Både Boligmeldinga (St.meld. nr 13 2023 – 24 – «Ein heilskapeleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet») og St. meld 28 om «Gode bysamfunn med små skilnader» ble møtt med skuffelse av de fleste i Bullby. Det virker som om boligpolitikken ikke skal koste staten noe, og det hele overlates i all hovedsak til markedskreftene. Liv Anna Lindman fra LO og Mari Løken fra Leieboerforeningen hadde innledninger på siste Bullby-møte den 8. mai. De ga håp om at det nå er krefter i sving for å påvirke boligpolitikken i en mer positiv retning. Kanskje blir det mulig med en tredje boligsektor en gang?
LO på banen igjen
Liv Anna Lindman arbeider på samfunnspolitisk avdeling i LO og kunne fortelle at LO nå igjen begynner å føle ansvar for boligpolitikken. LO laget et innspill til boligmeldinga som de sendte til Kommunal- og forvaltningskomitéen 15. april i år. Der setter de pris på at det lages en slik melding og sier seg enig i de overordnete satsingsområder, men mener at det trengs mer kraftfulle tiltak for å imøtekomme utforingene. Det haster å løfte boligpolitikken høyere opp på Agendaen, skriver LO, og peker på at det aller viktigste er en langt mer aktiv politikk for å fremme sosial boligbygging.
Her kan det innskytes at når LO snakker om sosial boligbygging er det ikke i den betydning høyresiden etter hvert har forsøkt å tillegge begrepet: samfunnets svakest stilte. Bernt Bull gjentok sin gode replikk fra november-møtet om boliger: «Før måtte man ha vandelsattest for å leie en kommunal bolig, nå få du ikke leie hvis du har vandelsattest»
LOs samfunnspolitiske avdeling har utarbeidet en fagarbeiderindeks som med tydelighet viser at mange mennesker med vanlig inntekter ikke lenger har råd til å bo der arbeidskraften deres trengs. LO slår fast at Kombinasjonen av eierlinja i boligpolitikken uten en aktiv politikk for sosial boligbygging, monopoltendenser i banksektoren og en aktivistisk pengepolitikk innebærer en svært utfordrende situasjon, som krever at:
- Vi trenger en leiesektor som støtter opp under eierlinja
For LO er det helt uakseptabelt at vi skal ha en leiesektor som baserer seg på lønnsomhet for utleiere på bekostning av leietakeres botrygghet. Leieprisene vanskeliggjør sparing til egen bolig og fanger leietakere på leiemarkedet. - Kommunenes ansvar for boligpolitikk må følges opp av virkemidler og ressurser
Markedsdrevet kostnadsvekst og vedlikeholdsetterslep i kommunal boligsektor har ført til at kommunene ikke har hatt økonomiske forutsetninger til å opprettholde boligtjenestetilbud i tråd behovet. - Store utfordringer for byggenæringen er dårlig nytt for samfunnet
En velfungerende byggenæring er avgjørende for at boligforsyningen holder tritt med befolkningsvekst og demografiske endringer. I fjor hadde Norge største fall i boliginvesteringer siden bankkrisen i 1990.
I det hele tatt mener LO at den allmenne boligpolitikken må revitaliseres, Husbankens samfunnsoppdrag må utvides til «å medvirke til at alle kan skaffe seg bolig, bostøtteordningen må styrkes, startlån må bli en rettighetsbasert ordning. LO mener at Staten bør kunne gi kommuner anledning til å inngå utbyggingsavtale om kjøp eller leie av kommunale boliger under markedspris i bykommuner med høyt prispress på leiligheter og de store statlige grunneierne må pålegges et tydeligere samfunnsmandat. LO slår også fast at det er helt nødvendig at det satses på ikke-kommersiell boligutbygging dersom vi skal klare å skape et mer rettferdig og trygt boligmarked på lengre sikt. En skal ikke gå lenger enn til Danmark for å finne en betraktelig større andel av ikke-kommersielle boliger.
LOs innspill til Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga er i det hele tatt verdt å lese for boligpolitisk interesserte. Liv Anna Lindman fortalte i foredraget om samfunnspolitisk avdeling sitt arbeid med fagarbeiderindeksene og boligpolitikken generelt. Dette arbeidet har nå full støtte i Los toppledelse, sa hun. Slik det nå har utviklet seg er bolig som velferdsgode blitt et vaklende fundament i den norske velferdsmodellen. Det er skapt en situasjon som gjør at investeringene strømmer til eiendom framfor grønn omstilling. Det vil koste å få boligpolitikken på rett kjøl, men det vil bli langt dyrere å la vær, mente hun, og fikk varm applaus for sitt engasjerte innlegg.
Leieboerforeningen utvikler konkrete løsninger
Marie Løken fra Leieboerforeningen fulgte opp med å redegjøre for foreningens arbeid med å utvikle konkrete løsninger for Ikke-kommersielle utleieboliger. Hvorfor trenger vi det og hvordan kan vi få det til var hennes tema.
Hvorfor man trenger ikke-kommersielle leieboliger er kanskje ikke så vanskelig å se i en situasjon hvor det nå er krise både på utleiesiden, der tilbudet minker, og på leiesiden, der prisen stiger over de flestes økonomiske evne. Det er uholdbart med en situasjon der arv er eneste mulighet for å komme inn på boligmarkedet.
Leieboerforeningen er ikke prinsipielt imot «eierlinja», men mener det er helt nødvendig å utvikle en 3. boligsektor som virkelig er ikke-kommersiell, og ikke bare en fordekt vei inn i det kommersielle, slik for eksempel «leie til eie» er. Det må være mulig å velge å ikke eie uten å måtte bidra til andres kapitalinntekter. Leieboerforeningen føler de er nå på rett vei i arbeidet med de prosjektene de nå har. De merker at «Motstanden er stor – men interessen økende».
Det er lovende at deres første delrapport «leieboersamvirke» nå er ferdig, og finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet, andre del av prosjektet er underveis og er finansiert av Husbanken. De jobber med tre «case»: Oslo, Skien og Seljord. Marie mener at medlemsorganisasjoner som Fagbevegelsen, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Pensjonistforbundet og kanskje etter hvert også OBOS og NBBL bør kunne få en rolle i utviklingen av en ikke-kommersiell leiesektor. Også hun høste varm applaus fra en forsamling som etter dette møtet så litt lysere på framtiden.
******
Se også følgende saker om boligpolitikk på våre nettsider
«Skuffende boligmelding» – kronikk av Johan-Ditlef Martens
Ordrike planer – et referat fra Bullbys medlemsmøte i november 2023 om Stortingsmelding 28 om «Gode bysamfunn med små skilnader» og Oslo kommuneplans arealdel.
Legg igjen en kommentar