Rett over årsskiftet presenterte Oslo kommunes plan- og bygningsetat sin nye høyhusstrategi over til politikerne. 10 områder i byen åpnes for høyhus opp til 70 meter, mens det rundt Oslo S åpnes for høyhus opp til 125 meter. Det er ventet at planen blir ferdig politisk behandlet i løpet av 2023.
Forslag til områder hvor høyhus kan tillates. Kilde: Høyhusstrategien (klikk for større bilde)
– Strategien skal gjøre det mer forutsigbart for alle som er involvert i og kan bli berørt av et høyhusprosjekt, sier Hanne Sophie Solhaug fra PBE til Dagsavisen 5. januar. Høyhus kan være et virkemiddel for å oppnå høy kvalitet, hevder hun videre. – Tanken ikke er å bygge høyt og tett, men å la de enkelte punktene bli høyere. Det kan gi en bedre sammenheng med omgivelsene, bedre offentlige rom med bedre lys og bedre uteoppholdsarealer. Høyhus kan også brukes til å frigi areal til byrom, parker eller møteplasser, bedre overvannshåndtering og bedre og smidigere løsninger for gående, syklende og kollektivtransporten.
I samme avis sier Eivind Trædal (MDG) at det som er grunnleggende er at vi ikke vil at byen skal ese ut i det grønne. – Da må byen først og fremst utvikles i grå områder, og på noen områder må bør bebyggelsen kunne strekke seg lenger opp mot det blå.
STERKE MOTARGUMENTER MOT HØYHUSSTRATEGIEN
Det er allerede mange motstemmer til denne strategien. Bullbys medlem Peter Butenschøn var før jul ute i Aftenposten med et innlegg der han stiller et stort spørsmålstegn ved om Oslo by blir en bedre by med høyhus. Han polemiserer mot et innlegg avdelingsdirektør for byutvikling Hanne Sophie Solhaug og sjefarkitekt Marita Holhjem i Plan- og bygningsetaten (PBL) hadde i Aftenposten 15. desember. Begrunnelsene deres synes han er overraskende:
De erkjenner at hus høyere enn 14 etasjer har vesentlige problemer i forhold til lavere, tett bybebyggelse. Høyhus i en by som Oslo:
- gir ikke større bymessig tetthet enn tradisjonell kvartalsstruktur.
- har vesentlig høyere klimaavtrykk, opp mot doblet pr. m², med bruk av stål og betong for å sikre stabilitet og soliditet mot vind.
- har vesentlig høyere drifts- og vedlikeholdskostnader.
- er kostbare å bygge.
- skaper dårlig lokalklima med skygge og turbulens så langt mot nord.
- er brannfarlige og en sikkerhetsutfordring med vanskelig rømning.
- gir som oftest et hardt og avvisende møte med folk på gatenivå.
Så kommer den pussige argumentasjonen, skriver Butenschøn: Fordi høyhus er så problematiske og så klimamessig utfordrende og skadelige, må byens myndigheter stille ekstra høye krav til høyhusets arkitektur og til tilbudene til offentligheten. Så er tanken at dersom vi deretter får noen ekstra vakre høyhus, vil de altså «bidra til at Oslo blir en bedre by».
Men det er vanskeligere å stille høye estetiske krav og forventninger til funksjonell variasjon i bymiljøet for høye hus enn for lavere bybebyggelse.
Høyhus har en egen bygningsteknisk logikk, avhengig av industrielt produserte komponenter stablet i store serier oppover uniforme fasader. Formen er nødvendigvis unyansert og repetitiv. Det skal letes lenge etter eksempler på høyhus som er formet i samsvar med PBE’s fromme forventning: «Alle nye høyhus i Oslo skal derfor ha spesielt høy og varig arkitektonisk kvalitet og utformes med bevissthet om at de er synlige fra mange steder.»
Byens politikere og fagmiljøer bør vurdere hvem høyhusprosjektene bygges for, og hvilke kvaliteter de kan gi bylivet. I noen store byer konkurrerer de superrike og mektige om å bygge høyest, tynnest, dyrest, glattest, mest spektakulært. Kanskje dette er en konkurranse der vi ikke behøver å delta. Oslo har utviklet en urban egenart som bør vernes og foredles.
Kanskje vi kan være moderne bortover, ikke bare oppover? avslutter Butesnschøn.
Høyhus er fremtredende og fremstår ulikt i landskapet sett fra ulike steder av byen. Bildet viser hvordan Oslo Plaza og Postgirobygget
framstår som ett bygg sett fra Tøyenparken. Foto: Bymiljøetaten / Oslo kommune
Arkitekt Erik Collett har markert seg mot høyhusstrategien ved flere anledninger. Han kommer også til orde i Dagsavisen 5. januar:
– Det eneste positive med planen er at Sentrum Nord og Filipstad er tatt ut av strategien, sier han. Og fortsetter:
–De sier de har lyttet til innspillene, men jeg kan ikke se at det har hatt noen effekt. For meg er det vanskelig å forstå at høyhus vil gi økt kvalitet til byutviklingen…..Høyhus er ikke bærekraftig, og er fortsatt et maktsymbol. Noe ikke minst Sparebank1s planer om å bygge et høyhus på Skøyen er. Det finnes andre måter å vise makt på enn å skyte i været.
Collett uttrykker, i likhet med Butenschøn, stor skepsis til om PBEs krav til spesiell arkitektonisk utforming vil få gjennomslag mot utbyggerinteressene. En strategiplan, som nå legges fram, er langt mindre konkret enn areal- og reguleringsplaner – og er ikke juridisk bindene.
Forhåpentligvis får vi nå en livlig og god debatt om dette framover, og temaet kan tas opp i samband med høringsrunden knyttet kommuneplanens arealdel våren 2023.
Blant annet følgende lenker kan være nyttige som grunnlag for debatten. Vi vil kunne komme med flere etter hvert:
- Kommunens høyhusstrategi som nå er oversendt politikerne
- Advokatfirmaet Haavind har laget en betenkning om hva den nye strategien vil ha å si, sett fra et utbyggerperspektiv.
Bra oppsummering av en viktig debatt! Jeg mener Bullby bør gå klart mot den nye høyhustrategien og kanskje bidra til å unngå dette feilgrepet i Oslo.
Spørsmålet er hvordan vi best kan bekjempe denne planen. Eksemplet fra Lillestrøm burde tale for seg selv. Bør målet være å få stoppet hele planen, modifisert høydene, eller å få luket ut visse områder som særlig uegnet for høyhus. Det siste alternativet åpner for en allianse med lokale krefter hvor Bullby kanskje kan spille rollen som kunnskapsformidler og ekspert.