Statoilbygg på Fornebu – aldeles ikke flott

Av Kjell Spigseth, sivilarkitekt MNAL. Innlegget er tidligere publisert i Aftenposten, oktober 2013.

Var det kanskje slik det gikk for seg i eventyrbygden Bærum: Trollfar (Statoil) delte ut uvanlig store Legoklosser til trollbarna (arkitektene) som ville bygge med enda større utkragninger enn trollbarna i Bjørvika, og attpåtil bygge i kryss. Det er stas blant noen arkitekter i dag å finne på uttrykk som ingen har funnet på før, bygge skjevt og rart og få folk til å si; Det er sannelig pussig at dette bygget kan stå. Trollmor (Bærum kommune) torde ikke rydde opp i de tverrlagte byggeklossene da tegningene kom inn, for trollfar var jo så overmåte oljerik, må vite.

Aften Aften hadde et tosiders oppslag om Statoils nybygg på Fornebu den 17. oktober. «Byens flotteste» kontorbygg, heter det i overskriften. Feil! Dette er nok heller et av de styggeste kontorbygg i Oslo.

Bygget er kanskje flott innvendig og med god utsikt til sjøen. Skulle bare mangle, når Statoil får bygge i strandsonen. Men eksteriøret; Monotone bygningskropper, 140 meter lange, er stablet over hverandre på kryss og tvers, stikkende 30 meter ut i den løse luft. Store og ødslige utearealer. Hvor finner du intime uterom eller noe som ligner urbane kvaliteter? Fjernvirkningen av Statoils nybygg er også avskrekkende. De gamle flyhangarene var snille i forhold til de bygningsformer og dimensjoner Statoil har innført på Fornebulandet, og som gir en uvirkelig kontrast i forhold til vanlige bygg.

Det er ikke enkelt å forme store bygningskomplekser på en god måte. De må brytes opp i mindre enheter, gis variasjoner og vise samspill mellom de enkelte delene og helheten som gir noe positivt tilbake til omgivelsene. Slik Henrik Poppe mestret i det store boligkomplekset på Sjølyststranda og som Nils Torp har klart i mange av sine store kontoranlegg i inn- og utland. Men ikke slik på Statoils kontorkompleks – her gjelder det tydeligvis å bygge stort og på en aparte måte ingen har gjort før. Påfunn og uvante montasjer kan billedkunstnere gjøre på Høstutstillingen, den demonteres hvert år. Men slik kan ikke arkitekter tillate seg! Bygget blir jo stående der med sin aggressive utforming i tiår etter tiår. Statoils bygg er utsikten for beboere på Fornebu og for oss som padler på fjorden eller går strandtur på Bygdøy. Og utsikten er i sannhet blitt forringet!

En god nyhet kom i samme utgave av Aften med artikkelen «Byreparatørene kommer». Oslo bys arkitekturpris for 2012 ble tildelt et leilighetsbygg i Parkveien, et vakkert bygg som også gir mye til gatemiljøet. Godt eksempel på en arkitektur som respekter helheten og folks omgivelser. Byggherren Infill AS og deres arkitekt har en filosofi om at byen skal repareres og bymiljøet videreutvikles gjennom nye prosjekter. En meget bra målsetting for byggherrer og arkitekter! Skal Infill reparere på Fornebu, etter Bærums klossete forsøk på å bli by og Statoiltrollets forsøk på å vise seg fram i sola, får de mange og store oppgaver framover.

Jeg håper Aftenpostens redaksjon vurderer sitt arkitektursyn nærmere. Det vil være en ulykke om våre byer i årene som kommer skal preges av den påfunn-arkitekturen som nå løftes fram i en del miljøer.

Oslo, 22. oktober 2012

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Byomforming-transformasjon, Kulturminner og byforming, Oslo, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag