Hei til alle som leser dette.
De siste årene har det blitt lansert planer om hvordan Cecilie Thoresens vei på Lambertseter kan «transformeres» for å gi grunneierne uttelling for nedslitte bygg og attraktive tomter i tiden som kommer. Grunneierne er bl. annet OBOS og Oslo Kommune, samt noen private, og selvsagt noen utbyggere som har kastet seg på vognen. Forslagene som er blitt lansert går i store trekk ut på å ta området som har næringsbygg å gjøre det om til boliger og butikker. I prinsippet er området i dag tilholdssted for en rekke servicebedrifter, som bilverksteder, matbutikker, NAV, Sats, Oslo Kollega, etc. Vi snakker helt sikkert om noen hundre arbeidsplasser. PBE har over lang tid vært inne og sett på området, engasjert seg i hva skole-elever, beboere og hva dagens grunneiere er interessert i og hva de er villig til å gjøre. Etter min oppfatning har grunneierne gitt tydelige signaler om hva de kan tenke seg å være med på og hva som ikke er akseptabelt. Med dette som utgangspunkt har da PBE landet en plan, tror den heter områdeplan, som i store trekk skal gjøre det mulig for grunneierne å utvikle prosjekter som skal gjøre det mulig å trekke seg ut meg pene gevinster. Etter å ha sittet på disse tomtene og hatt disse næringseiendommene i kanskje 30-40 år, og sikkert drevet dem med pen fortjeneste, skal de nå ta opp store lån, bygge attraktive leiligheter, og selge seg ut. Dette er vel en rimelig nøytral og vanlig utvikling for de som kjenner dette feltet godt. Jeg regner med at dere som leser dette nikker anerkjennende.
Så til min sak. Bydel Nordstrand er på størrelse med en middel stor norsk by, ca 55.000 innbyggere. Bydelen har intet klart senter, men etter at bydelsadministrasjonen har flyttet inn i et OBOS-eid kontorbygg på Lambertseter, og OBOS har bygget et nytt kjøpesenter og en del boliger i samme området, så peker dette krysset seg ut som noe av det vi kan kalle et bydelssenter. Cecilie Thoresens vei er en av veiene som fører inn mot bydelsenteret. Utenom næringsbyggene på den ene siden, finner vi 2 skoler og 1 barnehage på den andre. Bydelen er i vekst rent befolkningsmessig, og behovet for skoler på alle trinn er faktisk presserende. Jeg vil her legge til at i nærheten av dagens nye bydelsadministrasjon, ligger det et område med fritidsklubb, street-basket, idrettshall, svømmehall og fotballbaner.
Jeg tro at folk som allerede bor i Bydelen og på Lambertseter er engasjert i hva som skal skje med næringsområdet i Cecilie Thoresens vei. Men de er ikke grunneiere, og dermed har de ikke noe spesielt å si. Bydelen er styrt av Høyre i samarbeide med MDG, og det eksisterer ingen planavdeling eller komiteen eller lignende som ta til orde for hvilke overordnede prioriteringer som burde bli vurdert. Partiene som er valgt inn i Bydelsutvalget er stort sett frivillige som bruker sin fritid til å synse om saker som gjelder bydelen. Kort sagt er det ingen som har kunnskap, kompetanse og direkte interesser som kan utfordre PBE og grunneierne i forhold til hva dette næringsområdet kan brukes til. Om det foreligger behov for utvidelse av Lambertseter videregående skole, om grunnskolen trenger mer plass, om det er behov for en ungdomsskole. Om det er kulturaktiviteter som trenger lokaler, eller om det er ønsker om virksomheter knyttet til pensjonister og frivillige. I det hele er det ingen som har foretatt det vi på godt norsk kaller brainstorming for å finne gode formål som kan bli huset i et slikt område. Vi lever også i en tid med et enormt overforbruk, hvor gjenbruk står på dagsorden og gammelt håndverk må vekkes til live. Ikke minst, barn og unge, eldre og pensjonister har mye å tjene på å omgås mer og oftere, lære av hverandre og spille hverandre gode. Til slik trengs det helt nye arenaer. Det trengs oppfinnsomhet, og tiltak som forløser kreativitet og skaperevnen som ligger der.
Bydelens befolkning kan ikke forvente at private grunneiere som ønsker å komme seg ut med en god slump penger, skal finansiere denne typen bygg og arealbruk. Kanskje OBOS i gamle dager kunne ha gjort det, men ikke i dag. Oslo Kommune eier deler av området. Det er kanskje mulig å komme med innspill som ville vekke noen i Oslobyråkratiet til å gjøre noe utenom det vanlige. Jeg tviler. Området ville kanskje kunne blitt ekstra spennende hvis man kunne kombinere rimelige boliger til unge og eldre som på en eller annen måte var direkte knyttet til virksomheten i området. Hvis det f.eks. ble bygget en scene kombinert med teater, konsertsal som samtidig gav muligheter til teater og musikk-elskere til å bo og arbeide på samme sted. Bare et eksempel. Et annet eksempel kunne være hvordan man klarte å blande sammen dagens bil- og karosseriverksteder med kunst og utsmykking. Eller nyttige saker som porter og grinder som fiffen i økende grad bruker for å holde allmenheten ute fra sine eiendommer. Dette er strøtanker. Det finnes sikkert mange flere.
Men for oss som ikke er byplanleggere, arkitekter, politiske hærførere er det umulig plutselig å leke nettopp byplanleggere. Vi vet ikke nok om det. Vi vet ikke om det er mulig å invitere Johan Andresen, Raymond Johansen, lederne i pensjonskasser og sparelag, til å vurdere alternative former for utvikling av dette området. Hvordan fikk man til dansens hus og mathallen på Vulkan?
Er ikke dette scenarioet et drømmescenario for Bullby? Går det an å være et alternativ til PBE? Hvordan ta et gammelt og slitent næringsområde og gjøre det om til et kreativt kraftsenter i en av Norges mest solide drabantbyer? Gi det et skikkelig vitamininnsprøyting uten å rive og spre det for alle vinder? Eller bygge tusen eller flere leiligheter som bare et fåtall har råd til å kjøpe. Kanskje i stedet skape et landsbysenter, hvor boliger, kommers, kultur, utdanning lever fredelig med hverandre.
Her trengs det en liten hær av erfarne planleggere og spreke idealister. Meld dere!!
Gode refleksjoner. Kjør debatt.
Det som PBE og eiendomsbesittere nå legger opp til er det samme som bolig spekulanter gjorde i Oslo øst i 1880- årene, bygge tett og kompakt med høy økonomisk avkastning. (gråbeingårdene). Det skjedde fram til 1899 da den store krisen førte til konkurser og full stopp i bl.a. utbygging. Noen hadde vært for grådige på samme måte som vi ser i dag. I dag er det måtehold, selvberging og trivsel det det bør satses på og ikke tett blokkbebyggelse på noe av den beste matjorden i Norge. Det bør satses på bygging av små hus med hager som kan dyrkes av beboere, familie og venner, parsellhager, urbant landbruk og skolehager. I Sovjet fikk familier 600 m2 til å dyrke mat på, de private jordlappene produserte like meget mat som alle kollektivbrukene. Produksjon i småhager kan være 10 ganger eller mer per arealehet enn på større jorder. Ved å satse på selvdyrking i små hager med egenprodusert gjødsel (bl.a.. gullvann, 9 deler vann og 1 del urin) vil en redusere bruk av kunstgjødsel og av plast til å pakke inn maten, mindre forurensning av elver og, vann og sjø, mer mangfold, liv og trivsel. Alternativet er enda verre utbygging enn på 1880-tallet da en hadde karre bebyggelse som gav le og trygghet, i motsetning til dagens frittstående blokker som gir vindtunneler mellom blokkene og lite trygghet mot uønsket besøk. 1880-bebyggelse(like tett som utbyggere øsnker i dag) gav så lite sol og luft at en på 1920 tallet bygde ut steder som Torshov og Ullevåll hageby med lys og luft. På 1960 tallet bygde en drabantbyer som Lambertseter med lys, luft og grønt. Jeg satt i bydelsutvalget på Lambertseter for Venstre på begynnelsen 1970-tallet., da Lambertseter gikk fra en rotløs drabantby (med lambertseter banden) til et rolig og trivelig boområde. Med planene til PBE og spekulanter om sterk økning i befolkningen vil området igjen bli mer rotløst. Planlegging av områder ble i 1980-åren overført fra det offentlig felleleskap til kapital, løsningen i dag er å tilbakeføre den til offentlig demokrati, bydelsutvalg med større innflytelse.