utfordringene man sto overfor da, med mangel på både boliger og ressurser.

At OBOS tilpasser seg markedet og bygger boliger som selger kan vanskelig kritiseres. Det verste er at OBOS markedsfører dette som gode boliger og at de ikke drøfter hva som har gjort at nivået nå er blitt så lavt. De høye boligprisene skyldes først og fremst at mange i dag har svært god råd, slik at de med lavere inntekter faller utenfor. De økonomiske rammebetingelsene er også endret, med høye tomtekostnader, merverdiavgift (som tidligere ble kompensert med arealtilskudd) og høyere teknisk standard.

I den offentlige debatten har OBOS stort sett tid stille om slike forhold og i stedet konsentrert seg om å angripe TEK-10 og myndighetenes krav til god boligplanlegging, inklusive universell utforming (UU). Hva burde OBOS så gjøre? De skulle selvfølgelig presentere den samme planen og tydelig si at «så dårlig er vi presset til å bygge – nå må myndighetene gripe inn og bedre rammebetingelsene slik at vi igjen kan bygge boliger med en forsvarlig standard».

Inntil da bør OBOS avstå fra slik boligbygging og konsentrere seg om det som tross alt vil stå seg, også i framtiden.

Dette innlegget ble publisert i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Institusjonelle forhold, Nasjonal bypolitikk, Oslo, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag