Transportpolitikk med store ord og svakt faglig grunnlag

Det skjer for tiden mye i norsk samferdsel, og feltet får stor oppmerksomhet i media. Ikke minst takket være en samferdselsminister med stor virketrang og en finansminister med en større og åpnere pengebok enn noen før henne.

Samferdsel er også en av sektorene som har fått størst plass i de politiske partienes programmer for valgperioden 2018-21.

Mindre svada, mer fag?

Bull-medlem Arvid Strand er en av de ganske fåtallige fagfolk som analyserer de politiske dokumenter, planer og utredninger i norsk samferdsel og ytrer seg offentlig om det han finner. Tre innlegg fra hans side gir rikelig belegg for å be om mindre politisk svada og sterkere faglig grunnlag for de politiske beslutningene i sektoren.

Nyskapningen Barnas transportplan, som omtales i Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan 2018-29, må anses som et spill for galleriet. Mange fine ord, veldig lite konkret, som han skrev i Samferdsel 29.5.2017.

Mer konkret er regjeringens prioriteringer av prosjektene i Nasjonal transportplan. Strand påviser i Samferdsel 9.6.2017 at det har skjedd store endringer i prioriteringene fra transportetatenes innspill til Samferdselsdepartementets anbefalinger til Stortinget.

  • Det satses mer på offentlig-privat samarbeid.
  • Regjeringen er klar tilhenger av store vegprosjekter i byområder.
  • Regjeringen følger ikke opp tidligere signaler om å legge større vekt på samfunnsøkonomi ved prioritering mellom prosjekter.

Disse endringene fra fag til politikk er gjort uten klare begrunnelser – ubegrunnet maktbruk kaller Strand dette. Han etterlyser faglig konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring av omfanget og sammensetningen av transportplanens investeringsprogram. Da kan Stortinget kanskje finne at mange av de planlagte milliardene til veibygging vil gjøre mye større nytte på andre samfunnsområder.

Nye Veier AS er «et godordselskap etablert uten faglige utredninger» skriver Strand i Plan 5-2007, som utkom i sommer. Opposisjonens innvendinger om at målet om mer effektiv veibygging kan oppnås gjennom justeringer i det eksisterende plan- og utbyggingssystemet er ikke undersøkt. Og det er ikke sannsynliggjort at gevinstene en mener vil komme er nok til å forsvare etableringen av en helt ny organisasjon med kontorer rundt om i landet.

Hvordan få samferdselen til å bidra mer til nasjonale mål?

Også Gunnar Lind, direktør for Transportøkonomisk institutt, er i samme nummer av Plan, kritisk til de rekordstore budsjettene i Nasjonal transportplan 2018-2029. Han konstaterer der:

  • Tiltakene i ny NTP vil, samlet sett, ikke gi noe merkbart bidrag til de nasjonale klimamålene. For 1000 milliarder kroner får vi bare 0,4 prosent reduksjon av klimagassutslippene i 2030.
  • Transportetatenes utkast til den nye NTP hadde dårligere samfunnsøkonomiske lønnsomhet enn den forrige NTP-en. Gjennom regjeringens behandling ble lønnsomheten ytterligere svekket i forslaget til Stortinget.

Det er et stort behov for debatt om hvordan Samferdselssektoren skal styres slik at den bidrar langt bedre enn i dag til viktige, overordnede nasjonale og lokale mål.

 

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Debatt, Institusjonelle forhold, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Samferdselspolitikk, Uncategorized, Vei- og veitrafikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag