Samferdselsprosjekter kuttes over hele landet med forslaget til statsbudsjett 2023. Nå er det militæret og forsvaret som gjelder. Statsbudsjettets skal nå forhandles i Stortinget, og regjeringen skal forhandle med SV om flertall. Det kan derfor bli endringer.
Regjeringen prioriterer igangsatte prosjekter og utsetter eller kutter prosjekter som ikke har kommet i gang. Samferdsel får følgelig mindre midler til investeringer enn tidligere og de midler man bevilger konsentreres til prosjekter som er i gang. Det gjelder f. eks E!8 og Fornebubanen i Oslo. Skipstunnelen ved Stad får likevel 76 millioner kroner til å forberede tunnelarbeidene. Totalrammen på skipstunnelen er tidligere vedtatt til 4090 millioner kroner.
Kollektivtrafikken har i 2022 fått økte kostnader på grunn av høyere drivstoff- og strømpriser, Bransjen ba derfor om en ekstra kollektivmilliard til fylkeskommunene for å kompensere ekstra høye energipriser i 2023, men til ingen nytte. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 5,7 prosent neste år. Det vil si en økning med 2 358,7 mill. kroner fra saldert budsjett 2022. Det er opp til den enkelte fylkeskommune å disponere disse midlene innenfor sine ansvarsområder.
Noen generelle punkter
Arveavgift gjeninnføres ikke nå. Skatt av privat konsum i selskapet innføres heller ikke nå, men Finansdepartementet vil utrede dette og fremme forslag fra og med 2024. Utflyttingsskatt er heller ikke omtalt i budsjettet. Aksjonærer vil fra og med 6. oktober 2022 få økt utbytteskatt fra 35,2% til 37,84%. Denne skattesatsen på 37,84% vil gjelde aksjegevinster og private lån til aksjeselskaper. Formueskattesatsen økes fra 0,95% til 1% på formue under 20 millioner kroner. Skattesatsen på 1,10% på å formue over NOK 20 000 000 beholdes. Verdien av formueskattegrunnlaget reduseres fra 25% til 20% på formue i aksjer eller næringseiendommer. Arbeidsgiveravgiften økes med 5% på lønn over NOK 750 000 fra samme arbeidsgiver. Regjeringen øker skatter og avgifter med 47 milliarder kroner.
Elbiler får økte avgifter
Elbiler får engangsavgift. En elbil på 1900 kg og vil dermed koste 17.500 kroner ekstra. En elbil som veier 2180 kg, vil få en vektavgift på 21.000 kroner.
Elbiler i bomringen skal betale 70% av vanlig takst, mot dagens 50%. Elbil i firmabilbeskatningen mister redusert sats. Elbiler får full omregistreringsavgift. Elbiler får mva på kjøpsbeløpet over 500.000 kroner.
Bompengesystemet utvides
Fra 1.1.2019 fikk vi flere bompengesnitt inn mot Oslo i nord-øst og sør, og ny indre ring med betaling både inn og ut. Fra 1.1.2021 økte takstene for elpersonbiler mens elvarebiler i takstgruppe 1 har fortsatt fritak. Fra 1.9.2922 ble normaltakstene økt med 6 kroner. Fra 1.1.2024 øker normaltakstene med 3 kroner.
Kutt i vegprosjekter
E134 Oslofjord-forbindelsen, Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland og E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland. E16 på Vestlandet og ny Oslofjord-tunellen utsettes. Totalt er det foreslått en ramme på 82,7 milliarder kroner til Nasjonal transportplan mot 85,4 milliarder kroner i budsjettet i 2021. Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss blir ikke videreført som et fellesprosjekt. E16 går inn i den ordinære porteføljen til Nye Veier AS, mens Ringeriksbanen tilbakeføres til Bane NORs portefølje.
Transport blir dyrere
Transportbransjen har betydelig økte kostnader som følge av økte drivstoffpriser. Regjeringen vektlegger anleggs- og landbruksbransjen. For biodiesel reduseres veibruksavgiften fra kroner 3,09 til 2,91. For autodiesel reduseres det samlede avgiftstrykket fra kroner 5,57 til 5,43 per liter. CO2-avgiften økes med 21%. Veibruksavgiften for autodiesel reduseres med 70 øre etter prisjustering, mens CO2-avgiften økes med 48 øre. Netto reduksjon pr liter blir dermed 22 øre pr liter for veitransport. Videre reduseres avgiften på anleggsdiesel med 50 øre. Merverdiavgiftssatsen for persontransport blir uendret i 2023.
Tilskuddsordningen for mer gods på bane videreføres og er innrettet mot transportformene kombitransport og vognlast, der konkurransen mot veitransport er sterkest. Godstogoperatør kan få en kompensasjon for deler av kostnadene ved å frakte gods på bane. Tilskudd utbetales basert på netto tonnkilometer gods kjørt på bane.
Fornebubanen
Fornebubanen er planlagt åpnet i 2029. Det foreslås 1423 millioner kroner i statlig tilskudd i 2023 for bygging av en ny 8 km tunnel for T-banen mellom Majorstuen stasjon og Fornebu og 6 nye T-banestasjoner. Det er et samlet behov på 2,9 mrd. kr i 2023. Det lokale bidraget, inkl. bompenger og grunneierbidrag, er 866 mill. kr. I tillegg kommer statlig tilskudd til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud tilskudd til byområder på 611 mill. kr. som i sin helhet skal gå til finansiering av Fornebubanen. Utgiftene til videre planlegging av ny T-banetunnel i 2023 dekkes av bompenger. Planleggingsmidler til Majorstuen stasjon i 2023 vil bli dekket av belønningsmidler eller gjennom omdisponering av bompenger. Kostnadene har økt med 4,3 milliarder kroner til 20,5 mrd. (2018 kr). Regjeringen har fastsatt et samlet statlig bidrag til Fornebubanen på 9,1 mrd. kr (2023 kr).
Andre kollektivtiltak
Regjeringen foreslår 6 milliarder kroner til å følge opp og videreføre inngåtte byvekstavtaler i Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og på Nord-Jæren. Totalt tilskudd til byene foreslås økt med 400 millioner sammenlignet med bevilgningene i 2022. Hele det statlige tilskuddet til byvekstavtaler vil nå gå til kollektivtransport mot 50% tidligere. I byvekstavtalen er det 54 mill. kr til stasjon- og knutepunktutvikling langs jernbanen i 2023. Midlene skal gå til tiltak rettet mot universell utforming av stasjonene på Haugenstua, Hauketo og Ås. Det settes av 818 mill. kr i bompenger innenfor Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikk, blant annet drift av kollektivtilbudet, informasjon og taksttiltak, oppgradering av basestasjoner og drift av holdeplasser og sanntidsinformasjonssystem.
Ruter får 80 millioner kroner til å prøve ut nye pristiltak og fleksible billettløsninger, omlegging til utslippsfri kollektivtransport og omstilling av kollektivtilbudet i Viken i perioden. Totalt blir det 898 mill. kr i bompenger til drift av kollektivtrafikken.
Regjeringen prioriterer rasjonell fremdrift av InterCity-prosjektene til Tønsberg, Moss og Hamar, prosjektet signal- og trafikkstyringssystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) og kjøp av persontransport som følge av langsiktige effekter av koronapandemien for togselskapene. Follobanen skal åpnes for trafikk i desember 2022.
Godstransport med jernbane
Godstransport med jernbane 2020–2021, målt i transportmengde (antall tonn) økte med 2% og transportarbeidet (tonnkm) økte med 4,7%. Intermodal transport, dvs. transport av standardiserte containere og andre transportenheter som kan fraktes av flere transportmidler som lastebil, tog og båt, utgjorde 5,1 millioner tonn i 2021. Dette er frakt over lange avstander, og som utgjorde 58,6% av det samlede godstransportarbeidet på norsk jernbane i 2021. I 2021 var 88,8% av det intermodale transportarbeidet nasjonal transport, med en gjennomsnittlig transportdistanse på 556 km. Godsoperatørene oppnådde bedre lønnsomhet og punktlighet i 2021. Dette skyldes tilskudd til godsoverføring fra vei til bane, effektiviseringstiltak og økt etterspørsel etter miljøvennlig transport. Tilskuddsordningen for godstransport på jernbane åpner for at godstogoperatører kan få en kompensasjon for deler av kostnadene ved å frakte gods på bane. Godstransport på jernbane har et konkurransefortrinn ved transport av store volumer over lange avstander. Siden det er få omkjøringsmuligheter, er godstransport følsom for driftsavbrudd. Tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til jernbane videreføres i 2023.
Gebyrer
Prisen på utstedelse av førerkort, ADR-kompetansebevis og yrkessjåførkompetansebevis er redusert fra 340 til 210 kr. For brukere som betaler via internett, er satsen redusert fra 160 kr til 90 kr. Utstedelse av sjåførkort (digital fartsskriver) er redusert fra 820 kr til 300 kr, og fra 380 kr til 270 kr ved selvbetjening via internett. Utstedelse av fellesskapsløyver hoveddokument er redusert fra 4.280 til 3.820 kr.
Tiltak mot sosial dumping
I oktober la regjeringen fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. For å følge opp tiltakene i denne planen setter regjeringen av 40 millioner. Tiltakene skal bidra til å forbedre arbeidslivssituasjonen for de som jobber i transportsektoren, men også bidra til en bedre konkurransesituasjon for de mange bedriftene som driver lovlig. Midlene skal blant annet brukes til regelverk og kontroller i 2023.
Takk til Einar Spurkland for informasjon fra statsbudsjettet. Rikgtig å opprettholde drift og vedlikehold på bekostning av investeringer. Viktig å redusere investeringene (private og offentlige) i alle sektorer så meget at en får økte midler til drift av en helse- og sosialsektor som motviker de økende forskjellene i samfunnet. Økende forskjeller gir mindre solidaritet både oppover og nedover og dermed et dårligere og mindre trivelig samfunn.
En utfordring er at investeringsfesten fortsetter i Oslo vest/Vestkorridoren/sentrum/Gaustadsykehuset, mens Groruddalen må nøye seg med å betale mer bompenger.
Byutvikling nord for Hovinbyen krever investeringer, blant annet i ny direkte vei mellom E6 og Alnabruterminalen i syd og en «tungtrafikkring» mellom Kalbakken/Nedre Kalbakk vei – Terminalveien – Brobekkveien – Østre Aker vei. Kraftledningene gjennom terminalområdet må også legges i bakken samtidig som man sikrer veinett og terminaler mot kvikkleireutglidninger. Staten og kommunen burde få et bedre samarbeidsklima i Groruddalen generelt. Det omsøkte Sikh tempelet i Alnabruveien 3 (se saksinnsyn PBE) burde man eksempelvis gi et tydelig nei til først som sist. Området her bør inngå i arealer til ny innkjøring fra syd.
Det må skilles mellom ulønnsomme investeringer som er bortkastede penger, og lønnsomme investeringer som bidrar til å effektisere og redusere driftskostnader. Det er f.eks. lite smart av staten å bruke mer enn 3 mrd. kroner (det blir nok 4 før prosjektet er ferdig) på å bygge ny veitunnel under Regjeringskvartalet i strid med Oslo byråds ønsker. I byggetiden på 3 år må det uansett etableres andre og langt billigere trafikkløsninger som vil gi Oslo sentrum et bedre trafikkmiljø. De samme pengene brukt på investeringer som gir byen bedre og mer effektiv kollektivtrafikk vil derimot være svært lønnsomme.
Nye sykehus kan også gi store gevinster ved å legge til rette for mer effektiv organisering og drift. Det er dyrt å kutte ned på gode, lønnsomme prosjekter og de som er viktige for å oppnå samfunnsmålene.
Det ser ut til at utredningsbyråkratiet med NTP-er, KVU-er og KS1-er ikke virker etter intensjonene. Men det er vellykket hvis oppgaven er å utsette saker, jf. «Javel, statsråd.»