«Drep oss Herre, men ikke med ord!» kunne være en passende oppsummering av siste Bullbymøtets diskusjon om Stortingsmelding 28 om «Gode bysamfunn med små skilnader» og Oslo kommuneplans arealdel. Begge var oppe til diskusjon på Bullbys medlemsmøtet 16. november. Bernt Bull innledet om stortingsmeldingen og Petter Næss om forslaget til arealdel i kommuneplanen.

Johan-Ditlef Martens introduserer Bernt Bull (Foto: Bullby/LK)

Bernt holdt en kort innledning der han harselerte litt over at meldingens ordrikdom sto i sterk kontrast til fattigdommen når det gjaldt tiltak. Tidligere var det en god regel å lete etter lange avsnitt – for der sto det ting regjeringen ville ha igjennom, sa han. Nå var alle avsnitt lange – og det var lite en ville ha igjennom.

Meldingen er ingen boligmelding, men en melding der boligspørsmål også tas opp. Det overordnete budskap kan tolkes som at «Boligpolitikk er et område der staten ikke skal betale noe» Det foreslås riktig nok at pgf 17.3 i Bygningsloven (om utbyggingsavtaler) skal endres slik at kommunene får rett til å kjøpe boliger de kan underlegge spesielle regler for hvordan de skal omsettes. Men den underleggende forutsetning er at dette skal gjøres til markedspris – og dermed er man vel like langt – eller kort.

Harselasen over ordrikdommen som har en tendens til å ri dagens planer falt i god jord hos tilhørerne og flere var inne på at gjennomslagskraften for en del planer syntes å være omvendt proporsjonal med omfanget av planene. Likevel ble det fristende å ta en nærmere titt på Stortingsmeldingen – som kan finnes via denne lenken: Meld. St. 28 (2022–2023) – regjeringen.no . Bernt har fått en oppfordring om å formulere sine synspunkter i et innlegg her på Bullbys sider, noe vi kan se fram til.

Petter Næss foran en del av ordene i arealplanen (Foto: Bullby/LK)

Petter  var i sin innledning også inne på dette med planers omfang og mangel på tilgjengelighet. Arealdelen av Oslos kommuneplan er også omfangsrik – og bare tilgjengelig på nettet. Petter hadde imidlertid gjort et meget godt arbeid med å trekke ut viktige punkter, som han presenterte i en lysbildeserie:  Kommuneplanens arealdel for Oslo – et raskt overblikk. Han avsluttet med å oppsummere en del hovedsynspunkter:

  • Planen beholder markagrensa, styrker planbeskyttelsen av offentlig tilgjengelig grønnstruktur i byggesonen og gir liten nedbygging av natur, trass i stort byggevolum av boliger og næringsbygg
  • Transportanalysen anslår at planen vil redusere bilbruken med 0,4 % sammenlignet med KPA 2015 og øke bruken av ikke-motorisert og kollektiv transport litt. Konsekvensvurderingen peker på at dette er beskjedent, men også KPA 2015 innebar en klart kompakt byutvikling
  • Gevinsten i form av miljøvennlig transportutvikling er stor sammenliknet med et hypotetisk alternativ med tilbakevending til utadrettet byvekst, f.eks. i Marka eller Sørkedalen
  • Men Gjersrud-Stensrud ligger fortsatt inne som utbyggingsområde. Dette vil gi nedbygging av natur og bryter med prinsippet om banebasert fortetting innenfra og ut.
  • En eventuell baneforlengelse til Gjersrud/Stensrud vil bli svært dyr og dessuten – med mindre T-banetunellen Tøyen-Majorstua på forhånd er supplert med ny tunnel som åpner for økt antall avganger – gi overfylte T-banevogner på Mortensrudlinja i rushtida.
  • Planen er nokså svak mht. å motvirke sosial segregering. Planen har som mål at de historiske og grønne kvalitetene i småhusområdene skal videreføres. Kan bevaring av «de historiske kvalitetene» føre til preservering av sosial segregering?
  • Planens to alternative forslag til minstestørrelse på ordinære boliger (30 og 35 m2) ligger begge langt under det NBI anbefalte på 1980-tallet for enpersons-husstander
  • Det står i planforslaget at det i et klimaperspektiv normalt er mest ønskelig å la eksisterende bebyggelse stå. Men dette er neppe tilfelle hvis det er snakk om sentrumsnær villabebyggelse som foreslås transformert til tett by – da vil byggingen i stedet bli flyttet til et annet sted, med stor risiko for større klimabelastning
  • Planbeskrivelsen nevner overhodet ikke parkering. Redusert parkeringsareal, særlig i område- og nabolagssentre i ytre by, vil trolig være nødvendig for å nå målet om å redusere biltrafikken med en tredel innen 2030, sammenliknet med 2015
  • ABC-prinsippet for «rett virksomhet på rett sted» skal ligge til grunn for næringslokalisering, men i kommunens definisjon er det opprinnelige, nederlandske kriteriet om lav biltilgjengelighet i A-områder (særlig mht. parkeringsplasser) utelatt.
  • Arealet satt av til næringsutvikling er svært stort, sammenliknet med anslått behov. Hovedgrepet for å styre næringsutviklingen er å sikre nok arealer på de rette stedene. Hva med tiltak for å stimulere til/tvinge fram mer arealeffektiv utnytting av eksisterende og nye næringsarealer?

Også etter Petters innlegg ble det flere spørsmål og kommentarer knyttet til urbant landbruk, bydelsutvalgenes (manglende) innflytelse, muligheten for å kunne bygge lave boliger (må barnefamilier ut av byen for å få bakkekontakt?), knapphet på arealreserver for boliger i forhold til næringsarealer – og den mangelen på styringsmuligheter av næringsutviklingen dette kan medføre.

Petter avsluttet med  å si at han syntes planen, i tillegg til de merknadene han hadde presentert, var for svak når det gjelder å ta inn over seg at Oslo har et betydelig å ansvar å ta når det gjelder å bidra til håndteringen av klima- og miljøkrisen.

Enkelte av Bullbys faggrupper kan tenkes å ville gå videre i studiet av planen og eventuelt komme med merknader som vil stå for de deltakende medlemmers regning.