For å forberede framtiden må vi forstå fortiden

Tidligere byråsjef sender åpent brev til miljøvernminister Barth Eide om å ivareteta klima- og miljø i statlig planleggingg

Bullby-medlem og tidligere byråsjef Kjell Spigseth sendt i forrige uke  et åpent brev til miljøvernminister Espen Barth Eide med krav om at staten bør følge sine egne planpolitiske retningslinjer for å ivareta klima- og miljøhensyn. Det var ikke første gang  Bullby tar opp dette tema – for å si det forsiktig. Helt siden 2015 har Bullby forsøkt å peke på at lokalisering av sykehus utenfor byområdene, med dårlig tilgang til kollektivtrafikk, både svekker bymiljøene og legger opp til en lite miljøvennlig biltrafikk.

Nedenfor gjengir vil det brevet Kjell Spigseth sendte miljøvernministeren, med kopi til Riksrevisjonen.

Under brevet gjengir vi lenker til artikler og faglige bidrag som Bullby-medlemmer har bidratt med om det samme temaet opp gjennom årene. Dette burde faktisk kunne være en sak for Riksrevisjonen, men foreløpig har Spigseth kun mottatt et intetsigende svar fra dem om at saken er mottatt. I denne sammenheng kan det nevnes at Bullby allerede i 2020 sendte et notat til Riksrevisjonen – som foreløpig ikke har resultert i noen tiltak fra riksrevisorens side.

Til Klima og miljøminister Espen Barth Eide:

Vise en lokalisering av sykehus langt utenfor sentumsområder

Som et apropos til dine store politiske mål og oppgaver innen klima og miljø sender jeg vedlagt et bilde av Sykehuset i Østfold, som ble åpnet i 2015. Sykehuset på Kalnes ligger på dyrket jord ved E6 – i 7 km gangavstand fra nærmeste stasjon, Sarpsborg. Østfolds største arbeidsplass med rundt 5000 ansatte. Legg merke til parkeringsanleggene. Ingen andre virksomheter i nærheten.

Jeg arbeidet mange år i Planavdelingen, Miljøverndepartementet for å få til bedre samordning av areal- og transportplanleggingen. Hensikten var blant annet å redusere biltrafikken og utslipp av klimagasser.

Regjeringen vedtok ved Kgl. resolusjon 20. august 1993 «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging».

    • Retningslinjene sier i punkt 3.1:
      «Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.»
    • Og punkt 3.5 sier blant annet:
      «I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer.»
    • Og i punkt 3.6, blant annet:
      «Regionale publikumsrettete offentlig eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.»

Ingen av disse punktene er ivaretatt ved lokaliseringen av Østfold sykehus på Kalnes.
Hvordan Østfold fylkeskommune og staten kunne gå inn på en beslutning stikk i strid med egne statlig retningslinjer, vedtatt 20 år tidligere, er ubegripelig og en egen forskningsoppgave.

Men ett er sikkert: Dersom Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser både med hensyn til reduksjon av klimautslipp og vern av matjord og natur, kan ikke slike lokaliseringer av statlige institusjoner holde fram. Jeg regner med at statsråden gjør de nødvendige undersøkelser ved en mulig lokalisering av sykehus på Moelv. Der er det tross alt jernbane, men er det sikret gangavstand og koordinering med andre funksjoner? Og hvor lenge skal staten få fortsette sine underlige lokaliseringer på billige tomter stikk i strid med egne retningslinjer – og frakoplet hensynet til klima og miljø?

Med vennlig hilsen

 Kjell Spigseth
Tidligere byråsjef i Miljøverndepartementet

Tlf.: 95078864

Kopi: Riksrevisjonen

Noen glimt fra Bullbys årelange kamp mot tvilsom statlig lokaliseringspolitikk:

1 kommentar

  1. Magnus

    Er du og Spigseth interessert i svaret? Kronargumentet mot Kalnes er at busstilbudet er dårlig. Men det er jo en villet dårlighet! Det burde gått svært høyfrekvente busser fra Sarpsborg mot Moss og Oslo, siden Oslo-toget er fullstendig utkonkurrert på reisetid på grunn av at det går sørover fra Sarpsborg i flere mil istedetfor nordover.

    Videre var det svært høyverdige grunner for at man ikke la sykehuset på noen av de andre aktuelle tomtene, ikke minst betydelig redusert utrykningstid og reisetid for pasientgrunnlaget ved å legge det nettopp der det ligger, som er tilnærmet det absolutte midtpunkt i Østfold. En kort redegjørelse for hvorfor de andre tomtene ble valgt bort kan leses på Wikipedia:

    Lokaliseringen av nytt sykehus har møtt mye kritikk, siden sykehuset ligger over en halv mil fra både jernbanetraseer og det etablerte, høyfrekvente busstilbudet gjennom bybåndet i nedre Glomma. Frykt for gassuhell fra Borregaard er hovedårsaken til lokaliseringen. Prosjektgruppen som så på lokalisering anså det uforsvarlig å anbefale akuttsykehus i et område hvor det ikke kan garanteres for sikkerheten til pasienter, ansatte og pårørende. Da de vurderte 12 tomtealternativer 1990-tallet ble det lagt avgjørende vekt på at Borregaards miljøansvarlige ga uttrykk for at Kalnes var ubetinget best i en sammenlikning med Alvim (der jernbanen krysser E6) og Årum (et E6-kryss nærmere Sverige enn Alvim). Tomtealternativene Lekevoll og Tofteberg lå imidlertid også i bybåndet, samtidig som de var lenger unna Borregaard. For Tofteberg (en skog midt mellom riksvei 111 og fylkesvei 532 i Fredrikstad) talte det mot at tomten ikke lå ved E6, med lenger gjennomsnittlig kjørelengde for brukerne av sykehuset. Lekevoll, på Grålum i Sarpsborg, ble valgt bort begrunnet med inngrep i fuglereservat og bekymring rundt helikopterstøy i den forbindelse, beslaglegging av store jordbruksområder, begrensede utvidelsesmuligheter med mindre ytterligere høyproduktive jordbruksområder eksproprieres, begrensede muligheter for nødvendig infrastruktur på tomten (areal og topografi) og at det ville bli et dominerende bygg i terrenget, spesielt mot vest.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *