Av Per Th Grimnes, Nils Jacobsen og Rolf Skjelstad, medlemmer av nettverket Byutviklings lange linjer (BULLBY), avdeling Stavanger (Innlegget sto i Stavanger Aftenblad 28.11.2020)

Hillevågsvatnet med jernbanetomta (Foto: Google Earth)

Jernbanen flytter vekk fra et stort, offentlig eid område på vestsida av Hillevågsvatnet. Her blir det mulig for byen å bygge vakre bygg, uterom, parker og steder som kan berike Stavanger.

Det offentlige, kommunen, altså det store vi, skal lage en overordnet plan og styre hva området skal brukes til og hvordan det skal se ut. Det er et sentralt område, ikke langt fra sentrum og med en lang strandlinje. Vi har en enestående sjanse til å skape noe nytt og vakkert. Vi kan få noe mer å skryte av enn den gamle trehusbyen. Vi kan vise en byutvikling som fremmer kommunens mål i klimaplanen, gode uterom, gode fellesarealer og mål om nye gode boliger til de som trenger det mest.

I kommunens klimaplan står det at klimagassutslippene skal reduseres med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015, og være en fossilfri kommune innen 2040. Plan- og bygningsloven skal brukes mer aktivt for å fremme miljøtiltak i regulerings- og områdeplaner, og private byggesaker. Områdeplanen for det såkalte «Paradis» på Lagård må ha bestemmelser som fremmer kommunens miljømål. Her er et forslag til noen punkter som bør ligge til grunn for en områdeplan.

Høyhus er lite miljøvennlige. Arkitektnytt skriver i nr. 7 2019 at forskere og eksperter advarer mot veksten av høye hus. Bærekraftsgruppen i engelsk arkitektinstitutt (RIBA) mener at å bygge høyhus i London vil bli sett på som en gammeldags og utdatert måte å bygge på. Gammeldagse vil vi ikke være.

Betong må også unngås for det gir store CO2- utslipp. Sementproduksjonen globalt sender ut 1,5 milliarder tonn CO2 til atmosfæren. Betong slipper ut dobbelt så mye som utslippene fra all luftfart gjorde før pandemien.

Bygg i tre

Bygg i tre. I Finansparken ved Bjergsted har lokale arkitekter vist at også store bygg kan ha tre som bærende grunnlag. Vi kan markere oss, ikke bare som trehusbevarer, men på trehus som løsning framover, også for store bygg.

Utslippene fra bygge- og anleggsarbeider er store. Målet for Stavanger kommune i klimaplanen er å ha fossilfrie bygge- og anleggsplasser i 2021, og utslippsfrie i 2030. Dette kravet bør inn i områdeplanen for «Paradis». Oslo kommune har allerede krav om at alle byggeplasser må være fossilfrie. Også Stavanger må få det inn i sine program og planvedtak.

Det foregår en meningsløs rivning og kasting av brukbare, til dels flotte bygg, som Teknisk Fagskole, og det er blant annet planer om rivning av Misjonskirka, Brannstasjonen og politihuset på Nytorget. Områdeplanen kan ha et krav om at man «skal fremme gjenbruk av materialer, samt prioritere miljømerkede og resirkulerbare materialer, i tråd med sirkulær tenkning», slik klimaplanen peker på.

Sosial boligbygging

Planen bør finne virkemidler for å sikre sosial boligbygging. I området kan kommunen prøve å realisere begrepet «Den tredje boligsektoren». Det kan være kommunale leieboliger som er rettet mot alminnelige leietakere – i motsetning til kommunale leiligheter som tildeles etter behovsprøving. Dette prøves nå ut flere steder. I Oslo skal de første stå klar i 2023. Stavanger har her mulighetene til igjen å bli et forbilde for sosial boligbygging, slik vi var i «rekkehusperioden». Boligbyggelagene bør utfordres til et tredje alternativ ved Hillevågsvannets bredde, slik at det ikke bare blir et område for rike.