Åpning av Oslos elver og bekker i størst mulig grad er en visjon man kan enes om. De kommunale myndigheter og de mange venneforeningene samarbeider godt om dette arbeidet. Dette kom godt fram på Bullbys medlemsmøte tirsdag 7. mars. Nær halvparten av medlemmene var møtt fram for å få en fin innføring i både visjonene og de konkrete planene. Det kan være uenigheter om hastigheten i arbeidet og enkelte prioriteringer, men hovedsaken er et godt og tillitsfullt samarbeid. Det har de siste tiårene skapt store positive endringer i byens bo- og bymiljø.
«Blå-grønn arbeidsgruppe» i Bullby v/Haakon Thaulow i hadde samlet en interessante innledere som kunne redegjøre for ulike sider ved temaet. Han innledet selv med en oversikt over temaet for møtet. Oslo har 8 hovedvassdrag som renner gjennom byen. Samtlige har kunnskapsrike venneforeninger, som enkeltvis og gjennom fellesorganisasjonen Oslo Elveforum arbeider for åpning av vassdragene, styrking av det biologiske mangfoldet langs vassdragene og tilrettelegging for å gjøre dem tilgjengelig for byens befolkning.
Arbeidet med å åpne og tilgjengeliggjøre vassdragene er en av fire pilarer i arbeidet med «Det blå-grønne Oslo». De andre er:
- Marka
- Utviklingen av fjordbyen og
- De grønne lungene/parkene i byområdet.
Alnaelva var spesielt tema på møtet. Haakon pekte på den som kanskje Norges viktigste urbane vassdrag med nesten 190 000 mennesker i sitt nedbørsfelt. Han viste til to viktige kunnskapsgrunnlag fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) knyttet til Alna-elva: Alna – kunnskapsstudie og mulighetsrapport (2020) og Alna – Utredning om organisasjonsmodell for arbeidet (2021)
Enhetsleder Hans Morten Aambø fra Plan- og bygningsetaten redegjorde for den overordnete planleggingen for elver og vassdrag i Oslo. Det foreligger tre kommunedelplaner:
- Kommunedelplan nr 19 for Lysakerelva
- Kommuneldelplan nr 4 for Akerselva
- Kommunedelplan nr 18 for Alnaelva
Bærum kommune har også sin kommunedelplan for Lysakerelva. Det har vist seg som et problem i samband med gjennomføring av kommunedelplanen for Alnaelva at det mangler et presist kartgrunnlag. Ved siden av styringsdokumentet, som Tharan Fergus skulle snakke om, vill den kommende arealdelen i kommuneplanen bli viktig i det videre arbeidet. Den ville bli lagt ut over påske og han oppfordret Bullby til å bidra med innspill i høringsrunden.
Tharan Fergus fra vann- og avløpsetaten tok utgangspunkt i Styringsdokumentet for gjenåpning av elver og bekker i Oslo. Arbeidet tar utgangspunkt i de overordnete målene som ligger til grunn for arbeidet:
- Gode tilpasning til klimaendringer
- Bedre vannmiljø og styrket byøkologi
- Økt mulighet forfriluftsliv og bedre folkehelse
Fergus var opptatt av at dette styringsdokumentet var et godt og kraftfullt verktøy i arbeidet fordi det opererte med såpass konkrete effektmål og hadde satt opp klare indikatorer for måloppnåelsen. Hun pekte også på at arbeidet med planen ble gjennomført i samarbeid internt i kommunen (mellom vann- og avløpsetaten og plan- og bygningsetaten), med private og offentlige utbyggere og med Oslo Elveforum. Dette er et arbeid som også krever arbeid på tvers av fagdisipliner.
Sidsel Andersen fra Oslo Elveforum (og Bullby) hadde en gjennomgang av deres nyeste skrift: En blågrønn visjon for byens vassdrag 2023. Hun snakket entusiastisk om dette og understreket at Oslo Elveforum og lokalforeningene er en progressiv kraft i vann- og avløspetatens arbeid. De representerer en tung faglig kompetanse innen hele bredden av de fagfelt som er nødvendig – og ikke minst: De kan si hva de vil!
Vidar Berget fra Alnaelvens venner avsluttet med å fortelle om arbeidet de gjør. Han hadde en interessant historisk gjennomgang som viste hvor kort tid det egentlig var siden det å lukke vassdrag ble oppfattet som uproblematisk, til og med som et godt tiltak for å forbygge drukningsulykker og skape ny byggegrunn. Klimabevissthet og nye tanker om elvenes rolle både når det gjaldt flomsikring, bevaring av biologisk mangfold og betydning for bymiljøet og befolkningens trivsel hadde endret dette i løpet av et relativt kort tidsrom. Alnaelvens venner har fått til mye, men Berget trakk også fram flere saker som det måtte arbeides videre med:
- Kommunedelplanen ligger der den ligger, men det trengs mer kraft i gjennomføringen
- Gjenbyggingsplaner ved Grorud T-banestasjon
- Gjenåpning av Tokerudbekken (og andre småbekker)
- Avrenning fra Kjeldsrudfyllinga
- Biologisk kartlegging
- Kartleggingen av snødeponiene langs elva
- Alnas passering av Alnabruterminalen er fortsatt lite tilfredsstillende med løp i kulvert og foreløpige planer om å pumpe en liten bekk opp langs deler av området.
Bullby vil ganske sikkert gi en uttalelse i samband med kommuneplanens arealdel når den legges ut. I tiden framover vil våre nettsider om Natur og klima bli utbygget med flere lenker til stoff om det blågrønne Oslo.
I 1967 hadde jeg som student sommerjobb på Generalplanavdelingen ved Oslo byplankontor, hvor Helene Kobbe var sjef (senere byplansjef). Det var livlig diskusjoin om en burde åpne bekker som var lagt i rør. Da som nå stod faren for drukning sentralt.