For å forberede framtiden må vi forstå fortiden

Kategori: Oslo (Side 1 av 10)

Kan Oslos småhusplan sikre en miljøvennlig småhusbebyggelse?

Oslo kommunes småhusplan ble vedtatt 27. september i år. 17. oktober var planen tema på Bullbys medlemsmøte. Sissel Belgen Jakobsen fra Plan- og bygningsetaten innledet om arbeidet og Bullbys Jon Guttu presenterte en del alternative måter å tenke på.

Småhusplanen er Oslos største reguleringsplan og omfatter store deler av byens eksisterende småhusområder. Den omfatter 24 000 dekar og 28 000 eiendommer. Det er forventet at planen skal åpne for ca 300 nye boliger i året innenfor småhusbebyggelsen.

Sissel Belgen Jakobsen hold en poengtert innledning om småhusplanen og prosessen som ligger til grunn for den.

Oslo bestemte allerede i 1995 at småhusområdene måtte ta unna en del av den forventede boligveksten. Erfaringene har vist at måten dette gjøres på lett kan føre til resultater som går ut over både miljøverdier og andre kvaliteter i småhusbebyggelsen. Bestillingen for denne nye planen var derfor at

«Småhusområdene må i større grad skjermes for ytterligere fortetting, og utbygginger bør skje med sterkere vern av de grønne verdier i områdene.

Planrevisjonen må samtidig, innenfor rammene for nevnte føring, søke å forenkle og klargjøre aktuelle reguleringsbestemmelser med sikte på at byggesaksbehandlingen kan gjennomføres enklere og billigere.»

Plan- og bygningsetaten har i hovedsak endret de skriftlige bestemmelsene i planen. Viktige punkt i denne sammenhengen er at:

  • Tillatt bebygd areal (BYA) på tomten reduseres fra 24 % til 18 %.
    • (På tomter langs sjøer og vassdrag reduseres tillatt BYA fra 18 % til 16 %.).
  • Det blir en ny parkeringsnorm. Fra å være et krav om minimum 2 p-plasser per tomt er det nå bare tillatt med maksimum 2 p-plasser.
  • Minste tomtestørrelse per boenhet er 600 kvm for eneboliger og 400 kvm for flermannsboliger. Største antall boligenheter per tomt er fire. (Men til hver boligenhet kan det legges en mindre utleiebolig på 50 kvm. Teoretisk kan det derfor være 8 boenheter på en 1600 kvm tomt).
  • 50 % av tomta skal holdes fri for terrenginngrep.
    • Men det legges opp til noe større fleksibilitet der du kan gjøre terrengendringer
  • 60 % av tomta skal være grøntarealer.
  • Det er lagt begrensning av bebyggelse og anlegg under bakken i dybde og utstrekning
    • Det tillates kun under bebygd areal og med maks én etasje.
  • Visuelle kvaliteter av bebyggelse styres gjennom plan- og bygningslovens § 29-2 (skjønnhetsparagrafen).
    • …, men krav til formingsfaktorer er tatt ut (Unntak er takform og takterrasser.)
  • Det stilles krav til plassering av bebyggelse.
    • En skal følge enhetlig bebyggelsesstruktur
    • Det er avstandskrav til vernet bebyggelse
  • «Tre-bestemmelsen» er styrket.
    • Mer entydig ordlyd som understreker vernet og spesifiserer at trevernet gjelder utenom byggesak.
    • Unntak fra trevernet i tilfeller der trær er til hinder for å oppnå en utnyttelse på 18 %-BYA.
  • Det er mulig å ta initiativ til omreguleringer ut av småhusplanen.

Bestemmelsene gir et potensial for mellom 2800 og 10700 nye boliger innenfor planområdet, men forsamlingen var nok noe i tvil om dette er tilstrekkelig til å sikre en mer miljøvennlig og trivelig småhusbebyggelse. Årsaken til at en regulerer gjennom bestemmelser er manglende kapasitet hos PBE til å lage fysiske planer for alle disse delområdene som planen består av. Planen har dessuten vært gjennom en lengre politisk prosess med sikte på å få en bred politisk forankring av planen, noe som neppe har gjort den skarpere i kantene. Sissel Belgen Jacobsens innlegg kan lastes ned fra våre sider.

Bildet viser hvordan fortetting fort kan gå ut overvegetasjonen i et område. Til venstre i bildet får vi et inntrykk av hvordan det var.

NVE har levert innsigelse fordi de mener flom- og rassikring ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dermed er det midlertidig forbud mot tiltak i planområdet inntil Kommunal- og distriktsdepartementet har tatt sin avgjørelse.

Jon Guttu viste i sitt innlegg bade eksempler på hvor ille det kunne bli med uregulert fortetting, meng gikk også gjennom noen planeksempler på hvordan det kunne gjøres på måter som bevarte vegetasjon og utsyn i størst mulig grad. Her anbefaler jeg å laste ned Jon Guttus innlegg.

Det ble en livlig debatt etter innleggene.  Det er klart at mindre områder med god regulering vil kreve adskillig mer plankapasitet enn større områder med generelle krav, slik småhusplanen legger opp til.  Tanken om kollektivt ansvar for et område svekkes. Kunne det være en mulighet at første utbygger i et område pålegges å legge fram helhetsløsninger? Skjønnhet vil stå svakt når planen i hovedsak bli juss.  Det finnes en skjønnhetsparagraf (pgf 29-2 i Plan- og bygningsloven (PBL)), men den er krevende å utøve. PBL er en «ja-lov», så lenge bestemmelser følges skal det tillates – og med begrenset plan- og kontrollkapasitet må en basere seg på tillit til at bestemmelsene følges.

Jons oppsummering av fire viktige hindre for god småhusbebyggelse kan stå som en god oppsummering:

  1. Manglende plankapasitet som gjør det nødvendig med samme generelle plan for all småhusbebyggelse.
  2. Angsten for å bestemme.
  3. Ingen krav til overgripende grønne strukturer.
  4. Manglende propaganda for nye boliger som tilbygg til eksisterende eller for «tomtespleis» – (der to nabohus blir enige om at det kan komme et nytt mellom dem og ikke to foran hver av dem.)

 

Groruddalens infrastruktur – en viktig del av arealdelen i Oslos kommuneplan

Infrastrukturen for transport, grønnstruktur, vannhåndtering og energibruk er avgjørende for Oslos utvikling. Nå som Kommuneplanens arealdel er ute på høring er det viktig at planen  hjelper politikerne med å fastlegge en gjennomførbar strategi for byens infrastruktur. Det siste året har Bullby jobbet mye med å studere Groruddalens utviklingsmuligheter, og det er ønskelig å gi noen svar på kommunens invitasjon til høringsinnspill.

Jeg oppfordrer derfor til debatt om dette på Bullbys nettsted. Som en start, minner jeg om mitt innlegg fra desember i fjor:

Bærekraftig byutvikling krever tilpasset infrastruktur og samferdselspolitikk!

Det er veldig fint om noen i Bullby, eller andre, vil kommentere dette, slik at eventuelle motforestillinger og suppleringer kan tas inn i en eventuell felles uttalelse fra Bullby. Siden presentasjonen ble laget, har jeg notert to viktige kommentarer og innvendinger mot min argumentasjon og løsningsforslag i denne presentasjonen:

  1. Flere mener at lokalklima og luftkvalitet, og eksisterende jernbaneanlegg, veier og bebyggelse i bunnen av Groruddalen, tilsier at dette skal fortsatt behandles som et næringsområde for virksomheter som ikke passer sammen med boligfunksjoner. Jeg er uenig i en slik forlengelse av Groruddalens «bakgårdspreg» og den transportkrevende sonedelingen fra 1960-tallets generalplan. Luftkvaliteten blir stadig bedre som  følge av elektrifiseringen av all veitrafikken og rensing av øvrige utslipp til luft. Lokalklimaet i Oslo, selv i midten av Groruddalen, er langt bedre enn i store deler av Norge hvor folk bor og trives utmerket. Dessuten kan god utforming av ny bebyggelse og utearealer i området bidra til å forbedre situasjonen gjennom transformasjon av de store og «grå» arealene. Tør jeg

    Alna stasjonsområde

    minne om hvor mye som måtte investeres i miljøopprydding etter flyplassen før Fornebu var klargjort for byutvikling? I et regionalt perspektiv er, etter mitt syn, midtre del av Groruddalen landets mest sentrale, dårlig utnyttede ressurs for langsiktig bymessig utvikling med en blanding av boliger, næring, institusjoner, parker og friområder, slik kommunens politikere for lengst har beskrevet i sine visjoner for Hovinbyen.

  2. Det er ikke lenger så sikkert at Alnabru i midten av landets største og mest tettbygde byområde, og ca 8 km fra Østlandets største godshavn på Sjursøya, er det beste stedet for videre utvikling av landets viktigste knutepunkt for miljøprioritert godstransport. Mye peker nå i retning av at en mer desentralisert terminalstruktur i det sentrale Østlandsområdet vil være vel så gunstig, slik den stadig mer dominerende lastebilnæringen (med bedre miljøegenskaper) er i ferd med å legge opp til. Hvis jernbane- og sjøtransporten skal holde følge med dette, er det neppe smart å konsentrere investeringer om en enda større og tyngre terminal på Alnabru. Jeg mener det må etterlyses en samlet strategi og konkret, langsiktig ruteplan for jernbanens godstransport og Østlandets godsterminaler.

Mitt innlegg gjelder først og fremst utviklingen av den tunge infrastrukturen. Men det er en viktig premiss at løsningene skal legge til rette for å løse både Oslo-områdets boligbehov og den helt nødvendige klimatilpassede omstillingen av den samlede byregionen. Uten å ta i bruk nye store naturområder, og heller rehabilitere mer av det som industrialismen og oljealderen har ødelagt.

Kjør debatt!

Høyhus- og Småhusplaner

Aftenposten hadde i går, 9. mars, en god kronikk om manglende helhetlig planlegging av høyhusområder i Oslo og bruker Oslo S og Økern som eksempler. Se vedlegg.( Kronikk i Aftenposten 9. mars). Jeg er enig i kritikken, men helt uenig i at det bør etableres en byarkitekt. Det vil bare vanne ut ansvar og drive planleggingen inn i et blindspor. Det er Plan- og bygningsetatens ansvar å foreta en god planlegging, og der bør det ligge, åpen for kritikk.

Mitt hovedanliggende er likevel at det denne diskusjonen må sees i sammenheng med forslag til å skjerpe inn kravene i Småhusplanen. Det er ikke behov for en slik revisjon. Problemet med dagens eplehagefortetting er at det ikke lages noen områdeplaner, der det skal fortettes. Det hersker det rene anarki og Byplankontoret har abdisert (av mangel på ressurser). Da kommer politikerne på banen (for dette ser jo for ille ut) og kommer med lettvinte løsninger som redusert tetthet for å ivareta de grønne områdene. Det samme kunne man oppnå gjennom å samordne utbyggingen, men det blir for komplisert for dagen politikerne, planleggere og saksbehandlerne i PBE.

BULLBY planlegger et møte til høsten der vi ønsker å se den nye høyhusstrategien i sammenheng med forslag til Småhusplan. Derfor dette innlegget som en start på diskusjonen

Johan-Ditlef Martens
Leder i BULLBY

Nullutslippssone i Oslo tidligst fra 2025

Bymiljøetaten i Oslo anbefaler å gjøre hele området innenfor ring 2 til nullutslippssone for veitrafikk. De mener dette kan skje tidligst fra 2025.

Forbudet mot å kjøre bensin- og dieselbiler i området foreslås innført først for varebiler og tungtransport, deretter for personbiler to år senere. Folk som bor i sonen anbefales å få fritak fra forbudet de fem første årene.

Ring 2 ved Ullevål sykehus

Etaten mener også at HC-kjøretøy og folk med HC-kort, utrykningsbiler og beredskapskjøretøy bør unntas fra forbudet. En forutsetning for innføringen er at loven endres slik at kommuner får myndighet til å innføre slike soner. Dette er det nasjonale myndigheter som må vedta. Oslo og andre storbyer venter nå på at regjeringen skal gi kommunene mulighet til å innføre nullutslippssoner. Det er behov for en ladeinfrastruktur før en nullutslippssone kan innføres. I 2022 klarte kommunen bare å bygge 11 ladestasjoner.

Nullutslippssonen skal bidra til å kutte utslippene i Oslo. Kommunen har bestemt at utslippene skal kuttes med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med 2009-nivå.

Anbefalingen fra etaten er nå sendt til byrådet for vurdering, før et forslag skal legges fram for bystyret.

Bymiljøetatens pressemelding om saken av 23. januar.

Les mer om nullutslippssonen i Oslo på Oslo kommunes nettsider

 

Boligoppropet møter Kommunal- og distriktsdepartementet

Tirsdag 13. desember fikk Boligoppropet et møte med Kommunal- og distriktsdepartementet, som nå har startet arbeidet med en ny Stortingsmelding om boligpolitikk. Der møtte de utredningslederne Ragnhild Dahle og Dag Rune Arntsen. Arbeidet med stortingsmeldingen ledes av departementets  bolig- og bygningsavdeling v/ Ragnhild Dahle. For Boligoppropet møtte Jon Guttu og Johan-Ditlef Martens fra BULLBY, Ole Pedersen fra Tøyen Boligbyggelag, Sofie Ringdal fra Spire og Tore Kiøsterud fra Habitat Norge.

Boligoppropets deltakere på møtet med Kommunal og Distriktsdepartementet 13. desember:
Ole Pedersen fra Tøyen boligbyggelag, Johan-Ditlef Martens og Jon Guttu fra BULLBY, Sofie Ringdal fra Spire og Tore Kiøsterud fra Habitat Norge.

På møtet presenterte delegasjonen oppropets kjernesaker:

  • Rimeligere boutgifter/husleier og en mer seriøs husleiesektor.
  • Tredje boligsektor med vekt på behovet for et pris- og omsetningsregulert boligmarkedet, samt boligkooperasjonens betydning.
  • Bedre boligkvalitet til en akseptabel pris.
  • Viktigheten av FNs bærekraftmål der det heter: Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder.

I Hurdalsplattformen varslet Regjeringen at de vil fremme en boligmelding, som svar på alle signalene som er kommet om blant annet de høye boligprisene. Stortingsmeldingen skal presenteres i 2024 og det er bare å håpe at Boligoppropets innspill følger arbeidet helt til mål. Referatet  fra fra møtet åpner i alle fall for at det blir flere muligheter til å påvirke arbeidet med meldingen framover.

Boligoppropet er et nettverk av organisasjoner som på ulike måter engasjerer seg for et retningsskifte i norsk boligpolitikk. BULLBY har undertegnet og støtter opp om Boligoppropet, og det er Boliggruppa som har tatt på seg dette arbeidet.

Logg inn på: Boligoppropet

 

 

Bydel Nordstrand

Hei til alle som leser dette.

De siste årene har det blitt lansert planer om hvordan Cecilie Thoresens vei på Lambertseter kan «transformeres» for å gi grunneierne uttelling for nedslitte bygg og attraktive tomter i tiden som kommer. Grunneierne er bl. annet OBOS og Oslo Kommune, samt noen private, og selvsagt noen utbyggere som har kastet seg på vognen. Forslagene som er blitt lansert går i store trekk ut på å ta området som har næringsbygg å gjøre det om til boliger og butikker. I prinsippet er området i dag tilholdssted for en rekke servicebedrifter, som bilverksteder, matbutikker, NAV, Sats, Oslo Kollega, etc. Vi snakker helt sikkert om noen hundre arbeidsplasser. PBE har over lang tid vært inne og sett på området, engasjert seg i hva skole-elever, beboere og hva dagens grunneiere er interessert i og hva de er villig til å gjøre.  Etter min oppfatning har grunneierne gitt tydelige signaler om hva de kan tenke seg å være med på og hva som ikke er akseptabelt. Med dette som utgangspunkt har da PBE landet en plan, tror den heter områdeplan, som i store trekk skal gjøre det mulig for grunneierne å utvikle prosjekter som skal gjøre det mulig å trekke seg ut meg pene gevinster. Etter å ha sittet på disse tomtene og hatt disse næringseiendommene i kanskje 30-40 år, og sikkert drevet dem med pen fortjeneste, skal de nå ta opp store lån, bygge attraktive leiligheter, og selge seg ut. Dette er vel en rimelig nøytral og vanlig utvikling for de som kjenner dette feltet godt. Jeg regner med at dere som leser dette nikker anerkjennende.

Så til min sak. Bydel Nordstrand er på størrelse med en middel stor norsk by, ca 55.000 innbyggere. Bydelen har intet klart senter, men etter at bydelsadministrasjonen har flyttet inn i et OBOS-eid kontorbygg på  Lambertseter,  og OBOS har bygget et nytt kjøpesenter og en del boliger i samme området, så peker dette krysset seg ut som noe av det vi kan kalle et bydelssenter. Cecilie Thoresens vei er en av veiene som fører inn mot bydelsenteret. Utenom næringsbyggene på den ene siden, finner vi 2 skoler og 1 barnehage på den andre. Bydelen er i vekst rent befolkningsmessig, og behovet for skoler på alle trinn er faktisk presserende. Jeg vil her legge til at i nærheten av dagens nye bydelsadministrasjon, ligger det et område med fritidsklubb, street-basket, idrettshall, svømmehall og fotballbaner.

Jeg tro at folk som allerede bor i Bydelen og på Lambertseter er engasjert i hva som skal skje med næringsområdet i Cecilie Thoresens vei. Men de er ikke grunneiere, og dermed har de ikke noe spesielt å si. Bydelen er styrt av Høyre i samarbeide med MDG, og det eksisterer ingen planavdeling eller komiteen eller lignende som ta til orde for hvilke overordnede prioriteringer som burde bli vurdert. Partiene som er valgt inn i Bydelsutvalget er stort sett frivillige som bruker sin fritid til å synse om saker som gjelder bydelen. Kort sagt er det ingen som har kunnskap, kompetanse og direkte interesser som kan utfordre PBE og grunneierne i forhold til hva dette næringsområdet kan brukes til. Om det foreligger behov for utvidelse av Lambertseter videregående skole, om grunnskolen trenger mer plass, om det er behov for en ungdomsskole. Om det er kulturaktiviteter som trenger lokaler, eller om det er ønsker om virksomheter knyttet til pensjonister og frivillige.  I det hele er det ingen som har foretatt det vi på godt norsk kaller brainstorming for å finne gode formål som kan bli huset i et slikt område. Vi lever også i en tid med et enormt overforbruk, hvor gjenbruk står på dagsorden og gammelt håndverk må vekkes til live. Ikke minst, barn og unge, eldre og pensjonister har mye å tjene på å omgås mer og oftere, lære av hverandre og spille hverandre gode. Til slik trengs det helt nye arenaer. Det trengs oppfinnsomhet, og tiltak som forløser kreativitet og skaperevnen som ligger der.

Bydelens befolkning kan ikke forvente at private grunneiere som  ønsker å komme seg ut med en god slump penger, skal finansiere denne typen bygg og arealbruk. Kanskje OBOS i gamle dager kunne ha gjort det, men ikke i dag. Oslo Kommune eier deler av området. Det er kanskje mulig å komme med innspill som ville vekke noen i Oslobyråkratiet til å gjøre noe utenom det vanlige. Jeg tviler. Området ville kanskje kunne blitt ekstra spennende hvis man kunne kombinere rimelige boliger til unge og eldre som på en eller annen måte var direkte knyttet til virksomheten i området. Hvis det f.eks. ble bygget en scene kombinert med teater, konsertsal som samtidig gav muligheter til teater og musikk-elskere til å bo og arbeide på samme sted. Bare et eksempel. Et annet eksempel kunne være hvordan man klarte å blande sammen dagens bil- og karosseriverksteder med kunst og utsmykking. Eller nyttige saker som porter og grinder som fiffen i økende grad bruker for å holde allmenheten ute fra sine eiendommer. Dette er strøtanker. Det finnes sikkert mange flere.

Men for oss som ikke er byplanleggere, arkitekter, politiske hærførere er det umulig plutselig å leke nettopp byplanleggere. Vi vet ikke nok om det. Vi vet ikke om det er mulig å invitere Johan Andresen, Raymond Johansen, lederne i pensjonskasser og sparelag, til å vurdere alternative former for utvikling av dette området. Hvordan fikk man til dansens hus og mathallen på Vulkan?

Er ikke dette scenarioet et drømmescenario for Bullby? Går det an å være et alternativ til PBE? Hvordan ta et gammelt og slitent næringsområde og gjøre det om til et kreativt kraftsenter i en av Norges mest solide drabantbyer? Gi det et skikkelig vitamininnsprøyting uten å rive og spre det for alle vinder? Eller bygge tusen eller flere leiligheter som bare et fåtall har råd til å kjøpe. Kanskje i stedet skape et landsbysenter, hvor boliger, kommers, kultur, utdanning lever fredelig med hverandre.

Her trengs det en liten hær av erfarne planleggere og spreke idealister. Meld dere!!

Boligoppropet understreker betydningen av god boligkvalitet

Boligoppropet understreker betydningen av god boligkvalitet

BULLBY er en av mange organisasjoner som har undertegnet Boligoppropet. Initiativtakerne hadde konsentrert seg om de skyhøye bolig- og utleieprisene, men BULLBY mente at også boligkvalitet burde med som et viktig punkt. Ikke minst på grunn av det vi ser av små, dårlige og boliger uten sol som nå bygges. Pris og kvalitet kan ikke ses uavhengig av hverandre.

Oppropet understreker at sosiale og økologiske hensyn må være styrende for boligbyggingen og boligpolitikken. Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske interesser.

Boligoppropet er et nettverk av organisasjoner som på ulike måter engasjerer seg for et retningsskifte i norsk boligpolitikk. Siden desember 2020 har de samarbeidet om å utarbeide felles krav der hovedbudskapet er at bolig først og fremst skal være et hjem og en rettighet. I oppropet heter det om boligkvalitet:

Gode boliger til en akseptabel pris

Bokostnader kan ikke ses uavhengig av kvalitet. De siste tiårene har kvaliteten på de minste og «rimeligste» boligene blitt stadig verre. Boligene er blitt mindre, uten at det er blitt lettere å komme inn på boligmarkedet. De er trange, vanskelige å møblere og nesten ubrukelige som ramme rundt et godt liv. Tomteutnyttelsen og antall etasjer er blitt stadig høyere. Utearealer, leke- og oppholdsarealer mangler ofte sol, noe som går utover både trivsel og helse.

Vi krever:

    • Brukskrav som sikrer kvalitet i boligens utforming må innarbeides i Byggeteknisk forskrift
    • Forbud mot bygging av ettromsleiligheter
    • Boligområder som legger til rette for fellesskap og et godt naboskap
    • Gode, solrike og grønne uterom med minimum fem timer sol høst- og vår- og høstjevndøgn

Gå inn på nettsiden og les hele oppropet. Der står også listen over alle som til nå har tilsluttet seg oppropet.

Johan-Ditlef Martens

Ny tid for Groruddalens infrastruktur?

FNs generalsekretær og vitenskapsfolkenes klimapanel har forlengst slått alarm: Det er nødvendig med  en internasjonal snuoperasjon for å unngå de verste utslagene av de pågående endringene i jordens klima og tap av natur, som særlig klodens mest velstående har ansvaret for. I oljelandet Norge har politikere i Stortinget og Oslo bystyre ambisjoner om å være ledende i kampen for et grønt skifte, der byrdene og gevinstene skal fordeles rettferdig. Men høye mål og store ord har ingen effekt. Konkrete tiltak og omstillinger må gjennomføres i et tempo som de færreste synes å ta på alvor.  Hva som skjer i landets hovedstad og desidert største by er særlig viktig.

Går vi lenger ned i geografien, er Groruddalens fire bydeler med sine snart 150.000 innbyggere et område der miljøkampen må vinnes. Et blikk på et kart over tettheten av bosatte i Osloregionen viser et stort «hull» i midten av dalen. Der kan det skapes plass for en stor del av regionens byvekst. Hvis disse sentrale arealene kan utnyttes bedre, vil det være et godt bidrag til å dempe boligkøene og boligprisveksten, og dermed forbedre levekårene. Samtidig må utbyggingen skje slik at biltrafikken reduseres og erstattes av kollektivtransport, gåing og sykling. Men er et grønt skifte mulig i et område oppdelt av tre motorveier og landets største godsterminal for lastebiler og jernbanetransport?

Innspill til et program for bærekraftig utvikling

For å kunne svare «ja» på dette spørsmålet må Groruddalens infrastruktur moderniseres, slik at den ikke lenger hindrer, men heller understøtter den samfunnsomleggingen som stadig flere sier de vil ha. Dette må bli et viktig tema for den oppdateringen av arealdelen i Oslos kommuneplan som kommunens etater nå jobber med under ledelse av Plan- og bygningsetaten. Innbyggerne , næringslivet og organisasjonene blir snart invitert til å komme med sine innspill til den nye planen, som vil bli sluttbehandlet av det nye Bystyret etter kommunevalget i 2023.

Jeg har forsøkt å finne ut noe om status for viktige infrastrukturtiltak som trengs for å støtte opp under en byutvikling i Groruddalen i tråd med bærekraftmålene og Oslos nylig oppdaterte klimastrategi. Men for den som ønsker å delta i diskusjoner og planprosesser som bestemmer Groruddalens fremtid, er det svært mange komplekse problemstillinger, utredninger og planer å sette seg inn i. Hvis en ikke nøyer seg med å følge med i lokalpressen og andre media, er Oslo kommunes saksinnsyn et godt sted å starte. Men både kommune og stat består av mange store etater som har avgjørende innflytelse på utviklingen. Det er ikke lett å finne frem i systemet og prosessene. Slik sett, har fagfolkene og deres oppdragsgivere som oftest mer innflytelse over resultatene enn de mange lokale politikere og innbyggere som er engasjert i Groruddalens utvikling.

Som et bidrag til en demokratisk debatt, har jeg forsøkt å skape oversikt over noen problemstillinger og mulige løsninger for viktige deler av Groruddalens infrastruktur. Jeg har samlet stoff og resonnert meg frem til noen råd og forslag for videre planlegging.  Nedenfor er kortversjonen av mine råd. Vil du vite litt mer om de konkrete løsningene som foreslås, finner du en litt fyldigere presentasjon her. Hvis du vil forstå grunnlaget og analysene bak rådene, kan du laste ned hele rapporten.

Naturligvis er det mye annet enn infrastrukturen som påvirker byutviklingen og levekårene. Samarbeidet mellom staten og kommunen i Groruddalsatsingen er et kjent og langvarig uttrykk for dette. Arealplanlegging og bebyggelse er et annet stort og viktig felt. Men omfanget av investeringer i infrastrukturen, og hvilke rammer det gir for både bebyggelsen, miljøet og folks dagligliv, er viktige forusetninger for å løfte Groruddalens attraktivitet og omdømme.

Se på dette som kvalifisert synsing med utgangspunkt i et ønske om å bidra til utviklingen av det grønne skiftet. Målet er å utvikle et mer bærekraftig og rettferdig bysamfunn i Groruddalen og Oslo. Jeg følger altså målsettinger som mange politikere setter høyt. Men jeg ser ikke bort fra at andre kan ha bedre forslag til tiltak enn de jeg fremmer her. Hvis det skjer, er det positivt. Dette er jo bare et debattinnlegg, som jeg håper noen tar på alvor.

Råd 1 – 3: Hovedgrep

1. Kraftledninger: Legg alle høyspentledningene ned i bakken. Det er lønnsomt å legge til rette for mer arealeffektiv og attraktiv byutvikling i Norges mest sentrale byvekstområde.

2. Alnabruterminalen: Moderniser en mer arealeffektiv og tilgjengelig Alnabru-terminal for godstransport og varelogistikk. Det kan gi store miljø- og økonomi-gevinster med mer rasjonell jernbaneterminal og et enkelt og direkte tungtrafikknett med E6 både mot nord og sør.

3. E6 Oslo Øst: Bygg en forenklet løsning for E6 Oslo øst i samsvar med Oslos mål for byutvikling, miljø og klima. Det bør gi ombygget Teisenkryss, riving av Ulven-splitten, nytt Alnabrukryss og en kort veitunnel Bryn-Abildsø. Sørg for at vedtatt skinnebasert kollektivstrategi og mål om redusert biltrafikk er premiss for løsningene.

Råd 4 – 5: Miljøtilpasning av hovedveitrafikken

4. Miljølokk Furuset: Lokalt miljølokk på Furuset er ønskelig og kan vurderes flere steder. Men det er viktigere med lavere fartsgrenser på E6 og andre hovedveier i byområdet og en rask overgang til stillere og renere kjøretøyer.

5. Trondheimsveien: Bygg om Trondheimsveien til bygate med bydelsfunksjon mellom Grorud og Sinsen, ikke riksveg. Trikk på søndre halvdel av dagens vei, og hoved-sykkelvei på nordsiden, vil gi sterk støtte til miljørettet, urban utvikling med Aker Sykehus, Torgbyen Bjerke, ved Linnerudsletta og videre mot Grorud. Start med 6-18 måneders trafikkregulering med to gjennomgående kjørefelt og 50 km/t.

Råd 6 – 7: Kollektivtransport for byutvikling

6. Hovedbanen og T-banen: Gjennomfør en rask oppgradering av Hovedbanens tilbud, tilgjengelighet og stasjoner. Kom i gang med knutepunktutvikling ved alle stoppesteder og gjør det samme med oppgradering av stasjonene på T-banen som trenger det.

7. Trikk/bybane: Sats på trikk som stammen i byutviklingen. Videre utvikling av trikkenettet i de sentrale deler av Groruddalen vil følge opp tidligere vedtak om kollektivtilbudet og gi mye sterkere stimulans til investeringer i ny bebyggelse enn bussbaserte løsninger. Det må til for å løfte kollektivsystemets konkurranseevne når bilbruken skal kuttes ned.

Råd 8 – 9. Langsiktig klimapolitikk

8. Blå-grønn miljøhovedstad: Grønne korridorer, åpning og rensing av Groruddalens vassdrag, og håndtering av overvann og risiko for flom og jordras, må gis høy prioritet som forberedelser til fremtidens villere klima. Rehabilitering og pleie av naturverdiene og stadig bedre tilrettelegging for gåing og sykling, er en viktig del av Oslos klima-strategi, men vil også heve Groruddalens attraktivitet og status.

9. Jernbaneutvikling: Planlegg videre utvikling av jernbane-systemet, som anbefalt i KVU Oslonavet, med etablering av S-bane-tunnel mellom Nationaltheatret og Alna. Utred omlegging av Gjøvikbanen i tunnel Nittedal – Grorud/Alnabru med nedlegging av Alnabanen og Gjøvikbanen gjennom Lillomarka og Oslos byggesone. Store arealgevinster i Oslo, fjerning av barrierer og 10 minutters forkorting av Gjøvikbanen vil bli viktige nytte-effekter.

Råd 10 – 12: Gjennomføring

10. Organisering: Sterk politisk styring, organisering og samarbeid mellom stat og kommune er avgjørende for å realisere disse grepene. Vurder etablering av et offentlig byutviklingsselskap med topptung politisk ledelse.

11. Politikk: Gjør disse punktene til politiske kampsaker foran valgene i 2023 og 2025 og ta hensyn til de ved de pågående fornyelser av Oslo Kommuneplan og Nasjonal Transportplan. Gjerne med Groruddalen som eget innsatsområde og byvekstavtale.

12. Kunnskap: Forny eldre planer med ny innsikt.

Oslo 1880 og fortetting av tettsteder 2020

Oslo 1880 og fortetting i tettsteder i 2020

Kraftig vekst og kompakt utbygging både i Oslo i 1880-årene og i tettsteder som Ås i 2020-årene. Boligutbyggere som «Gråbein» i Oslo i 1880 ble rike slik som utbyggere i tettsteder i 2020. Det ble i Oslo og blir i tettsteder spekulert i boliger som derfor blir dyrere enn bygge-kostnadene tilsier.  Mye bygging i Oslo i 1980-årene medvirket til krise i Oslo med nedgang i folketallet fra 1900 til 1905 til tross for flere fødte enn døde. 10% av boligene stod tomme og noen ble leid ut gratis for ikke å forfalle. I tettstedet Ås har forretningslokaler stått tomme lenge. Hvem eier og får tap når priser på lokaler og boliger synker? I Oslo gikk flere banker konkurs fra 1900 til 1905. I Ås kommune har infrastrukturkostnader (vei, vann, kloakk, skoler) blitt så høye at sykehjemsplasser står tomme og andre velferdstiltak trappes ned.

Karré i Oslo i 1880-årene bedre enn blokker i tettsteder i 2020-årene.  Utbygging i Oslo på 1880-tallet var konsentrert bebyggelse lagt i firkant (karré) med innvendige gårdsrom. Det gav halvprivate, trygge områder med et bedre sosialt og mikroklimatisk klima enn kompakt bebyggelse med frittstående blokker.  Bygging I Oslo i 1880- årene og i mange tettsteder i  2020-årene  er om lag like kompakt og høy og derfor lite grønt og lite sol.

Mangel på sol og grønt i 1880 bebyggelsen i Oslo førte til at en i 1920-årene bygde mindre kompakte områder som Torshov og på 1960-tallet drabantbyer som Lambertseter. I Oslo var det åpenbart at en så kompakt bebyggelse som i 1880-årene var dårlig for folk flest.  I tillegg til utflytting fra kompakte byområder ble det behov for oppgradering, både i Oslo, Bergen og Trondheim. Derfor prosjektet «By forbedring i de tre største byene» fra 1979 til 1983, ledet av Kjell Spigseth, mange i Bullby deltok aktivt, jeg deltok for Samferdselsdepartementet. Bygårder inne i karré-bebyggelse ble revet, fasader pusset opp og grønne gatetun etablert. Områder som Grünerløkka gikk fra å være slitne til å bli attraktive.  Dagens kompakte utbygging i mange tettsteder er et enda større feilgrep enn utbyggingen i Oslo på 1880-tallet. Men det kan tenkes at vi for forvokste tettsteder kan få en liknende utvikling av den i Oslo fra 1920-tallet frem til i dag.

 

Fornebubanen, likhet og miljø ?

Argumenter for Fornebubanen er fra den den tiden da alle trodde at bane var mer miljøvennlig enn all annen motorisert ferdsel. En tid da bare bane var elektrisk og en bare regnet på utslipp ved drift og ikke utslipp ved produksjon og anlegg. En så ofte bort fra nytte i forhold til kostnad.

De som ønsker Fornebubanen, er ikke tjent med å fortelle om nytte i forhold til kostnad. Da planleggingen startet var kostnadsoverslaget 4 milliarder og nå 23 milliarder. Geografisk dekkende el-buss nett i Oslo og Viken, koster mindre og kommer flere til gode enn Fornebubanen. El-buss nett som dekker reisebehov både nært og fjernt, kan komme før og bidra mer til bedre miljø i Viken og Oslo. Da vil flere kunne bruke kollektivtransport istedenfor personbil. Det vil redusere behov for motorveier og parkeringsplasser i større grad enn Fornebubanen.

De rikeste i Norge har fordel av Fornebubanen. Det er på bekostning av barn, eldre og de uten bil, andre steder enn i Bærum og Oslo vest. Fornebubanen vil øke ulikhet i Viken og Oslo. Med bidrag til banen fra Staten øker ulikheten i hele Norge. Generelt betyr store investeringer i anlegg at det blir mindre til helse og sosialsektoren. Det går særlig utover de svake.

Utviklingen har gjort Fornebubanen til en versting både sosial og for miljøet.

Trygve Roll-Hansen

Utreder i Samferdselsdepartementet, 1970-2010

« Eldre innlegg