Kategori: Oslo (Side 1 av 8)

Felles godsterminaler

Logistikken kan moderniseres ved at flere transportører og speditører slår sammen terminalfunksjonene og benytter felles løsninger med hensyn til Software, infrastruktur og transportmateriell.

I dag er det vanlig at systemene ikke snakker sammen eller kan driftes under samme tak. I byer med stor arealknapphet vil det tvinge seg frem såkalte cityhubs som betjener flere aktører.

Felles godsterminaler kan effektivisere logistikken. Foto: Charles Galaasen.

Dedikerte terminaler for den enkelte speditør og transportør betyr i mange tilfeller høyere terminalkostnader. Nøytrale terminaler kan føre til mindre tomkjøring og bedre terminaleffektivitet. Ved å samordne logistikkoperasjonene til flere speditører i færre terminaler vil man også frigjøre store arealer til byutvikling. Østlandet har flere terminalområder hvor speditører og transportører har egne terminaler som legger beslag på store arealer. Alnabru/Groruddalen har terminalanlegg for flere store og mellomstore aktører der de hver for seg har for liten plass og dårlig infrastruktur tilknyttet terminalen, men hvor jernbanetilknytningen «binder» de til stedet. Antagelig vil det være fornuftig å gjennomføre en ny terminalanalyse for Alnabru med sikte på å effektivisere jernbane- og terminalområdet inklusiv tilknytning til veinettet. Området trenger en moderniseringsplan for å kunne fremstå som et effektivt terminalområde. I den forbindelse må det være tillatt å se på om man kan slå sammen terminalene til aktørene og danne et felles terminalselskap som tilbyr terminaltjenester til alle brukere under felles ledelse.

Initiativet til en ny struktur kan like gjerne komme fra stat og kommune som fra aktørene selv. Et nytt tankesett vil også åpne muligheter for mindre aktører til å få tjenester fra et felles terminalselskap. For logistikk- og transportindustrien vil veien mot en felles stor-terminal for Oslo kunne utløse innovasjon og ny næringsutvikling. Bransjen trenger en stor-terminal også som et kompetanseløft for regionen. En aktuell utfordring er at deler av dagens Alnabruterminal ligger på kvikkleire. Etter kvikkleireraset i Gjerdrum er det også av den grunn behov for å avklare hvordan man skal utvikle Alnabru og Groruddalen. Man bør ikke vente på et nytt kvikkleireras før man gjør noe med terminalområdene.

Dersom svaret er at dette også kan frigjøre arealer til by- og terminalutvikling, så bør staten kjenne sin besøkelsestid og lage en statlig reguleringsplan, slik man en gang gjorde for Gardermoen. Verken kommunen eller de ulike aktørene vil hver for seg finne sammen etter 40 år med diskusjon om hva Alnabru skal være i fremtiden. Bransjen har heller ikke den endringsvillighet som skal til for å løse dette på egen hånd. Konkurransen mellom aktørene er også i veien for at de klarer å se utfordringene sammen, handle sammen og lære hvordan man skal utvikle bransjen sammen.

 

 

Ta vare på de gående – de er byens viktigste trafikanter

Gående må få trygge fortauer.  Samferdselsmyndighetenes  revisjon av regelverket må bidra til bedre fremkommelighet og trygghet for fotgjengerne. El-sparkesykler og annen mikromobilitet må vike for gående i trafikksystemet.

For å oppnå dette, må også syklister og andre lette individuelle kjøretøyer få bedre plass i trafikksystemet og et mer helhetlig regelverk.

Rammebetingelsene for lette kjøretøyer og ny teknologi må fremme samfunnets mål for helse, klima, lokalmiljø og samfunnsøkonomi. Byenes offentlige rom må ikke bli en arena for uregulert kamp mellom store internasjonale utleieaktører.

Dette er hovedpoeng i Bullbys høringsuttalelse om nye regler for små elektriske kjøretøyer som Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet arbeider med.

Her kan du lese Bullbys faglige grunnlag med innspill til regelverket som kan gi en ny og forsterket transportpolitikk til fordel for de mest miljøvennlige og samfunnsnyttige, myke trafikantene i byområdene.

Vi håper myndighetene og Samferdselsminister Knut Arild Hareide benytter anledning til å rydde opp og sette transportpolitikken på rett kurs. Støtt saken ved å melde dine/deres synspunkter på Vegvesenets høringsside.

Møte med departementet om solkrav

Lene Schmidt og Jon Guttu hadde tirsdag 19.januar et digitalt møte med KRD, representert ved Heidi Nakken, statssekretæren som også deltok i innslaget på Dagsnytt 18, og to saksbehandlere. Vi forsøkte først å oppnå enighet om saksinnholdet, nemlig at endringene i TEK 17 vil fjerne solkravet fra byggeforskriften og at dette kravet ikke finnes noe annet sted i lovverket. Vi følte vel at vi fikk enighet om dette. Vi var også enige om at nåværende krav at “det skal tas hensyn til solforhold”, er vagt og generelt. Dessuten at veiledningen ikke betyr mye i konfliktsituasjoner. Vi hevdet at dette burde tilsi at solkravet styrkes, ikke svekkes. Konstruktive innspill ble etterlyst og Lene nevnte forslaget om å knytte lys- og solforhold sammen. Nakken sa hun ville “ta det med videre” og åpnet også for flere innspill fra oss i Bullby. Oppsummert: et konstruktivt møte. Arbeidet med alternativ formulering av solkravet er alt i gang! Kanskje vi også vil invitere KRD til en befaring?

Bør nasjonen selge sine hus?

Peter Butenschøn har i dag (9.12.20) en kronikk i Aftenposten som gir en ny og byutviklingsmessig vinkel på det omstridte spørsmål om staten skal selge sine eiendommer.

Kronikken (bak betalingsmur) finner du her

Men vi har den også i vår egen artikkelsamling: Bør nasjonen selge sine hus

Ny podcast om byutvikling

Arkitektnytt lanserte 28. august en ny podcast om stedsutvikling i Norge, kalt “våre steder” Første episode er en gjennomgang av bolighistoriens idealer og visjoner fra andre verdenskrig og fram til i dag – og er en samtale med BULLBYs leder Jon Guttu. Deretter følger tre episoder som hver omhandler drabantbyen Lambertseter i Oslo, småhusbebyggelsen på Nesodden og til slutt Løren i Oslo. Det er byplanlegger Karoline Birkeli-Gauss og landskapsarkitekt Ragnhild Augustsen som står bak podkasten, melder OBOS-bladet i siste nummer.

Podcasten finner du her.

Gi innspill til Oslos nye gatenormal

Oslo kommune skriver: ” Det er få veiledere i byplanlegging som er så viktig som en gatenormal. Den viser krav og prinsipper for utforming av gater og skal brukes av alle som skal planlegge, bygge og vedlikeholde en gate.

I dag bygges ikke lenger gatene primært som transportårer for biler. I en moderne og grønn by skal gatene ivareta behovene til mange ulike trafikanter og ha viktige funksjoner utover transport. Gatene er også byrom og møteplasser som innbyr til opphold og sosiale funksjoner. Behovene er mange og sammensatte. Dette krever en ny tilnærming til planlegging.

Kommunens visjon er at Oslo skal bli “en grønnere, varmere og mer skapende by med plass for alle”. Vi skal utvikle byen på en måte som reduserer bilavhengighet, sikrer kollektivtilbudet og gjør det tryggere og enklere å ferdes for myke trafikanter. Konsekvensene av klimaendringene krever store endringer i måten vi planlegger, bygger og drifter byen. Det viktigste tiltaket for bedre klimatilpasning ved planlegging av gater er bedre overvannshåndtering.”

Den nye gatenormalen er ute på høring, med 7. juni 2020 som kommentarfrist. Les mer og benytt sjansen til påvirke innholdet!

Regjeringen fjerner krav til sol i nye boliger

Myndighetene gjør dette i en situasjon hvor det stadig bygges tettere i byområdene.  Fortsatt kan velstående kjøpe seg sol og utsikt i rommelige toppleiligheter, mens boligsøkende med mindre kapital må nøye seg med boliger i de nedre etasjene uten sol. Barna er henvist til å leke i skyggefulle gårdsrom. Til nå har Byggeforskriftene (§8-10) stilt krav om sol i boliger og dette har vært presisert i veiledningen. Nå har departementet vedtatt at dette skal falle bort fra 1. juli 2021.

Vi i Bullby (Byutviklingens lange linjer) vil advare sterkt mot denne forskriftsendringen. BULLBY består av 30 arkitekter, ingeniører, planleggere og forskere med erfaring fra boligprosjektering, byplanlegging og forskning, se www.bullby.net. Det er uforståelig at kravene til sol nå blir fjernet. Under koronakrisen sitter tusenvis av nordmenn innestengt i boligene sine, og vi erfarer på kroppen hva boligkvalitet, sol, dagslys og utsyn betyr for helse og trivsel. Statlige krav til sol i boliger og uterom bør styrkes, ikke kuttes.

Departementet uttaler at det nå er opp til kommunene å sikre solforholdene gjennom Plan- og bygningslovens allmenne formuleringer.  All erfaring viser at kommunene ikke makter dette i dragkamp med sterke utbyggere. Kommunene må ha et lovverk i ryggen med tydelige bestemmelser når de skal forsvare kvalitetskrav i boliger.

Nye boliger i Harbitzallèen har ikke sol ved jevndøgn, og neppe heller midtsommers. Et eksempel på at krav til sol i boliger bør styrkes, ikke kuttes. Foto: Lene Schmidt 21.3.20 kl. 1200.

 

 

Dette er en pressemelding sendt til NTB og de større avisene.

Mye å lære av Lørenbyen og evalueringsrapporten

Selvaag Bygg har fått laget en meget leseverdig rapport som utbyggere, planleggere og kommunen bør studere og lære av. Både med tanke på utbygging av nye boligområder og bydeler, og som støtte for analyser av ulike områders kvaliteter, både fysisk og sosialt.

Rapporten er omtalt i kommunens utmerkede Byplanmagasin, og kan der lastes ned for nærmere lesning.  Det er lenge siden jeg har sett en bedre uttenkt og presentert områdeanalyse.  Den gir en rekke innspill til hvordan Lørenbyen kan utvikles videre, men er også nyttig som dokumentasjon av en metode for analyse av kvaliteter i eksisterende byområder. Rapporten inneholder en interessant sammenlikning mellom utvalgte deler av Lørenbyen og Grünerløkka og deres ulike  urbane og grønne kvaliteter, tetthet, funksjonsblanding og så videre.

Planleggere og politikere anbefales å lese rapporten og se om metodikken også bør tas i bruk for analyser av andre områder i Oslo – og alle andre byer. Ros til forfatterne, som er sosiolog Kenneth Dahlgren og miljøpsykolog Aga Skorupka fra Rodeo arkitekter, samt statsviter og professor i by- og regionforskning, Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR-Oslo Met.

 

Strategisk boligpolitikk – egentlig på siden av Bullbys kompetanse?

En gammel sosialdemokrat som jeg gleder seg stadig over interessant faglig påfyll i Bullbys møter. Imidlertid – jeg undrer meg litt innimellom over fraværet av boligpolitikk som tema i Byutviklingens lange linjer. Som arkitekt og fysisk planlegger ville det glede meg å se dette som et hovedpunkt på et Bullby-møte. En tilnærming kunne eksempelvis ta utgangspunkt i noen konkrete spørsmål:

  • Trenger Oslo en boligpolitikk?
  • Dersom ja, hva skal til for å gjenopprette en boligpolitikk i Norge?
  • Kan Bullby bidra på noen måte; hvordan kan vi eventuelt løftes ut av vår vedvarende hoderystende forargelse?

I min forståelse er boligpolitikk egentlig ikke viet noen oppmerksomhet i Bullby. Til tross for at Bullby har prisverdige fokus på boligkvalitet, på det normative/regelverk og på profesjonens evne til å håndtere krevende rollesamarbeid i gjennomføring – for all del! Dette er jo sentrale deler av våre fagfelt, men i mine øyne berører vi ikke fraværet av boligpolitikk.

Samtidig har jeg møtt kolleger her i Oslo som mener at snakket om boligpolitikk – og om at det er for dyrt å kjøpe bolig i Oslo – er en overdrivelse. “Bare se på prisene på Romsås. Folk er ikke klar over pris og kvalitet i det området.”

Temaet er sammensatt, og kanskje strategisk overordnet boligpolitikk egentlig ikke er et tema for arkitekter og planleggere med fysisk formgiving og planlegging som kompetanse? “En tredje sektor” er utredet av sittende byråd, men berører i mine øyne egentlig andre fag enn vårt når det gjelder nødvendig forståelse for politisk gjennomslag og praktisk gjennomføring.

Jeg bare spør – litt springende – men likevel.

« Eldre innlegg