Norge er nå velsignet med et nytt boligpolitisk tidsskrift. Initiativtakere og redaktører er Erlend Hanssen Sjåvik og Kim Pløhn og tidsskriftet gis ut av Pax.
Fra lanseringen av tidsskriftet kan vi lese:
«18 kvadratmeter solgt for 2,6 millioner,» lyder overskriften. Nok en «gladsak» tikker inn fra en lokalavis i Oslo, og understreker det meglere og utbyggere har sagt i flere år: det er behov for flere små leiligheter i Oslo. Markedet skriker etter disse små leilighetene! Det verken lokalavisen eller markedsaktørene ser ut til å ta inn over seg, er at det er boligkjøperen, og de som ikke har råd til å kjøpe, som skriker.
Forsiden av første nummer
I snart 40 år har boligproduksjonen i Norge basert seg på tilbud og etterspørsel, der kommuner og boligprodusenter har hatt som oppgave å samarbeide om å utvikle et velfungerende boligmarked, med et mål om at flest mulig skal eie sin egen bolig. Ser vi resultatet av dette samarbeidet, boligene som er bygd og diskusjonen om boligkvalitet, er det tydelig at mange aktører oppfatter det som «velfungerende» å redusere boligstørrelsen til det førstegangskjøperen kan betale. Konsekvensen er en endring av leilighetsnormen og klarsignal til å bygge flere trangbodde leiligheter sentralt i Oslo.
Ny Boligplan er en forening og et tidsskrift som er etablert for å børste støv av boligen som et velferdsgode. Etablert i 2023 for å bidra til en informativ og kritisk diskurs om boligkvalitet og utforske hva en boligpolitikk for vår tid kan være.
Prosjektet er inspirert av 1930-tallets tidsskrift PLAN, som gjennom sitt arbeid dannet grobunnen for det som senere ble fundamentet for etterkrigstidens storstilte boligbygging og ”den norske boligmodellen”. Deres arbeid gjør det ettertrykkelig klart at hver tid trenger en politisk og faglig debatt om hvordan vi løser boligspørsmålet og definerer tydelige rammer for hva en god bolig skal være.
I første nummer av NY BOLIGPLAN belyser vi blant annet de lange linjene i den norske boligpolitikken, diskuterer hva boligkvalitet er eller kan være, analyserer leilighetsplaner og leilighetsnormer, kritiserer den enøyde eielinja, og undersøker hvilke rammer plan- og bygningsloven gir for en aktiv kommunal boligpolitikk.
Tidsskriftet inneholder bidrag av Johan-Ditlef Martens, Ketil Moe, Alf Jørgen Schnell, Nagy Makhlouf, Karl Otto Ellefsen, Ellen de Vibe, Søstra100, Ragnhild Brochmann, Rolf Barlindhaug, Jonas Løland, Jardar Sørvoll, Oda Ellensdatter Solberg og Anne-Kristine Kronborg.»
Erlend Hanssen Sjåvik er utdannet byplanlegger fra NMBU og Universidad Politecnica de Valencia. Han skrev masteroppgave om boligpolitikk og har jobbet med temaet i ulike roller i yrkeslivet, blant annet i Husbanken.
Kim Pløhn er utdannet arkitekt fra AHO og ENSA Paris-Malaquais og er landskapsarkitekt fra Københavns Universitet. Han har jobbet med boligprosjekter på arkitektkontorer i Oslo, København og Zürich.
- Tidsskriftet kan bestilles hos Pax: Ny boligplan – Pax Forlag
- Tidsskriftet har også en egen nettside.
*******
I dag har skatteregler gjort det mulig for milliardærer å spekulere i boliger og bli nullskatteytere, det gir økende forskjeller.
Økte rammer for Økokrim, slik at det ikke skal lønne seg å være mer eller mindre kriminell. Viktig at Økokrim har så store ressurser at de kan få tatt og dømt ressurssterke storsnytere. Ifølge skattedirektøren blir det unndratt milliarder i skatt på grunn av for lav prioritering av Økokrim. Viktig med mer likhet for loven slik som i Magnus Lagabøters landslov fra 1274 til 1687. I dansketiden og i dag reduseres tilliten på grunn av mindre likeverd mellom fattig og rik. Magnus gikk i skole hos cistercienser munkene som kjempet for de dårligst stilte. Nansen ble preget av hungernøden i Russland hvor matproduksjonen ble halvert fra 1914 til 2021. Han fulgt opp Magnus Lagabøte med ”ingen realpolitikk i et civilisert samfund er tenkelig uten på grunnlag av nestekjærlighet, – gjensidighet, hjelpsomhet, tillit.»
Register over hvem som eier hva og utbytte til hvem, gir mindre mulighet for skatteunndragelse og hvitvasking av kriminell aktivitet. Et slikt register og krav om konsesjon kan hindre at Norge kjøpes opp av internasjonal kapital og milliardærer.
Med maksimal størrelse på hytter og boliger, slik som etter krigen, blir det flere boliger som kan bygges. Uten nedre grense kan en også få flere boliger, men det krever krav som håndheves for å unngå slum tendenser. Det bør kreves bakkekontakt for de minste. For alle boliger bør det i teknisk forskrift gjeninnføres krav til sol, slik som det var inntil 2022. I hele landet bør det tilrettelegging for mikro hus, slik at alle som ønsker det kan få et sted å bo til overkommelig pris. I byer og tettsteder bør det satses på kolonihager for de som bor i blokk.
I dag koster det tusenvis av kroner for konkret informasjon om hvordan bygge hus slik at det tilfredsstiller krav i byggeforskriften (TEK17). Det kan gjøre det for dyrt for hederlige og redelige å følge opp byggeforskriftene og for folk flest å kontrollere. Det gir fordel til de useriøse som ikke bryr seg byggeforskrifter. Dyrt for samfunnet på grunn av dårlig kvalitet og mer behov for offentlig kontroll. Prisen per bruker er en brøkdel ved flere brukere. Det gir fordel til store virksomheter. Det bidrar til sentralisering, et dårligere fungerende marked, høyere priser og inflasjon. Samfunnet kan spare milliarder ved å investere millioner i samme opplegg som for Yr.no, hvor alle kan hente lett tilgjengelig og gratis informasjon.