Som nevnt i forrige oppslag her på nettsidene arrangerte LO i Oslo konferansen «Bolig for alle» i Samfunnssalen tirsdag 8 oktober. Konferansen var i samarbeid med både Leieboerforeningen, Byggfag Trondheim, Fellesforbundet og Bygningsarbeidernes fagforening. At temaet er brennaktuelt vist både den store deltakelsen på konferansen og samstemmigheten om behovet for tiltak blant de mange innlederne.
Fanen til Bygningsarbeidernes fagforening sto framme i salen som en nyttig påminning om at det går an å få til noe sammen.
Vi har tidligere vært inne på det gledelige faktum at den boligpolitiske interessen har begynt å våkne i fagbevegelsen, noe konferansen var et bevis på, med sine 130 deltakere og markante innledere.
Nedenfor følger en svært kortfattet presentasjon av de ulike innledningene. Foredragene fra konferansen vil bli publisert på våre sider etter hvert, både ved at lenker legges inn i dette innlegget og ved at de samles under menypunktet BOLIGER ovenfor.
Harald Braathen fra Bygningsarbeidernes fagforeningen ønsket velkommen og minnet om at det nå var 100 år siden fagbevegelsen sist sto sammen om å utvikle en boligpolitikk i samarbeid med leieboere og bostedsløse. Han trakk frem bygningsarbeidernes forslag til neste LO-kongress . Et forslag som skal sikre at boligpolitikk skal bli et av LOs satsingsområder.
Flere av innlederne viste både med eksempler og tall at Norge nå er et tilbakeliggende land både i nordisk og Europeisk sammenheng når det gjelder tilbud på boliger utenom det uregulerte markedet. Hvordan kan sosialdemokratiet Norge ha latt det gå så langt?
Christian Justnes fra Fellesforbundet illustrerte paradokset at det var svikt i boligbyggingen samtidig med ledighet i og konkurser byggebransjen. Den økende ledigheten ville føre til tap av kompetanse, tap av kapasitet, svikt i nyrekruttering og dermed stort press når utviklingen en gang snur. I dagens situasjon blir det slik at byggebransjen blir den som må ta ansvaret for å kjøle ned norsk økonomi.
Anna-Rita Andal fra leieboerforeningen (foto: Bullby)
Anne Rita Andal fra Leieboerforeningen gledet seg over den stadig tettere relasjonen mellom dem og fagbevegelsen. Leieboersektoren er for svakt organisert og kan både lære og dra nytte av Los styrke. Samarbeidet med LO hadde dessuten bidratt til utvalget som skulle legge grunnlaget for ny husleielov. Derfor var skuffelsen nå stor da det i årets statsbudsjett ble gjort klar at denne loven først tenkes framsatt i neste Stortingsperiode. Hun beskrev et konfliktfylt utleiemarked der en rekke faktorer i «en perfekt storm» nå gjorde at leieprisene steg nærmest eksplosivt. Det er kritisk at dagens lovverk er alt for tilpasset utleierne. 25 % av befolkningen er henvist til å leie, men de blir både stigmatisert og diskriminert gjennom skattesystemet.
Hanna Gitmark fra tankesmien Agenda (Foto: Bullby)
Hanna Gitmark fra tankesmien Agenda trakk linjene tilbake til Martin Strandli, som grunnla OBOS i 1929 og organiserte boliggruppe på Grini der blant annet Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Frode Rinnan startet utviklingen den norske sosiale blogpolitikken for etterkrigstiden. Hun og flere av innlederne viste på ulike måter hvordan denne sosiale boligpolitikken hadde vært i forfall siden frislippet under regjeringen Willoch i 80-årene. Det er en erkjennelse langt inn i sosialdemokratiet om at noe nå må gjøres.
Sigurd Jordet fra Manifest har laget debattboka «Utenfor – hvorfor trenger vi en ny boligpolitikk». Han syntes ikke man måtte gjøre det hele for komplisert. Vi har ingen leieboerpolitikk – da får vi lage en politikk som styrker leietakerne: Pristak på husleia, register over utleiere, tilsyns- og godkjenningsordninger og krav om langtidskontrakter. Vi har overlatt boligomsetningen til en marked med lite kontrollmuligheter. Da må vi bruke krefter på å utvikle en allmenn boligsektor som er ikke-kommersiell, mulighet for livstidsleie, boplikt i leiligheter, et tilstrekkelig antall boliger til å kunne bety noe og reise midler til å kjøpe opp boliger som er på salg.
Erlend Sjåvik redegjorde for innholdet i det nye tidsskriftet NY BOLIGPLAN, som har vært omtalt på disse sidene tidligere. Akkurat som tidsskriftet PLAN i 30-årene kom med 4 nummer planlegges det fire nummer av NY BOLIGPLAN. Tidsskriftet har en egen nettside.
Arild Eriksen (Foto: Bullby)
Arkitekt og forfatter Arne Eriksen har studert nasjonale og internasjonale erfaringer med ikke-kommersiell boligbygging – også kalt allmenn-boliger. Han pekte på de samfunnsmessige tapene ved at fagarbeidere av ulike slag jages ut av byområdene av det oppskrudde prisnivået og trakk fram beregninger som viste at London de neste fem årene ville tape 5 mrd. pund på dette.
Ellers viste han med eksempler fra Sverige, Danmark, Østerrike, Tyskland hvordan andre land ligger langt foran Norge når det gjelder tilbud utenfor det uregulerte markedet.
Trond Hjelmeland snakket om Dønhaugstiftelsen – et eksempel som viser at det tross alt er mulig å få fram ikke-kommersielle boliger også i Norge, men enkelt var det ikke.
Roger Bjørnstad (Foto: Bullby)
Sjefsøkonom i LO, Roger Bjørnstad, la fram tanker om en boligpolitikk for den norske modellen og bekreftet at LO hadde prioritert opp boligpolitikken i sitt arbeide. Han viste hvordan boligprisene lenge har steget langt mer enn lønnsveksten og pekte på at gevinsten til eierne ble større jo dyrere boligene ble. LO har utarbeidet en «Fagarbeiderindeks» som viser hvor enslige, par og familier med vanlige lønninger kan bo – og særlig ikke bo. En representant fra LO’s boligpolitiske utvalg la fram utkastet som nå skal opp til vedtak i LO’s organer. LOs boligpolitikk og fagarbeiderindeksen er ellers presentert på egne nettsider.
Venstresiden bør kunne enes om en ny boligpolitikk
Debattdeltakerne var heldigvis ikke alt for uenige. Fra venstre: Ordstyrer Petter Vellesen, Sigrid Heiberg (Mdg), OmarGamal (SV), Tobias Drevland Lund (Rødt) og Siri Gåsemyr Stålesen (Ap)
Til slutt ledet Petter Vellesen (nestleder i LO i Oslo) en debatt mellom Sigrid Heiberg (Oslo MDG), Omar Gamal (Byutviklingskomiteen i Oslo SV), Tobias Drevland Lund (Rødts Stortingsgruppe) og Siri Gåsemyr Stålesen (Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for Arbeiderpartiet).
Vellesen kastet fram en rekke viktige boligpolitiske spørsmål til avstemming mellom deltakerne – og heldigvis var enigheten større en uenighetene i debatten. Riktig nok var det forskjeller i både tålmodighet og hvor offensive virkemidler de ville bruke. Ingen utfordret den norske eierlinja direkte, men alle var enige om at det var alt for for vanskelig å komme inn på boligmarkedet og at Husbanken måtte gjenreises som boligpolitisk virkemiddel. Husleieloven må endres mente også alle, men her var det utålmodigheten som varierte. MDG argumenterte dessuten godt for nødvendigheten av å minimere arealbruken også i boligbyggingen og trakk fram potensialet som ligger i bruksendringer av eksisterende bygningsmasse til boliger framfor bare å tenke nybygging.
LO i Oslo skal ha ros for initiativet, det gode programmet og for leder Ingunn Gjerstads stramme ledelse av konferansen.
*****
Referat fra Bullbys medlemsmøte i 2021 om en ny boligpolitikk finner du her.
Kardinalspørsmålet er om Arbeiderpartiet vil gå inn for en tredje boligsektor som innebærer pris-, kvalitets- og omsetningskontrollerte boliger, etter hvert opp mot 20 prosent av boligmassen (som i Danmark). Så langt tyder ingenting på det. LO er ikke troverdige så lenge Peggy Hessen Følsvik som sitter i sentralstyret holden munnen lukket.
Innlegg i BULLBY og konferansen «Bolig for alle» er et godt grunnlag for samarbeid mellom LO, Leiertakerforeningen og de rødgrønne partiene, om en plattform for ny boligpolitikk, med tanke på Stortingsvalg kampen 2025. En kamp for mer regulering a la den etter krigen, og en tredje boligsektor. En kamp for de unge og de med lite inntekt og lite kapital, en kamp som skiller de rødgrønne fra høyrepolitikk. For mange en grunn til å stemme.
I BULLBY vises det til;
– Skuffede boligmelding 21/03/2024 av Johan-Ditlev Martens
– Er det håp for boligpolitikken likevel? 13/05/2024 av Lars Krogh
– Tiltak for by- og boligutvikling – medbestemmelse og likeverd. 23/07/2024 av Trygve Roll-Hansen
– «Bolig for alle» – men vi henger etter! 09/10/2024 av Lars Krogh , med referat fra konferansen «Bolig for alle» arrangert av LO i Oslo.
Punkter fra mitt 30 punkters notat om hvordan mer medbestemmelse, likeverd, miljø, natur, selvberging, bærekraft og beredskap.
Utdrag og inspirasjon fra BULLBY:
16. Bolig, har det offentlige tatt mindre og mindre ansvar for, etter 1970 og1980 årene, med innføringa av ny-liberalismen og avregulering. Boligprisene har steget mer enn lønnsveksten og byggepriser. Det har skjedd på grunn av sterk økning i gevinster til boligutviklere og spekulanter. Boligpolitikken utvikler i dag sosiale forskjeller.
Dagens ny-liberale lovverk ivaretar interesser til boligutviklere, spekulanter og utleierne. Vi må lære av den norske sosiale boligpolitikken i etterkrigstiden og den i de andre nordiske lendene. Husbanken må styrkes med tanke på bolig for alle. Det må etableres en ikke kommersiell boligsektor og praktiseres boplikt.
Øvre grense for hytter og boliger gir med de samme samfunns ressurser flere boliger, mindre prispress, mindre bebygd areal, mer medbestemmelse, egeninnsats og likeverd. Den samme virkning vil det ha med kjøps- og eier forbud for de som bor i andre land.
17. Bolig og mikro hus finansiert av Husbanken slik at alle som ønsker det kan få et godt sted å bo med overkommelige boutgifter. Krav til standard må håndheves. Husbanken bør prioritere mindre boliger og borettslag med fellesrom. Øvre grense for lån fra Husbanken til egen bolig slik som etter krigen. For utlendinger med hus bør det være hjemfallsrett som for strøm. Det vil redusere at milliardærer flytter ut av landet.
18. Krav til sol i leiligheter bør gjeninnfører, slik det var ifør 2022. Sol inn i bolig et minimum antall timer ved vår- og høstjevndøgn.
19 Areal til kolonihager og matproduksjon for de som bor i blokk. Viktig for privat økonomi, integrering, beredskap og fysisk og psykisk helse.
20. Gratis info om husbygging (som for yr.no), er til hjelp for egeninnsats, egenkontroll, småforetak og et bedre fungerende marked. Konkret informasjon om å bygge hus koster tusenvis av kroner. Den høye prisen kan gjøre det for dyrt med egeninnsats, egenkontroll og for hederlige og redelige mindre virksomheter, å følge opp byggeforskriften (TEK17). Det gir fordel til de useriøse som ikke bryr seg om byggeforskrifter. Det blir dyrt for samfunnet med dårlig kvalitet og mer behov for offentlig kontroll. Prisen er den samme for store og små bedrifter, det vil si billigere per ansatt i de store. Det bidrar til sentralisering, et dårligere fungerende marked, høyere priser og inflasjon. Samfunnet kan spare milliarder ved å investere millioner i samme opplegg som for yr.no, hvor alle kan hente lett tilgjengelig gratis informasjon.
21. Offentlig bygningskontroll med erfarne håndverkere som kontrollerer og lærer opp håndverkere i praktisk arbeid på byggeplasser, bør gjeninnføres. Det vil gi økt kompetanse og redusere kostbare feil. Offentlig praktisk kontroll istedenfor dagnes mer teoretisk egenkontroll utført på et kontor.