For å forberede framtiden må vi forstå fortiden

Miljøvennlig bytransport krever mer samordning

Nyheten om at landets CO2 utslipp bare var redusert med 2 % siste året kom samme dagen som BULLBY hadde møte om miljøsoner. Det var for så vidt et passende bakteppe som illustrerer at det ikke holder med bare vellykket el-bilsatsing og andre overganger til mer miljøvennlige transportmidler i samferdselssektoren. Det er bruken av transportmidlene som må endres. Myndighetene må ta større ansvar for organisering av godstransporten, ikke bare persontransporten. Økning i kapasitetsutnyttelsen av transportmidlene er en forutsetning for en mer miljøvennlig transportsektor. Det var en av konklusjonene til begge innlederne på BULLBYs møte 8.juni. Der snakket Jan Tore Pedersen fra Mixmove om miljøsoner og en mer miljøvennlig godstransport og Gustav Nielsen fra Bullby hadde en gjennomgang av bestrebelsene gjennom tidene for å komme fram til en mer miljøvennlig persontransport i byer og boligområder.

Jan Tore Pedersen fra Mixmove hold et engasjerende foredrag

Jan Tore Pedersen var et nytt og interessant bekjentskap for oss i BULLBY. Han kunne vise til et langt yrkesliv med nasjonale og ikke minst internasjonale erfaringer med utvikling av programvare for mer miljøvennlige logistikkløsninger. Men det viktigste var at han både var opptatt av å kunne gi eksempler på hvordan slik programvare i praksis kunne utnyttes til å skape både miljøsoner og nullutslippssoner i byene.

Som et ledd i å begrense trafikken inn i bysentrene er det de seinere årene begynt å bli forståelse for behovet for omlastingsterminaler. Nedenstående bilde fra Filipstad i Oslo viser slike terminaler, men viser også tydelig at når de tre store konkurrerende transportleverandørene oppretter hver sin, så er det ikke særlig arealeffektivt.

Bildet som viser tre omlastingsterminaler på Filipstad for DHL, Posten og Schenker

Schenker, Posten og DHL har etablert hver sin lokale omlastingsterminal på Filipstad. Neppe særlig arealeffektivt.

Pedersen argumenterte for at det offentlige burde ta et større ansvar for organisering og drift av slike terminaler. Her viste han til flere spennende prosjekt som er i gang både i Bærum og Oslo i samarbeid med blant annet Ruter, CC Vest og aktive transportaktører. Prosjektene var støttet av EUs rammeprogram og ble gjennomført som såkalte «Living labs», det vil si FoU-prosjekt som kombinerer forskning og praktisk gjennomføring, for å si det enkelt. Det overordnede prosjektet kalles «Move21». Det skal hjelpe europeiske byer med omstillingen til klimanøytralitet og utvikle løsninger for smart og grønn vare- og persontransport. For Osloregionene har det som mål å gjøre regionen til et bedre sted å leve gjennom å redusere trafikk og sikre best mulig utnyttelse av arealer og infrastruktur.

I løpet av sommeren 2022 vil for eksempel selskapet Bytjenester etablere en omlastingsterminal ved Fornebuporten og ved hjelp av elektriske varebiler og lastesykler etablere utslippsfri videre transport til adresser på Fornebo. Det skal også settes i gang et prosjekt i et samarbeid mellom CC-Vest og Ruter som skal teste ut mulighetene for å kombinere Ruters eksisterende tilbud «Aldersvennlig transport» til også å stå for hjemtransport av varer. Dette var to eksempler på prosjektets ønsker om å teste ut nye transportkonsept i praksis. Det er etablert et samarbeidskonsortium Oslo Living Lab der Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Ruter, Mixmove, TØI, IKT Norge og Urban Sharing er med. Pedersen fortalte også om andre nye transportkonsepter de ønsket å eksperimentere med.

Innlegget til Pedersen var en inspirerende fortelling om at det faktisk foregår praktiske forsøk med å utvikle en mer miljøvennlig transportsektor. Dessuten var det en nyttig påminnelse om betydningen av en flerfaglig tilnærming for å få til en vellykket og samordnet areal- og transportpolitikk. Se Jan Tore Pedersens bilder til foredraget her.

Illustrasjonsbilde av Gustav Nilsen som holder innlegg

Gustav Nielsen brukte sine historiske kunnskaper til å fortelle om «Miljøsonenes lange linjer»

Bullbys Gustav Nielsen tok for seg ulike definisjoner av miljøsonebegrepet ved en historisk gjennomgang av ulike forsøk på å etablere slike, fra de amerikanske Neighbourhood units fra 1942 via nabolagsideene fra Oslos generalplan i 1950, Oslos drabantbyer, Buchanan-rapporten fra 1963 fram til mer moderne eksempler på miljøsoner fra Europeisk byer og Oslos forslag om nullutslippssone i sentrum. Han gjennomgikk en del viktige prinsipper for, og gevinster ved, utvikling av slike soner og endte opp med 12 punkter å ta utgangspunkt i for utviklingen av en mer bærekraftig by. Gustav Nielsen bilder til foredraget finner du her.

Møtet diskuterte ellers Bullbys organisering og arbeidet videre framover. Bullby er invitert til å bidra med et innlegg på Groruddalen MIljøforums planlagte møte med politikere lørdag 3. september. Det er en invitasjon vi har sagt ja til. Gustav Nielsen tar hovedansvaret for å få fram et innlegg, men er avhengig av samarbeid med andre i Bullby og av å ha en reserve i tilfelle han skulle bli forhindret fra å kunne delta den aktuelle datoen. Deltakelsen på møtet er en videreføring av samarbeidet som ble innledet med at representanter fra Bullby også deltok på folkemøtet om Trondheimsveien den 9. mai.

4 kommentarer

  1. Solveig Aaen

    Absolutt inspirerende å lese dette. Det hadde vært nyttig om man også kunne få noen klimaperspektiver på Fornebubanens være eller ikke være. Jobber i et MDG utvalg som ser på E18 vestover og dens konsekvenser. Noen som kan tipse oss videre p sterke lenker?

  2. Trygve Roll-Hansen

    Bra innlegg av Gustav Nielsen. Mye å lære av tidligere tiders miljø og ferdsels planlegging. I dag tar el-bil satsingen kvelertak på byene. Det som nå brukes til subsidiering av el-bil bør brukes til et sammenhengende el-bussnett for by og land, slik at folk i mindre grad må bruke bil når de ikke kan gå eller sykle. Da vil behovet for parkeringshus og parkeringsplasser og nye veier bli redusert. Det vil bedre sosialt og fysisk miljø og privat og offentlig økonomi mer enn subsidiering av el-bil, nye bybaner og motorveier.
    Et viktig nytt element for bedre bymiljø er satsing på dyrking av mat i små enheter i byområder. En grønnere by, mer sosialt felleskap, trivsel og dermed mindre grunn til å reise «langt vekk i stand».

  3. Nettredaksjonen

    Bullbymøtet er også referert i det elektroniske tidsskriftet Logistikk inside. Referatet sto 15. juni og er skrevet av vårt medlem Einar Spurkeland. Kopi av oppslaget i Logistikk Inside finner du via denne lenken:

    https://bullby.net/wp-content/uploads/2022/06/22.06.15_Hvor-mange-by-terminaler-trenger-vi.pdf

  4. Einar SPURKELAND

    Noe av temaet fra møtet om bylogistikk var veldig aktuelt i lys av at kommunene har fått øynene opp for hvor viktig terminalene er for å begrense trafikkveksten gjennom effektiviseringstiltak.
    Samleterminaler for varelogistikk (HUB-er) knyttet til vareleveranser i bysentra bør derfor reguleres i kommunale arealplaner med arealer til infrastruktur for varelogistikk. Kommunene bør legge til rette for bærekraftige og effektive logistikkløsninger.
    Det er viktig at transportører ser HUB-en som en plattform de er tjent med. Offentlige myndigheter bør ha kontroll for å unngå at store firma kjøper opp aktører og bruker terminalene til eget formål. Prosjektet «varelogistikk i E18 Vestkorridoren» ledes av en arbeidsgruppe fra kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen som skal arbeide med forslag til rammer som sikrer at HUB-ene på sikt tjener det formålet de er tiltenkt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.