The establishment rystes i grunnvollene

Bompengeopprøret er over oss, konkret og målbart først i Bergen, senere i Oslo og ifølge dagens Aftenblad (20.06.) nå også klart synlig i Stavanger, hvor jo det hele startet. Landets kanskje lengst levende høyrebastion vakler, de rødgrønne kan ta stafettpinnen. Men vi observerer varierende holdninger, fra absolutt nei til bompenger, til full aksept og innenfor dette både ja og nei til rushtidsavgift, i tillegg dukker det opp detaljer, som snuing av bommen på Bybrua og flytting av en bom på E39. Noen mener vi her opplever et levende demokrati, andre at vi konfronteres med demokratiets bakside.

Bremsene må på

Bypakka som våre politikere og vegmyndigheter la all verdens arbeid i, vil flere folkevalgte ikke lenger kjennes ved. Byvekstavtalen vil i så fall rakne og Nord Jæren gå glipp av et tosifret milliardbeløp, øremerket en miljødreining i trafikkbildet. Og dette finner sted mindre enn ett år etter at Stavanger vedtok en miljøplan med et ambisiøst krav om 80% reduksjon i klimagassutslipp, innen 2030, ca 10 år fram i tid. Sett i forhold til at utslippene de foregående 10 år, har økt jamt og trutt, må “bremsene” øyeblikkelig settes på. Det er ikke rom for nye tenkepauser.

Stopp svindyre vegprosjekter

Bompenger og rushtidsavgift har en klar miljøeffekt, men straks dette er fastslått vakler nå det hele. Parallelt går unge i protesttog! De aksepterer ikke at sedate voksne forspiller deres framtidsutsikter. “Etter oss kommer syndfloden” er selvsagt ikke en akseptabel holdning.

Det hjelper lite at motstanden mot dagens ordning fordekkes som hensyntagen til unge med stort transportbehov, og dårlig råd. Belastningen for grupper med dårlig råd kan lett kompenseres for, uten å skrote hele ordningen. Dessverre bunner nok bompengemotstanden primært i en negativ holdning til skatt og andre ytelser til fellesskapet.

Så langt har høyresidens skattevegring slått ut i skattelettelser, forunderlig nok primært for dem med mye penger. For å dekke opp for inntektstapet og slik holde tritt med utbygging av et effektivt transportnett har stat og kommuner tydd til bruk av bompenger, primært markedsført som miljøtiltak. Dette ble lenge tolerert, men utbyggingskåte samferdselsministre fra Frp har i akselererende tempo igangsatt store prosjekter basert på bompengefinansiering.

Nå mener mange dette er nok og støtter FNB, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. En logisk konsekvens vil være å stoppe svindyre prosjekter som Rogfast og firefelts motorveg til Kristiansand. Blir FNP med på det?

Stavanger på jumboplass

Mens vi står midt oppe i bompengedebatten er det lett å miste hodet, lett å glømme at byutvikling er en langsiktig prosess. Det å hoppe fra det ene til det andre gir som regel liten effekt. Langsiktighet og en porsjon is i magen er nødvendig om en skal nå langsiktige mål. Et klart overordnet mål er reduserte klimautslipp.

Bompenger har en betydelig klimaeffekt. I den grad ordningen kan slå urettferdig ut, så la oss bearbeide opplegget og kompensere for dette. Uten bompengeordningen vil vi ikke ha nubbe sjanse til å nå utslippsmålet i Miljøplanen. Vi kan om 10 år komme til å innta en jumboplass blant våre “storbyer”.

Mener FNB at det er helt greit? Og hva vil FNB si til skoleelevene som går i tog for å redde klimaet?

BULL avd Stavanger
Per Th. Grimnes
Nils Jacobsen
Rolf Skjelstad

Skrevet i Blogg, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Stavanger-Sandnes, Uncategorized, Vei- og veitrafikk, Virkemidler | Legg igjen en kommentar

Boligkvalitet og bomiljø for alle?

I Bullbys frokostmøte på Litteraturhuset 13. mars 2019 innledet Bullbys medlemmer Johan-Ditlef Martens og Lene Schmidt til samtale om Boligpolitikk og bomiljø. De trakk frem lange linjer i byutviklingen med skiftende syn på hvilke krav det offentlige skal stille til nye boliger og bomiljøet. De stilte spørsmål til Oslo-politikere om hvilke virkemidler de vil benytte for å skape forutsetninger for å gjøre det mulig og attraktivt for familier med barn å bo i byen, og hvordan de vil sikre at boligene ikke blir for dyre for grupper med svak økonomi.

Se deres presentasjon her.

Skrevet i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Boligpriser, Debatt, Fortetting, Institusjonelle forhold, Lokalsamfunnsutvikling, Nasjonal bypolitikk, Oslo, Virkemidler | Legg igjen en kommentar

Oslo kommune tapper Husbanken

Det er nylig vedtatt budsjettforlik i bystyret, selv om partiet Rødt ikke fikk gjennomslag for sitt forslag om å redusere husleien i de kommunale boligene med 3000 kroner i måneden. Oslo kommune tar «gjengs leie»/markedsleie, som kan ligge på 10-14 000 kr. Med så høy husleie går Boligbedriften med et stort overskudd, hvorav 350 millioner sluses inn i kommunekassen, penger som burde gått til vedlikehold og forbedringer av de sterkt nedslitte kommunale gårdene. Det som gjør dette mulig er at Husbanken yter bostøtte til beboerne.  I 2017 mottok beboere i Oslo kommune totalt om lag 678 millioner kroner i bostøtte. Overføringene til bykassen utgjør altså om lag halvparten av dette. Store beløp som skulle komme de svakeste på boligmarkedet til gode havner et helt annet sted. Det er utrolig at Husbanken kan tillate at dette skjer

Grunnen til at Arbeiderpartiet og bystyret gikk imot Rødt sitt forlag var at da ville bostøtten bli redusert og gevinsten for beboerne betydelig mindre enn de 3000 kronene. Det kan være mye i et slikt argument, men det forsvarer ikke at Bystyret tapper boligbedriften for disse midlene.

I arbeidet med å få endret på denne praksisen bør man ikke bare henvende seg til politikere på Stortinget og i Bystyret, men også alliere seg med Husbanken. De bør kreve at bostøtten og bankens bidrag havner der de vitterlig skal, til å bedre boligforholdene til de nederst på boligstigen.

Johan-Ditlef Martens

 

 

Skrevet i Boligpolitikk, Boligpriser, Oslo | Legg igjen en kommentar

Bymiljø i Miljøbyen

I Bullbys frokostmøte på Litteraturhuset 3. april 2019 innledet Peter Butenschøn til samtale om fortetting og utvikling av lokale sentra . Han trakk frem lange linjer i byutviklingen med skiftende syn på hva byen skal være og stilte spørsmål til Oslo-politikere om hvilke virkemidler de vil benytte for å skape gode lokalsentre når byen fortettes.

Se presentasjonen hans her.

Skrevet i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Byomforming-transformasjon, Debatt, Fortetting, Handel, Institusjonelle forhold, Kulturminner og byforming, Lokalsamfunnsutvikling, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Sentrumsutvikling, Uncategorized, Virkemidler | 1 kommentar

Frokostmøte på Litteraturhuset i Oslo, 3. april 2019

Bullby er partner i Oslo europeisk miljøhovedstad 2019, og arrangerer det siste av tre frokostmøter med Oslo-politikere kl. 08:00 – 10:30.

Hvilke virkemidler har byens politikere til å skape gode lokalsentra når byen fortettes?

Utkast Oslo kommuneplan (Samfunnsdelen) vil at byen skal være en null-utslippsby, samtidig som den er en trivelig hverdagsby og en grønnere by. Men det blir konflikter og problemer med arealbruk og trafikk, økonomiske interesser og brukerinteresser når dette skal iverksettes i praksis.

Hvor tett er for tett?

Det skal fortettes ved utvalgte knutepunkter.  Vi har fått nye lokalsentra der folk mener at det er blitt for tett, at lokal attraktivitet er forringet.  Kan behov for sol, lys, luft og en menneskelig skala tilfredsstilles? Er det grenser til hvor tett det kan være? 

Hvordan vil ditt parti sikre at kvaliteter styrkes, slik at lokale sentre ikke fortettes i hjel?

Nabolagsverdier og et rikere hverdagsliv

Skal Oslo bli en god hverdagsby må lokale sentre ha tilbud som både tilfredsstiller viktige behov og beriker hverdagen.  Butikker er selvsagt, men det er ikke nok.  Kulturtilbud, kino, bibliotek, nærhet til skoler og barnehager, torg og møteplasser som fremmer sosialt fellesskap, offentlig service og velferdsgoder er viktige elementer i byens knutepunkter.

Hvilke krav vil ditt parti stille til offentlige og private utbyggere, for å sikre kvaliteter i en attraktiv hverdagsby og miljøby?

En grønnere by

Målet om å utvikle en grønnere by har konsekvenser også i lokale sentre.  I tillegg til å ha gode grøntområder og innslag av vann, må lokale sentra knyttes opp mot sammenhengende grøntområder, elver og bekker. Historiske spor, lokal matproduksjon og andre elementer som bygger opp under lokal identitet må sikres.

Hvordan vil ditt parti sikre grønne verdier når de utfordres av utbygging og fortetting?

Peter Butenschøn vil vise og omtale eksempler fra lokale sentre i Oslo og andre steder for å illustrere og konkretisere disse utfordringene.  Det vil bli lagt til rette for en grundig diskusjon etter innledningen.

Møtet er åpent for publikum, gratis adgang.

Skrevet i Arkitektur, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Byomforming-transformasjon, Debatt, Handel, Institusjonelle forhold, Kulturminner og byforming, Lokalsamfunnsutvikling, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling | Legg igjen en kommentar