Nydalen – byens første knutepunkt

Bullby gjennomførte onsdag 5. oktober en befaring med etterfølgende møte i Nydalen. Bydelen kan regnes som byens første knutepunkt og er skapt gjennom næringsdrevne transformasjoner fra 1850-årene og opp til våre dager. Bullby-medlemmene Christian Joys og Målfrid Nyrnes har begge hatt roller i utformingen av denne «byen i byen». Christian Joys som leder for eiendomsselskapet Avantor i perioden 1988 – 2013 har hatt stor innflytelse over utviklingen i Nydalen, og Målfrid Nyrnes som ansatt på byplankontoret med ansvar for blant annet kommunedelplanen for Nydalen som ble vedtatt i 1990. Til sammen gav de et

Nydalstårnenene på 18 og 7 etasjer reiser seg ved Gullaug torg i dagens Nydalen. (Foto: Lars Krogh)

interessant innblikk i prosessene som hadde drevet områdets transformasjoner fram dagens Nydalen. Viktige beslutninger eller mangel på beslutninger har bidratt til at ting har blitt som de har blitt. Uenighetene har vært mange underveis i prosessene og Joys hadde satt «Transformasjoner med motstand» som tittel på sitt innlegg. Nyrnes la i sitt innlegg vekt på at kommunale planer og beslutninger på den ene side hadde lagt viktige føringer for utviklingen, men at planmyndighetene på den andre side hadde følt at de har hatt for dårlig kapasitet til å følge opp en eiendomsutvikler med offensive planer.

 Når resultatet likevel har blitt såpass vellykket skyldes det både de kommunale planer og føringer og det at det har vært en ansvarlig eiendomsutvikler som har hatt kontroll over så store områder at de har kunne drevet helhetlig planlegging og har hatt en objektiv interesse av å utvikle et bydelssentrum der folk skal kunne trives.

Fra elvedal til industribaserte lokalsamfunn

Sager og møller var det første som hentet kraften fra Akerselvas mange fosser. Den største mølla var Bakke Mølle, som ble anlagt omkring 1811 av legpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge. Han fikk permisjon fra fengselet for å få fart på matproduksjonen i en tid med blokade og nød. Bygget står fortsatt.

Kartet viser bygningsmassen rundt 1860, med Nydalens Fabrikker i nord, Spigerverket midt i kartet og Bakke Mølle i sør. (Klikk for større versjon

Nydalens transformasjoner startet med industrireisingen langs Akerselva i 1840-årene da det første bommullspinneriet ble reist på tomta til Nydalen mølle. Seinere kom garnblekeri, nytt spinneri og veveri. I 1890 var Nydalens Compagni, som fikk sitt navn i 1867, landets største tekstilfabrikk med 1100 ansatte. Selskapet var allerede da også en stedsutvikler som med sine fabrikker og arbeiderboliger var med å skapte et lokalsamfunn med 2000 innbyggere som både bodde og jobbet i øvre del av dalen.

I 1853 kunne turbo-gründeren Oluf Onsum fra Romsdalen åpne pionérbedriften Christiania Spigerverk lenger ned i Nydalen. Han hadde startet Kværner samme år og etablerte like godt Spigerverket i samme slengen etter å kjøpt eiendom av bonden på Lillo og en del sager og møller i området. Christiania vokste og trengte spiker og andre bygningsmaterialer. Råstoffet var skrapjern og det ble  varmsmidd spiker og senere valset flattjern.  Bedriften ble senere utvidet til å lage råstål og ble etter hvert et betydelig jern- og stålverk. Her utviklet en moderne jern- og metallindustri seg, særlig etter 1930. I 1950-årene hadde bedriften ca 1800 ansatte og bedriften hadde egne borettslag, barnehager og kolonialbutikk. Både øvre Nydalen (nord for ring 3), der Nydalens Compagnie lå, og nedre Nydalen, der Spigerverket lå, var industribaserte lokalsamfunn som kommunikasjonsmessig lå ganske langt fra byen.

Nydalen 1988: Christiania Spigerverk dekker Akerselva og dominerer dalen. (Klikk på bildet for å se en større versjon)

Fra industribaserte lokalsamfunn til bydelssentrum og byens første knutepunkt

Det området som i dag utgjør Nydalen var altså i midten av 80 årene nærmest i sin helhet eid av selskapene Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk. Nydalens Compagnie hadde da lenge hatt en sviktende etterspørsel etter tekstilprodukter og var i praksis blitt et rent eiendomsselskap som skulle utvikle «Nydalen Park» i Øvre Nydalen. På Spigerverkets område var det fortsatt industriaktivitet, selv om det hadde vært en viss nedtrapping. Her var det politiske vedtak som satte en stopper for aktiviteten ved at Stortinget i 1988 vedtok å flytte stålproduksjonen til Mo i Rana. Norsk Jernverk hadde kjøpt Christiania Spigerverk i 1985, og Jernverket ble privatisert gjennom et Stortingsvedtak i 1988 og eid av Elkem. Dermed var også Spigerverkets områder i Nydalen på privat eie.

I denne sammenheng kan det nevnes at eiendomsmarkedet i slutten av 80-årene var inne i en lavkonjunktur og få byggeprosjekter ble satt i gang. Elkem ønsket sterkt å selge seg ut av sine arealer i Nydalen, det var faktisk nødvendig for å berge virksomheten. Interessen for kjøp var liten, men i 1992 så Kjell Inge Røkke og Rune Gjelsten mulighetene som lå i området, og de kjøpte Elkems arealer for om lag 220 mill. kroner. Røkkes og Gjelstens eiendomsselskap fusjonerte i 1994 med eiendomsselskapet Avantor. Avantor kjøpte i 1996 Nydalen Park og ble gjennom dette eier av så å si hele det området som kunne utvikles.

Avantor som byutvikler

Christian Joys tok i sin innledning utgangspunkt i visjonene for utviklingen i Nydalen som ble utviklet i 1994: «En by i byen». Utgangspunktet var det beste: Elva var en magnet og kommunedelplanen for Akerselva la til rette for å åpne og utvikle områdene langs den. Byantikvarens vedtak og kommunedelplanen for Nydalensom ble vedtatt i 1990 gav rammer og retning for utviklingen og la opp til bevaring av gamle bygninger som gjorde historien synlig i området. Avantor hadde kontroll over store arealer som kunne gi grunnlag for en helhetlig utviklingsstrategi basert på utvikle bydelen ved å samle KOMPETANSE (It og Tele), KUNNSKAP (utdanning og skole), KREATIVITET, KULTUR (media, teater), KOMMUNIKASJON(T-bane, bilpool) og være KORTREIST (ved å kunne dekke alle daglige behov. Etter hvert kom også KLIMA inn blant annet fordi Oslo kommune forlangte vannbåren varme for å ville leie lokaler i området. Under befaringen fikk vi informasjon om Nydalen Energisentral som omfatter både dalens eget biopelletsanlegg og det store jordvarmeanlegget som ligger under boligområdet Solsiden. Til sammen gjør de at området er selvforsynt med både varmeforsyning og avkjølingsanlegg. Et system som har fått internasjonal anerkjennelse, blant annet av FN og Greenpeace.

Gjennom innledningen fikk vi også innblikk i hvorfor Joys hadde satt tittelen «Transformasjoner med motstand» på innlegget sitt. Blant annet:

• I starten var det sterke krefter, blant annet med base i LO, som ville ha Nydalen som et rent industriutviklingsområde. Det var ikke uten kamp at en fikk utvidet dette til «næringsutvikling» og dermed kunne satse IKT, tele, media og kulturnæringer.
• T-baneringen satt langt inne hos politikerne og ble vedtatt med bare et par stemmers overvekt i Oslo Høyre. Deretter var det diskusjon om lokaliseringenav T-banestasjonen. Skulle stasjonen ligge høyere opp mot ringveien eller lengre nede mot Torshov? Med dagens lokalisering er Nydalen T blitt den 6. mest trafikkerte stasjonen i T-banenettet.
• Etter at T-banen ble vedtatt i Nydalen lå en bedre an i kampen om å få BI til området. Det var det delte meninger både innenfor og utenfor BI, men dagens resultat har ikke mange kritikere.
• Det var i starten motstand mot å få boliger til området. Men særlig etter at Rattsø-utvalgets konklusjoner førte til at Oslo mistet skatteinntekter fra næringslivet ble dette myket opp og området «Solsiden» sto ferdig i 2006.
• Ofte konflikter med byantikvaren om hvordan gamle hus kan gis ny bruk og spille sammen med nye bygninger
• Statens vegvesen turet med innsigelser, Ville ha 6 felts ringvei og nytt Nydalen-kryss før utbyggingen kunne fortsette.
• Plan og bygningsetaten ville ha tverrvei gjennom bygg som Avantor hadde kontraktsfestet å bygge.
• I nyere tid har det vært strid om både byggingen av høyhus i området og avsetning av arealer til park. Akkurat nå reiser «Nydalstårnene» seg med sine 7 og 18 etasjer. Det er tegnet av Snøhetta. Meningene om det er fortsatt delte. I tillegg til særpreget form og uttesting av klima- og ventilasjonsløsninger er hensikten fra Avantors side å skape menneskelig trafikk og servicefunksjoner som gjør at Gullaug torg blir et levende område.

Resultatet er at Nydalen er blitt byens første knutepunkt, mente Christian Joys, og representerer et oppgjør med tidligere ideer om såkalt «balansert utbygging» der det overalt skulle spres alle typer funksjoner jevnt utover, med de store kommunikasjonsutfordringer dette har skapt.

Offentlige planer som rammeverk for utviklingen

Målfrid Nyrnes gav en god innføring i det kommunale planarbeidets bestrebelser på å legge føringer for utviklingen i området. Starten var arbeidet med åpningen av Akerselvas løp som endte opp med kommunedelplan for Akerselva miljøpark  (som fortsatt er en gjeldende og juridisk bindene plan) og kommunedelplanen for Nydalen som ble utviklet og vedtatt i perioden 1988-90. Deretter kom vedtaket om T-baneringen og stasjon i Nydalen i 2000 som klargjorde at her lå et stort utbyggingspotensial. Instrumenter i å påvirke utviklingen kan ligge i Kommunedelplanene, utearealnormen, stedsanalyser og «Oslo-modellen» med VPOR (Veiledende prinsipplaner for det offentlige rom), VPKL (Veiledende plan for kabler og ledninger), TOR (Tiltaksliste for offentlige rom – TOR for Storo og Lillo vedtatt i 2016). Kommunedelplanen for torg og møteplasser (2009), Kommuneplanens arealdel (2015) og Kommuneplanens samfunnsdel (2019 – med krav om stor park i Nydalen) setter også viktige rammevilkår. Planarbeidet for denne parken er nå i gang i et samarbeid mellom OBOS, Avantor, byfornyelsesetaten og Plan- og bygningsetaten. Oslo-modellen åpner for ulike veier til reguleringsplaner og byggemeldinger og i tilfellet Nydalen har Byplankontoret av og til vært for opptatt med andre deler av byen til å kunne følge så tett opp som en kunne ha ønsket. På den annen side har Avantor vært en profesjonell aktør med respekt for offentlige føringer og veloverveide egne vurderinger for utviklingen av området.

Et godt resultat?

Innledningene til Christian og Målfrid ga grunnlag for både spørsmål og debatt. Oppsummeringen av den gjøres kort her i håp om at noen vil kommentere dette innlegget.

Det er ikke vanskelig å finne enkeltelementer i Nydalen-området en kan være kritiske til, funksjoner som mangler, detaljer og synsinntrykk en synes er stygge, bygg som ligger for tett eller for høye,  men mange ting skaper også begeistring. Elva og de gamle bygningene vil uansett være en ressurs. Energiløsningene er nyskapende. Kommunikasjonene er glimrende. Det skjer stadig ting som utvikler området og «bygulvet» videre. Kanskje kan erfaren byutviklers sluttreplikk være en god oppsummering av den avsluttende diskusjon om spørsmålet «Er Nydalen en blitt by?». Litt fritt sitert: «Tiden bygger byen. Nydalen kan bli by. Er Nydalen velegnet til å kunne bli by? Jeg vil svare ja»