Oslo Elveforum og de mange venneforeningene av Oslos 10 store vassdrag har gjort en formidabel innsats når det gjelder å kjempe for vern og åpning av vassdragene – og propagandere for de store natur- og rekreasjonsverdiene som knytter seg til dem. Men det lurer «gjedder i sivet» i form av utbyggere og dispensasjonsmuligheter som hindrer videre utvikling, og også kan true seire som er oppnådd. Oslo Elveforum hadde derfor tatt initiativ til et åpent møte om vern av by-vassdragene på Årvoll gård den 8. september.

By-vassdragene med grønne kantsoner, parkområder og skogbevokste elve- og bekkedaler er ikke bare viktige friluftsområder, de er også biologisk viktige, men alle er under press på grunn av byggeprosjekter, slitasje og hageavfall. Hvordan vi kan oppnå et bedre vern var hovedspørsmålet for møtet.

Møtet samlet mange interesserte fra de ulike venneforeningene og lederne fra Asker, Bærum og Oslo Elveforum: Møtet hadde også solide innledere fra Statsforvalteren, Bymiljøetaten og Naturvernforbundet. Møtet ble avsluttet med at lederne for elveforumene oppsummerte hvordan de kunne følge opp i det videre arbeidet.

Maja Sørheim fra Stasforvalteren innledet om verneprosessen knyttet til by-vassdragene (Foto: BullBY/LK)

Marja Sørheim, seniorrådgiver hos Statsforvalteren innledet med å snakke om rammeverket knyttet til vern av byvassdrag. Røttene til dagens regime ble etablert i 60-årene da de første nasjonalparkene ble etablert. I 80-årene kom Stortingsmeldingen «Vern av norsk natur» og i 90-årene ble det lagt opp til et myndighetsstyrt verneregime. Dette skapte konflikter, blant annet med skogbruksinteressene. På 2000- tallet ble det frivillige vern av skog innført og dagens regime er en kombinasjon av det frivillige skogvernet og myndighetsstyrt vern av for eksempel vassdrag. Problemet da er at straks en når elvebredden, og det er skog der, blir vernet frivillig.

Verneprosessen er typisk slik at

  1. Først foretas det en kartlegging av behovet for vern.
  2. Deretter meldes det om oppstart av en verneprosess, som igjen åpner for innspill fre berørte parter.
  3. På bakgrunn av dette utformes et verneforslag med forskrifter
  4. Dette sendes så ut på høring
  5. Etter høringen sendes en tilråding til Miljødirektoratet
  6. Vernevedtak foretas så av Kongen i statsråd.

Av de myndighetsstyrte vernetiltakene er naturreservat det strengeste, men dette er sjelden aktuelt for by-vassdragene. Disse er lett tilgjengelige og allerede mye i bruk og preget av tidligere inngrep. Ulike vernetiltak og forskrifter kan dermed være aktuelt for ulike deler av vassdragene. Akkurat nå arbeides det med vern av Lysakerelva og målet er å få fram høringsforslag i løpet av september i år.

Maja Sørheims innlegg:  Om vern av by-vassdrag

Terje Laskemoen fra Bymiljøetaten (BYM) snakket om hvordan Oslos vassdrag var vernet i dag. Lovgrunnlaget er Vannressursloven som åpner for forbud mot tiltak i vassdrag, Laks- og innlandsfiskeloven og Plan- og bygningsloven. I forbindelse med den siste oppstår det ofte konflikter knyttet til byggeforbudet nærmere enn 20 m fra hovedvassdrag og 12 m fra bi-vassdrag. Her har det blitt gitt mange uheldige dispensasjoner.

Reguleringsplaner kan spille en viktig rolle, men dispensasjonssøknader kommer ofte inn i etterkant av vedtatte planer – her er det viktig å følge med! Ikke minst når det gjelder Akerselva burde nok være nok nå når det gjelder dispensasjoner.

Laskemoen pekte i diskusjonen etter foredraget blant annet på at elveforeningene står friere i forhold til den politiske påvirkningen en de kommunale etatene og var viktige aktører i arbeidet med vern og kritiske prosesser i samband med dispensasjoner.

I diskusjonen ble det også påpekt at det at forsikringsselskapene nå har fått øynene opp for farene for vannskader kanskje kan gjøre dispensasjonssøknader vanskeligere. Det er lov å håpe.

Sigmund Hågvar (Foto: BullBy/LKR)

Prof. Emeritus Sigmund Hågvar fra NMBU og medlem av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA),  holdt et innlegg om «Hvordan verne biomangfoldet i elvedalene».

Han pekte på at, tross mye fortjenstfullt arbeid fra Oslo Elveforum og Oslo kommune, så er ingen av elvedalene i Oslo er vernet etter Naturmangfoldsloven. Dette er noe elvedalgruppa i NOA arbeider med. Verneforslag er sendt inn for Ljanselva og Mærradalen og det jobbes med verneforslag for Alnaelva.

Hågvar pekte på viktige verktøy i arbeidet som www.artskart.artsdatabanken.no hvor en lett kan finne oversikt over artsfunn i aktuelle områder  og www.kart.naturbase.no som gir oversikt over arealbruk, kulturminner etc.

Han oppsummerte sine og NOAS krav i tre punkter:

  1. Byrådet bør be Bymiljøetaten utarbeide en samlet verneplan for alle de 10 elvedalene. (Selv om kartleggingen av arter etc. bør kunne være bedre er det ikke nødvendig å vente på dette.)
  2. Alle hele, gjenværende grønne belter må ivaretas dersom artsmangfoldet skal bestå. (Krymper arealene vil arter forsvinne og levedyktigheten til gjenværende arter svekkes.
  3. Artsmangfold og naturvern er viktige argumenter i seg selv, men det ligger viktig argumentasjon i det at nær-naturen i bymiljøene har meget stor rekreasjonsverdi. Kommunen må ta et overordnet grep også for å sikre triveselverdiene for byens innbyggere.

Terje Bøhler(Bærum Elveforum), Helén Svensson (Oslo Elveforum) og Unn Orstein (Asker Elveforum) var med og oppsummerte møtet sammen med publikum. (Foto: BullBy/LK)

I paneldiskusjonen etterpå, hvor også publikum slapp til, deltok Unn Orstein fra Asker Elveforum, Terje Bøhler fra Bærum Elveforum og Helén Svensson fra Oslo Elveforum.

Diskusjonen etterpå kom mye inn på dispensasjonspresset fra arkitekter og utbyggere. Utbyggerne forholder seg ikke alltid til regelverket og en godkjent reguleringsplan gir ikke grunn til å slappe av. Dispensasjonssøknadene kommer som oftest i etterkant av godkjenningsvedtakene. For eksempel kom det 10 dispensasjonssøknader i samband med utbyggingen av Rikshospitalet. «Nydals-tårnet» er et eksempel på dispensasjonen fra kommunedelplanen om Akerselva miljøpark og Kulturetaten har søkt dispensasjon for å åpne nedre del av Alnaelva mot middelalderparken. Forrige byråd lovet å gjøre 20- og 12-metersregelen bindene, men rakk det ikke. Ønskene om å få fart i boligbyggingen og forenkle byggesaksbehandlingen kan gjøre vassdragene mer utsatte. Klagesaker etter Naturmangfoldsloven og Vannressursloven blir ofte illusoriske fordi Stasforvalteren for ofte bare forholder seg til Plan- og bygningsloven.

Helén Svensson fra Oslo Elveforum understreket derfor avslutningsvis behovet for kontinuerlig å følge med og få et enda bedre  samarbeid mellom aktørene for å få en mer samlet prosess  overfor kommunene og Bymiljøetaten.