Første program var 1.12 kl 1003, neste kommer torsdag 4.12. Det blir flere timesprogrammer i EKKO under betegnelsen «Min bolighistorie», men foreløpig ikke et ord om den tredje boligsektoren. Det ble nevnt at en kunne hente inspirasjon fra Europa, men ikke et ord om danske almene boliger. Mens jernet er varmt, bør EKKO informeres om bl.a. artikkelen «En tredje boligsektor er mulig – Sosial boligbygging i Norden» av Johan Ditlef Martens 13.10.25 og fra møtene i BULLBY 28.10.25 og 19.11.2025.
Vi kan få en mer sosial boligsektor i Norge med en dansk løsning.
I Danmark bor nesten én million mennesker i såkalte almene boliger – ikke-kommersielle leieboliger som bygges med offentlig støtte og drives etter prinsipper om beboer demokrati og sosialt ansvar. Modellen har bred politisk støtte og regnes som en bærebjelke i den danske velferdsstaten.
I 1930-årene, 1940-årene og 1950-årene tok bygningen av allmenne boliger fart alvor fart i Danmark. Mange av de allmenne boligene fra den tiden er karakteristiske mursteinsbygninger i de større byene. (Foto: RihnoMind/Creative Commons BY-SA 4.0)
Modellen gir stabilitet og trygghet. Leiekontraktene er ikke tidsbegrenset, og når lånene er nedbetalt, går leieinntektene inn i et nasjonal fond som finansierer vedlikehold og nye boliger.
Økonomisk bygger den danske modellen på:
- Realkreditlån som dekker 86–90 % av byggekostnadene. Staten gir støtte til renter og avdrag
- Kommunal grunnkapital utgjør 8–12 %, avhengig av boligtype og størrelse.
- Beboer innskudd på 2 % betales av leietakerne.
- Kommunal garanti sikrer lån utover 60 % av eiendommens verdi.
Kommunens kostnad er relativt lav, og kommunen får rett til å disponere rundt 25 % av boligene – gunstig for dekning av sosialt boligbehov og for å kunne holde bolig- og utleiepriser nede.
Eskild Andersen og Britt Nemmøe har en artikkel i Arkitektur 25.10.25 dom utdyper dette: «Tid-for-en-ny-boligmodell-med-plass-til-alle».
Nedenfor følger et sitat fra mitt notat av 1.12.25: «LIKEVERD, T ILLIT, MEDBESTEMMELSE, SELVRÅDERETT, BEREDSKAP, SOSIALT OG FYSISK MILJØ»
«I Norge har det offentlige tatt mindre og mindre ansvar etter 1970. Avregulering og større frihet for elite og kapital har ført til at boligprisene har steget mer enn lønnsveksten og byggepriser. Det har skjedd ved sterk økning i gevinster for boligutviklere og spekulanter. Eiendomsselskap gir i dag mer enn 10% fast rente per år, deres høye utbytte gir økte forskjeller og dyre boliger. Norges boligpolitikk øker de sosiale forskjellene, svake grupper av leietakere rammes særlig hard ved mangel på regulering. Derfor nedsatte Regjerningen i 2023 et utvalg som i 2024 kom med NOU 2024:19 Ny boligleielov. Den ble i 2025 lagt på is av Regjeringen etter kraftfull motstand fra utleiere.
Forslag i NOU 2024:19:
- Økt minstetid for tidsbestemt utleieavtale.
- Rett til forlengelse av leieavtale.
- Lovfestet oppsigelse med rett for leietaker.
- Klart og brukervennlig regelverk.
Jeg foreslår at:
- Som et strakstiltak bør Norge innføre samme regelverk for utleie av boliger som i Danmark og Sverige og/eller som i England, Frankrike eller Østerrike. Alle motvirker store forskjeller og utenforskap.»
- «Øvre grense for hytte og bolig gir med de samme samfunns ressurser; flere boliger, mindre energi til oppvarming per hus, mindre prispress, mindre bebygd areal, mer medbestemmelse, egeninnsats og likeverd.»
- «Gratis info om husbygging (som yr.no) gjør det rimeligere å få bygget, økt egeninnsats og lettere å følge opp byggeforskriften (TEK17). Dagens høye pris på info gir fordel til de useriøse som ikke bryr seg om byggeforskrifter. Det kan gi dårlig kvalitet og mer behov for offentlig kontroll. I dag koster informasjon det samme for store og små bedrifter, det vil si billigere per ansatt i de store. Det bidrar til sentralisering, et dårligere fungerende marked, høyere priser og inflasjon. Samfunnet kan tjene det mange dobbelte av det det koster ved å investere i gratis informasjon.»
- «Offentlig bygningskontroll med erfarne håndverkere som kontrollerer og lærer opp håndverkere i praktisk arbeid på byggeplasser, bør gjeninnføres. Offentlig praktisk kontroll istedenfor dagnes mer teoretiske private kontroll, vil øke kompetanse hos utøvere og redusere kostbare feil før de gjøres eller er vanskelige å rette opp.»
Alle er enig om ast vi må bygge flere boliger og gjøre det mulig for alle å skaffe seg en bolig som man eier selv eller leier. I så fall må det bygges flere boliger og da kreves det flere fagfolk slik at boligplanene kan realiseres.
Det er i den forbindelse fristende å kommentere forslaget til sist i artikkelen om bygningskontroll med erfarne håndverkere, som er et godt forslag.
Men da er det nødvendig å styrke utdanningen for fagbrev i bygg og anlegg. Det vil være behov for flere tømrere, murere, betong- og grunnmurarbeidere, byggdriftere, stilasbyggere, ventilasjonsarbeidere, blikkenslagere og folk til glassfaget, m,.fl.
For å ta fagbrev kreves videregående skole VG1 Bygg- og anleggsteknikk og VG2 fordypning i treteknikk og to års læretid i en bedrift. Det er også mulig for opplæring som praksiskandidat for å ta fagbrev som voksen. Det må selvfølgelig også utdannes flere ingeniører og arkitekter som ønsker å bidra til boligbygging i fremtiden.
Yrkesfag må styrkes slik at det blir arbeidskraft til å bygge landet i fremtiden.