Felles godsterminaler

Logistikken kan moderniseres ved at flere transportører og speditører slår sammen terminalfunksjonene og benytter felles løsninger med hensyn til Software, infrastruktur og transportmateriell.

I dag er det vanlig at systemene ikke snakker sammen eller kan driftes under samme tak. I byer med stor arealknapphet vil det tvinge seg frem såkalte cityhubs som betjener flere aktører.

Felles godsterminaler kan effektivisere logistikken. Foto: Charles Galaasen.

Dedikerte terminaler for den enkelte speditør og transportør betyr i mange tilfeller høyere terminalkostnader. Nøytrale terminaler kan føre til mindre tomkjøring og bedre terminaleffektivitet. Ved å samordne logistikkoperasjonene til flere speditører i færre terminaler vil man også frigjøre store arealer til byutvikling. Østlandet har flere terminalområder hvor speditører og transportører har egne terminaler som legger beslag på store arealer. Alnabru/Groruddalen har terminalanlegg for flere store og mellomstore aktører der de hver for seg har for liten plass og dårlig infrastruktur tilknyttet terminalen, men hvor jernbanetilknytningen «binder» de til stedet. Antagelig vil det være fornuftig å gjennomføre en ny terminalanalyse for Alnabru med sikte på å effektivisere jernbane- og terminalområdet inklusiv tilknytning til veinettet. Området trenger en moderniseringsplan for å kunne fremstå som et effektivt terminalområde. I den forbindelse må det være tillatt å se på om man kan slå sammen terminalene til aktørene og danne et felles terminalselskap som tilbyr terminaltjenester til alle brukere under felles ledelse.

Initiativet til en ny struktur kan like gjerne komme fra stat og kommune som fra aktørene selv. Et nytt tankesett vil også åpne muligheter for mindre aktører til å få tjenester fra et felles terminalselskap. For logistikk- og transportindustrien vil veien mot en felles stor-terminal for Oslo kunne utløse innovasjon og ny næringsutvikling. Bransjen trenger en stor-terminal også som et kompetanseløft for regionen. En aktuell utfordring er at deler av dagens Alnabruterminal ligger på kvikkleire. Etter kvikkleireraset i Gjerdrum er det også av den grunn behov for å avklare hvordan man skal utvikle Alnabru og Groruddalen. Man bør ikke vente på et nytt kvikkleireras før man gjør noe med terminalområdene.

Dersom svaret er at dette også kan frigjøre arealer til by- og terminalutvikling, så bør staten kjenne sin besøkelsestid og lage en statlig reguleringsplan, slik man en gang gjorde for Gardermoen. Verken kommunen eller de ulike aktørene vil hver for seg finne sammen etter 40 år med diskusjon om hva Alnabru skal være i fremtiden. Bransjen har heller ikke den endringsvillighet som skal til for å løse dette på egen hånd. Konkurransen mellom aktørene er også i veien for at de klarer å se utfordringene sammen, handle sammen og lære hvordan man skal utvikle bransjen sammen.

 

 

2 kommentarer

  1. Trygve Roll-Hansen

    Einar Spurkland påpeker at terminaldrift i Oslo er ineffektiv og arealkrevende på grunn av dårlig samordning.

    Det kan løses ved at staten finansiere en stor almen terminal med løsninger for software som alle kan få gratis. Da vil en få mer likestilling mellom små og store aktører og dermed et marked for transport som vil fungere mer i samsvar med liberalismens far Adam Smith som påpekte at for at markedet skal fungere optimalt trengs offentlige rammebetingelser. Det at offentlig forvaltning er til for å tjene alle, tilsier at den sprer smarte løsninger til alle i motsetning til virksomheter drevet for å få størst mulig egen profitt. Det er ikke i deres interesser å dele smarte løsninger med konkurrenter.

    • Einar Spurkeland

      Gardemoen , Oslo S er eksempler på slike fellesløsninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *