Spørsmål til partiene om utvikling av bysentrum og lokalsentre

Til BULLs valgmøte 1. Eldorado Bokhandel, Oslo, tirsdag 22. august, kl 1700 – 1930

Ledige lokaler med papir på butikkvinduer og sentrumsområder tomme for folk – dette er et trist bilde som oppleves altfor mange steder i Norge.  De etablerte sentrene i norske kommuner representerer økonomiske, fysiske, kulturelle og identitetsmessige verdier. Det er her man kan «lese» felles historie i bygninger og plasser.  Samtidig tvinger krav til klimagass-reduksjon og mindre bilbruk fram en utvikling der funksjoner samles.  Det betyr at boliger, arbeidsplasser, handel og serviceinstitusjoner bør bygges ut med høyere tetthet og i nærheten av kollektivknutepunktene eller som støtte til eksisterende sentra.  En slik byplanlegging gir også viktige gevinster i form av tidsbesparelse i hverdagen og økt livskvalitet for innbyggerne.

Regjeringen understreker i Meld. St. 18 (2016-2017):

«Difor er det viktig med samla regionale planar for lokalisering av handel i eit større område for å avgrense omfanget av bilbaserte kjøpesenter utanfor sentrumsområda, i tråd med rikspolitisk føresegn om kjøpesenter og statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging … Det vil gje kommunane og næringslivet i området føreseielege rammer for å utvikle og investere i sentrum

Meldingen med innkomne merknader ble behandlet av Stortinget i juni 2017.

Kontrasten mellom statlige miljømål og praksis blir tydelig når detaljhandelen, blant annet gjennom dispensasjoner i departementet, tillates å etablere seg i kjøpesentra utenfor eksisterende by- og tettstedssentra, og fellesfunksjoner flyttes med. I mange byer legges nye statlige og fylkesadministrative bygg (politihus, tinghus, helsebygg og videregående skoler) utenfor byer og tettsteder, samtidig som fraflyttete bygninger blir stående ubrukt.

Dersom staten skal ha en troverdig miljøpolitikk, og sentrene skal være levende og attraktive, må dette forhindres. Her trenger kommunene forbedret lovverk samt bistand fra staten for å kunne lede utbyggingsinteresser inn i samarbeid om utbygging som er mer i tråd med nasjonale mål for byutvikling, arealbruk og miljø. Hvorfor skal det være gratis å kople enorme trafikkskapende parkeringsanlegg (for eksempel ved kjøpesentre) til det felles vegnettet, mens det koster mye å kople et enkelt bygg til felles vann- og avløpsanlegg?

Spørsmål 1: Hvilke statlige tiltak og virkemidler vil ditt parti bruke for å styrke tettsteder, bysentra og kollektivknutepunkter?

Det er ikke nok å si at fungerende tettsteder og knutepunkter med høy kvalitet og gode byrom er ønskelig.  Viktigere er det å ha en politikk som vil fremme positiv utvikling, og demme opp for uønsket utvikling.  Her trenger kommunene støtte og samhandling fra statlig hold.

Spørsmål 2: Hva vil ditt parti gjøre for å styre lokalisering av statens og fylkenes offentlige virksomheter til levende bysentra med god kollektiv transportbetjening?

Planlegging og utvikling av sentra og knutepunkter er et kommunalt ansvar, men statens egne handlinger og prioriteringer som aktør, byggherre og grunneier kan enten styrke eller svekke lokale bestrebelser til å skape gode sentra.

Les mer om sentrumsutvikling på Bullby.net.

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Byomforming-transformasjon, Debatt, Handel, Institusjonelle forhold, Kulturminner og byforming, Lokalsamfunnsutvikling, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Regional planlegging, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag