BullBy-møtet tirsdag 28.10. handler om gjennomføring av større byutviklingsprosjekter. Som et apropos til dette kan vi nevne at vårt medlem Peter Butenschøn hadde en kronikk i Klassekampen 15. oktober som har relevans for dette temaet. I artikkelen trekker han fram en del eksempler på større byutviklingsprosjekter: Regjeringskvartalet, Nationaltheatret, utbygging av Rikshospitalet og Stortings-garasjen. Dette er eksempler på prosjekter der ulike aktører har benyttet anledningen til å legge stadig nye ting inn i prosjekter som har vært litt for «løst» planlagt.
Bilde av oppslaget i Klassekampen 15.10.25
Det foreligger mange erfaringer og mye forskning om hvorfor store komplekse byggeprosjekter som oftest bryter med tidsplaner og budsjetter, skriver Butenschøn i artikkelen. Slike prosjekter er sårbare, og man undervurdere konsekvensene dersom noe går galt eller prosjektet utvides underveis. Når planene endres, forskyves alt, og økonomiske og tidsmessige konsekvenser blir enorme. De få prosjektene som gjennomføres innenfor fastlagte rammer (ifølge omfattende internasjonale studier rapportert i boken «How big things get done» av Oxford-professor Bent Flyvbjerg), har hatt en grundig planprosess og rask gjennomføring slik forutsatt: «Plan slow, act fast! ».
Artikkelen anbefales.
Lesere som har abonnement på Klassekampen kan finne artikkelen på side 18 i avisa 15.10.25 ved hjelp av denne lenken. Andre kan lese artikkelen Å benytte anledningen fra Klassekampen 15.10.25 uten avisas bilder via foregående lenke.
Takk til Petter om hvordan det går når folk langt borte fra drift og brukere tar beslutninger om kan gi dem et minnesmerke. Overskridelser som må tas fra et sted hvor pengebruken ikke er bundet opp. Det vil si fra drift innen undervisning, helse og sosialsektoren. Et dårligere samfunn for folk flest.
Eventuelle fiender må gni seg i hendene når departementene konsentreres til et bygg, slik at det holder med en bombe. For de som skal til sykehus en merbelastninger som ikke tas med i vurderingene til «de høye herrer», ofte ikke underlagt annen enn egenkontroll. Løsningen er å endre foretak til forvaltning underlagt folkelig(demokratisk) kontroll nedenfra. Avgjørelser bør delegeres ned til de som arbeider på det aktuelle feltet. Deretter kan stillinger for sjefer og mellomledere inndras. Da blir det færre ledd, effektivitet, mer kompetanseoppbygging, medbestemmelse, likeverd, selvbestemmelse, mindre sykefravær, mindre avhengighet av telenettet og mindre tids- og ressurskrevende administrasjon . Det motsatte av dagens økende sentraliserte styring.
Bl.a. i sykehussektoren er det felles budsjett for nybygging og drift. Dermed må det skjæres ned på driften når det blir overskridelse i byggevirksomheten.