Alle utslipp må opphøre. Parisavtalen er for snever. Vi har både en natur- og en klimakrise. Tiltakene som må gjennomføres hvis målene skal nås blir tøffe. At det er behov for et effektiv og sterkt planleggings- og styringssystem er åpenbart. Men skal et slikt styringssystem kunne aksepteres og forankres må det også gjøres tydelig at byrdene med tiltakene som må gjennomføres fordeles på en rettferdig måte. Klimautvalget 2050 skal levere sin innstilling 1. november. Gro Sandkjær Hanssen sitter i dette utvalget, og la ikke fingrene mellom når hun på Bullbys medlemsmøte 7. juni redegjorde både for oppgavene som må løses og tiltakene det vil kreve.

 Forventningene til møtet var store. Klimaspørsmål og naturkrise er tema vi trygt kan si er noe som ligger under svært mange av Bullbys medlemmers engasjement i arbeidet med planleggingsspørsmål. Det har vært tema på flere møter (se lenker under denne artikkelen). Brede Norderud hadde laget et innspill til møtet der han etterlyste en klimapolitikk som monner, ikke bare rop om at «Det haster – nå må vi ta oss sammen». Forventningene til klimautvalget er derfor store. Utvalgets mandat og sammensetning kan synes som et hederlig forsøk på å løfte de store utfordringene opp på et strategisk overordnet nivå og det ville være interessant å få et innblikk i hvordan de arbeider.

Gro Sandkjær Hansen (Foto: OsloMet)

Gro Sandkjær Hansen er statsviter. Hennes forskning har knyttet seg hovedsakelig til byplanlegging, bærekraftig arealforvaltning og transport og de styringsutfordringer samfunnet møter i denne forbindelse. Hun arbeider ved by- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet og var dermed et medlem i Klimautvalget som hadde gode forutsetninger for å bidra overfor Bullbys medlemmer.

I sitt innlegg la hun innledningsvis vekt på de føringene OECD hadde lagt for landenes arbeid med klimaspørsmål, spesielt disse føringens vekt på å inkludere hensyn til rettferdig fordeling av byrdene som følger med klimapolitikken.  Dessuten blir det avgjørende å sikre troverdighet i klimapolitikken og styrke politikernes evne til å ta tøffe beslutninger som har legitimitet.

Dette understreker planleggingens viktige rolle på veien, hevdet hun. Selv om det haster må planleggingen være langsiktig for å sikre en langvarig reduksjon av mobilitets- og energibehov. Planene må  både underbygges og gjennomføres på en måte som sikrer legitimitet og sosial forankring. Klimapolitikken må ikke forsterke ulikhetene i samfunnet.

Dessuten må planleggingen inngå i et sterkere styringssystem, sa hun. Dette styringssystemet må muliggjøre bedre koplinger mellom nasjonale, regionale og kommunale plansystemer – som igjen må kunne gi juridiske rammer for område- og detaljplaner. For å få til dette må det utvikles avtaler som gjør det mulig å se nasjonale infrastrukturinvesteringer, statlige lokaliseringer og kommunenes arealpolitikk i sammenheng. Her mangler det mye i dagens system. Sterkere regionale planverktøy og byvekstavtaler kan bidra til å styrke samordningsevnen i byregioner og sikre en mer klimavennlig areal- og transportplanlegging.

I tillegg til endringene i plansystemene må det utvikles verktøy for arealregnskap og klimaregnskap og naturregnskap. Det må til for å støtte planprosessene, måle resultater og begrunne nye tiltak. Det er behov for å fange opp sumeffekten av planer og tiltak på alle nivåene. For å gjøre noe med uheldige konsekvenser av dagens utbyggingspolitikk må naturens rettsvern styrkes, og Sandkjær Hansen trodde en  neppe kom utenom naturavgift (avgift på utbygging av naturareal). Hun pekte også på at inntektssystemet for kommunene i større grad måtte premiere god miljøpolitikk (grønn kommunenøkkel) og naturtap måtte erstattes av naturrestaurering. Kommunens myndighet til å stille klimakrav må styrkes.

Kort sagt: Gro Sandkjær Hansen  la fram og og gav gode begrunnelser for endringer i plansystemet av historiske dimensjoner.  Endringene som må til går både på bedre organisering, større langsiktighet langsiktighet, utvikling av nye verktøy og styrking av evnen til gjennomføring. Derfor skal det skal bli uhyre spennende å følge Klimautvalgets arbeid og se hva de kommer fram til innen 1. november.  Ambisjonene er i alle fall på plass.

Lysarkene til Gro Sandkjær Hanssens innlegg finner du her.

Eivind Trædal (MDG), medlem av samferdsels- og miljøutvalget i Oslo kommune snakket deretter om kommunens klimapolitikk og spesielt MDGs innsats. Et viktig grep har vært sektorbaserte tiltak, dvs. at alle sektorer i kommunen skal redusere utslipp på sitt område med finansbyråden som overordnet ansvarshavende. Spørsmålet om indirekte utslipp er et vanskelig punkt som på en eller annen måt må løses. Trældal var selvsagt offensiv når det gjaldt å peke på MDGs og det nåværende byrådets innsats når det gjaldt å redusere utslipp, utvikle klimabudsjett i praksis, styrke sykkelinfrastrukturen og forbedre kollektivtransporten, men var også åpen om at veien fram til å nå klimamålene i 2030 var vanskelig og krevde ytterligere tiltak. Hans innlegg var ble og et eksempel på behovene for å styrke koplingene mellom nasjonal, regional og kommunal innsats. Se lysarkene til Eivind Trældals innlegg her.

Eivind Selvig (Foto: Civitas)

Eivind Selvig, Civitas var innbudt som kommentator til de to øvrige innlederne. Han stilte bl.a. spørsmålet om hva vi ikke bør gjøre, om konsekvenser for Oslos nabokommuner og om skjevfordeling av byrder og rettigheter.

I diskusjonen etter innledningene ble det blant annet reist spørsmål om hvordan kvalitetsaspektene ved boliger og boligområder kunne ivaretas samtidig med utslippsreduksjoner, spesielt med hensyn til boligkvaliteter som solforhold og leilighetsstørrelser og krav til utearealer. Hva bør et knutepunkt inneholde? Hva med faren for vertikal segregering i høyhus? Her ligger tema for flere Bullby-møter.

******

Flere lenker om temaet: