Kampen for drømmemålet

Innen 2030 skal utslippene i Oslo reduseres med 95% fastslår klimaplanen. Kanskje kunne vi da slappe av: Miljøbyen Oslo har planene. Så kan i alle fall vi i hovedstaden ha god samvittighet? Hadde det enda vært så vel.

Det gode og tankevekkende innlegget til Hilde Solli fra Klimaetaten slo tydelig fast at dette var en seriøs ambisjon, men at mye skulle falle på plass hvis målet skulle kunne nås.

I forbindelse med budsjettframlegget for 2022 innrømmet ordfører Raymond Johansen  at målet for 2021 ikke ble nådd.  Det understreker nettopp at det langt fra er nok å bare vedta klimamål.

Figuren nedenfor illustrer at allerede vedtatte, sikre tiltak bare vil redusere utslippene med ca. 30 – 40 %. Det er usikkerhet i beregningene, så i beste fall vil de kunne resultere i ca. 60 % reduksjon. Det er gjort en del intensjonsvedtak som kanskje kan få reduksjonen ned i ca. 75 %. Det er med andre ord også behov for å utvikle helt nye tiltak for å nå den ambisiøse målsettingen.

Mye skal klaffe og nye typer tiltak skal utvikles hvis klimamålet skal nås

Selv om det ikke var akkurat slike ord Hilde Solli brukte, ble det klart for oss tilhørere at målene ikke nås uten en ganske intens klimakamp. Hun pekte på tre viktige områder der slagene ville stå:

  • Arbeide med mobilitet, avfallshåndtering og bygg og anlegg
    (disse sektorene står for 90% av klimagassutslippene)
  • Konsentrasjon om utvikling av sterke virkemidler overfor de store sektorene
  • Fortsette nybrottsarbeidet som gjøres innen klimastyring.

Hilde Solli i starten på sitt meget informative foredrag

Målene for arbeidet er også å legge til rette for en arealutvikling med minst mulig transportbehov, ta vare på skog og landarealer som er viktige for karbonlagringen og få en klimarobust byutvikling – det vil si en by som tåler de værpåkjenningen man ser vil komme.

Solli gjorde det klart at målene ikke kan nås uten et samarbeid mellom stat og kommune. Avhengigheten er gjensidig: «Vi trenger staten og staten trenger oss for å nå sine mål». Et av kravene til staten fra Oslo kommune er at «Vi ber om at regjeringen slår fast at kommunene må bruke handlingsrommet i plan og bygningsloven til å stille klimakrav, og styrke loven som klimaverktøy der det er nødvendig».

Hilde Solli fulgte interessert med i gruppediskusjonene

Lysarkene fra  Klimaforedraget til Hilde Solli finner du ved  å trykke på lenken i denne teksten. Du kan også finne fullversjonen av Oslos klimaplan og kortversjonen ved å trykke på lenkene ovenfor i teksten her.

Etter møtet var det gruppediskusjoner med sikte på å komme med innspill til Hilde  og for å komme fram til idéer til hva BULLBY kunne gjøre innen feltet. Punkter fra disse diskusjonen vil bli publisert i løpet av kort tid som kommentarer til denne nyhetsmeldingen.

Hilde snakket også om hvordan Oslo gikk i front for å utvikle klimaregnskap og klimabudsjetter. Følg arbeidet på KlimaOslo.no – Klimaetaten Oslo kommune.

5 kommentarer

  1. Nettredaksjonen

    GRUPPE 2: Bruk virkemidler til å skape mer gjenbruk og mindre forbruk
    • Tydeligere krav om gjenbruk, framfor riving og nybygging. Det bør stilles strenge krav om utredninger med sikte på gjenbruk i samband med nye prosjekter
    • Vi må ha hjemler til å stille klimakrav, bl.a. i Plan og bygningsloven. Noen slike hjemler har en allerede i dag, men bare å ta utgangspunkt i dagens lovverk kan binde tankebanene. Det bør tenkes udogmatisk på «hvilke hjemler og regler må vi ha» og lovverket bør utvikles ut fra hva som er nødvendig.
    • Vi kan honorere tiltak i lokalmiljøene som fremmer klimavennlig handling. Betyr mye for både klimaet og oppmuntrer til lokal organisering og innsats.
    • Fortetting rundt kollektivknutepunkter har kommet i miskreditt på grunn av dårlig bokvalitet. Fortettings-parolen har resultert alt for høy utnyttelse, for små leiligheter og for dårlige planer. Skal miljøtiltak lykkes må de ha oppslutning både fra vanlige folk og fagpersoner. Kommunen må stille minimumskrav til boliger i form av areal (50 m2) og sol. Så må det stilles maksimumskrav for å redusere forbruk og energibruk. Ingen eneboliger over 200 m2.
    • Kommuneplanene må gjøres mer tilgjengelige for vanlige folk for å få den nødvendige oppslutning.

    BULLBY KAN:
    • BULLBY kan bidra med faglig materiale og konkrete eksempler på gode miljøvennlige løsninger og på den måten påvirke tyngre beslutningstakere.
    • BULLBY kan også ta initiativ til samarbeid med andre organisasjoner for å koordinere klimainnspill og materiale.

  2. Nettredaksjonen

    GRUPPE 3: Mer gjenbruk og tøffere tiltak i transportsektoren
    • Det haster. Legg vekt på tiltak som kan gjennomføres umiddelbart! Stopp nedbygging av grønne områder.
    • Prioritere tiltak innenfor de tre mest ressurskrevende områdene:
    o Gjenbruk av bygninger
    o Bedre utnyttelse av bygninger
    o Senke innetemperaturen med 2 grader i kommunale bygninger. Kampanje for å senke innetemperaturen med to grader også i boliger
    o Økt bruk av tre i bygninger (tretvang, tilsvarende tidligere murtvang)
    o Økt påtrykk på Staten om karbonfangst og lagring på Klemetsrud
    • Legg til rette for økt bruk av sykkelen om vinteren i Oslo, for eksempel gjennom subsidiering av sykkelvedlikehold/dekkskifte etc
    • Mer miljøvennlig trafikk har et kjempestort, ubrukt potensial som dagens planer og klimapolitikk ikke har fanget opp:
    o Rydd fortauene for de gående – byens viktigste trafikanter
    o Forbud mpt sykling og elsparkesykler på fortau for alle over 12 år. Kommunen må skilte gang/sykkeleveier og fortau der sykling kan tillates.
    o 30 km/t som standard fartsgrense i byene, høyere miljøfartsgrense skiltes bare på samle- og hovedveier.
    o Forbud mot de største godsbilene i lokale gater i indre by og andre følsomme steder.
    o Full, prioritert fremkommelighet for buss og trikk på den lille delen av veisystemet der dette trengs.
    o Fjerning av trafikksignaler i lite trafikerte kryss og kortest mulig ventetid for gsk-trafikk i lysregulerte kryss i hele byen.
    o Bygge om store hovedvei-strekninger i Oslo til bymessige boulevarder med miljøfartsgrense
    o Fullt kostnadsansvar for brukerne av bilparkering i hele byen (inklusive infrastruktur, arealverdi, drift og kontroll), og skattlegging av fordel av gratis parkering ved arbeidsplasser.
    o Tidsdifferensierte, ulempestyrte og smarte priser for bilbruk/bompenger og kollektivreiser som bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse av transportsystemet og effektivisering av transportene (ikke «gratis transport», som lett medfører finansieringsproblemer).
    o Sikring av tilstrekkelig finansiering av infrastruktur og drift til fordel for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk gjennom samfunnsøkonomisk prising av all transport.
    o Opprettholde insitamenter til bruk av lavutslippskjøretøyer, men med avgifter som sikrer det fulle samfunnsøkonomiske kostnadsansvaret og behovet for å finansiere det samlede trafikksystemet. Dagens elbilfordeler undergraver Oslpakke 3 og liknende pakker i andre byer i Norge (jf. Bompengeutvalgets innstilling).
    o Omlegging av bilavgiftssystemet til full gps-basert veiprising for hele landet (må starte med en skikkelig utredning av systemet).
    o Legge ned Flytoget som et eget togtilbud for reiser til/fra flyplassen, og integrere tilbudet i det samlede jernbanesystemet for Østlandet uten særskilt prioritering av de som skal ut og reise med fly (og dessuten kutte ned på antallet direktører som skal styre den lille jernbanen vi har i Norge).
    o Fjerne taxfri-ordningene for de som reiser (og slipper ut enda mer klimagasser).
    o Oppgradere nasjonal og regional organisering av kollektivtransporten med mer kraftfull samordning, enklere og mer effektive tilbud, mer brukervennlig informasjon og betaling og bedre samordning mellom kollektivtransport og arealbruk, inklusive tilpasning av tilbud til ulike typer distrikter og transportbehov.
    o Miljø- og klimarevisjon av transportprosjekter i Norge med sikte på optimalisering av ressursbruk, skrinlegging av de mest miljøskadelige prosjekter.
    o Se opp for grønnvasking av transportmidler og transportprosjekter (jf. artikkel om dette A-magasinet i uke 37 eller 38).
    • Det totale forbruket må ned. Gjenbruk, Kampanje på økt bruk av lokal arbeidskraft til reparasjon av alt mulig.
    • CO2 avgift til fordeling.
    • Forbud mot tomme boliger over et visst tidsrom.
    BULLBY kan:
    • Gi eksempler på klimavennlige prosjekter og praksis
    • Rette vår påvirkning inn mot nøkkelpersoner i forvaltningen.

  3. Nettredaksjonen

    GRUPPE 4: MOBILISERING ER NØDVENDIG
    Det fjerde punktet i Klimaetatens samfunnsoppdrag peker på at «Etaten skal mobilisere til atferdsendring for å nå Oslos klimamål, og bygge nettverk for gjennomføring av klimatiltak.». Mobilisering har to formål: Den påvirker den enkeltes handlinger i mer miljøvennlig retning og styrker beredskapen for å tåle konsekvenser av nødvendige felles handlinger.
    • Vi må forberede oss på at det grønne skiftet trenger lojalitet til myndighetenes håndtering og pålegg, jf erfaringene under pandemien! For dette formål kan det legges opp til lokale prosesser for mobilisering av lokalbefolkningens meninger – og med møter ikke bare om klima. Det må arrangeres slik at folk møter. Mobilisering i denne sammenheng er krevende. Det handler både om kunnskapsformidling, og om behovet for utveksling av meninger om dilemmaer – som vil stå i kø.
    • Oslo kommune er en dominerende innkjøper i norsk skala, – mindre enn sektorene forsvar – olje – helse, men likevel. I kraft av sin størrelse kan de stille krav for eksempel til:
    o Emballasje! Plasten har problemer med å forsvinne. Et begripelig tema for konkretisering.
    o Kunstgress-bane-belegg. Varer ikke evig, og er da et avfallstema. Et tema for påvirkning.

    BULLBY KAN:
    – Bidra med faglige innlegg på folkemøter.
    – Som pensjonister har vi anledning og bør ha mot til å si ubehagelige sannheter uten å miste levebrødet.
    – Dersom kommunen trenger frivillige til ulike arrangementer kan vi stille som frivillige (alt koster penger). Kaffekoking, fremviserkompetanse, stoler på plass.

  4. Nettredaksjonen

    GRUPPE 4 har fortsatt diskusjonen etter møtet og laget følgende utvidete oppsummering. Ført i pennen av Kjell Spigseth. Bra jobbet!

    I sitt viktige arbeide med å redusere klimautslippene kan Oslo kommune også sette i gang:

    PROGRAM FOR ET GRØNT SKIFTE, OMRÅDE- OG STEDSUTVIKLING:

    Programmet baseres på innsats i de mest interesserte lokalområder, gjerne skolekretser eller valgkretser. Klimautfordringene vi står overfor er store og omfattende. Oslo kan invitere til tiltak som utløser potensialet og ideene, initiativ og innsatsvilje til et felles løft fra store deler av befolkningen. Mange er svært bekymret og vil gjøre en innsats, men vet ikke hvordan de kan delta og hva de bør gjøre av endringer? Myndighetenes klimaarbeid har hittil rettet seg mot ulike offentlige sektorer og næringslivet. Underlig nok er ikke noe lagt til rette for en samlet innsats fra befolkningen.

    Vi foreslår derfor å stimulere til å etablere samarbeid lokalt mellom befolkning, lokale ildsjeler, interesse-organisasjoner, lokalt næringsliv og offentlige etater innen klima- og stedsutvikling. Arbeidsformen kan være å samles for å få informasjon, forståelse og mer kunnskap; Hva kan den enkelte bidra med? Hva kan vi gjøre av endringer i vårt dagligliv, vårt forbruksmønster og i våre egne nærmiljøer? Hva savnes? Er det behov for forbedringstiltak, andre tilbud og tjenester, lokale møtesteder og endringer i våre egne lokalsamfunn? Tilbudene og livskvaliteten i våre egne lokalsamfunn og steder kan kanskje bli bedre, slik at vi kan utføre mer der, trives bedre – og i mindre grad trenger å reise ut for å søke lykken alle andre steder.

    Målet er mange gode lokalområder i byen der folk samarbeider og legger om sine vaner i en mer bærekraftig retning. Levende og aktive lokalsamfunn er byggesteiner i den bærekraftige byen. Programmet trenger flere enkelttiltak for å kunne lykkes:
    1. Sentralt politisk vedtak, prosjektledelse og ressurser til støtte for det lokale arbeidet. Oslo har mange erfaringer å bygge på (Miljøbyen Gamle Oslo, Oslo Indre Øst-satsingen, områdeløftene i Groruddalen og på Tøyen).
    2. Informasjon om klimaeffekter ved forbruk av alle mulige slag, og en Klimakalkulator som klargjør effektene av ulike tiltak og endret praksis. Oppbygging av kunnskap og forståelse hos alle deltakerne.
    3. Lansering av programmet med invitasjon om å delta for de mest interesserte, gjerne i samarbeid med skoler og ideelle organisasjoner, kanskje knyttet til pågående lokalarbeid som på Tøyen og Røa.
    4. Organisering på områdenivå etter bred invitasjon om å slutte opp om dette forsøket – til befolkning, ideelle organisasjoner, idrettslag, næringsliv, forretninger og lokale institusjoner som skoler, barnehager, bibliotek, ungdomsklubber.
    5. Lokal prosjektledelse og prosessledere i de deltakende lokalsamfunn, gjerne knyttet til de enkelte bydelene, og tilgang på hjelpere og ressurser som støtte til lokale tiltak.
    6. Samarbeid med presse og/eller andre informasjonskanaler for å gjøre tiltakene og framgangen kjent.

    Oslo kan med fordel drive noen Pilotprosjekter for å bygge opp erfaringer – før programmet startes bredt.

    Bare for å antyde noen muligheter til slutt: Det «grønne skiftet» til et nullutslippssamfunn vil kreve respekt for, og et nærere forhold til naturen. Et slikt grønt skifte vil blant annet bety en kraftig reduksjon av energiforbruket, og en sirkulasjonsøkonomi med gjenbruk for både å redusere forbruk og avfall. Dette vil kreve mange omstillinger og gi nye muligheter og flotte oppgaver i det lokale arbeidet, som f.eks. sikring av bekker og grønnstruktur, parker, planting og nye dyrkingsmuligheter. Nedfallsfrukt samles hos positive hageeiere og kan brukes til eplekaker på ungdomsklubben og sykehjemmet. Hønsehold i barnehager med god eggedosis på barnebursdagene. Det grønne skiftet vil gi nye arbeidsplasser innen ombygging og tilleggsisolering av mange hus, montering av varmepumper og solcellepaneler. Vi vil trenge nye verksteder for reparasjon og vedlikehold gjennom systuer, snekker- og sykkelverksteder, verksteder for reparasjon av møbler og lamper. Programmet vil gi store muligheter for arbeidstrening for unge. Steder med arbeidstrening er i dag en mangelvare. Eldre håndverkeres erfaringer kan komme godt med i ulike samarbeidsprosjekter. Mange vil nok ta i et tak for å redde planeten. Coronaperioden viste at svært mange vil gjøre en innsats for fellesskapet.
    Kjell Spigseth, Bullby 25. september 2021

  5. Einar SPURKELAND

    Norge trenger klimabyer. Klimaministeren bør invitere byene til å utvikle seg til klimabyer der utslipp går ned og energi skapes på en miljøriktig måte. En klimaby kan defineres som en 0-utslippsby – eller en by som bidrar til å redusere fotavtrykket av uønskede utslipp. Det krever et samarbeid mellom lokale myndigheter, næringsliv og innbyggere – og kunnskapsmiljøer. Tenk om samferdselsministeren fra Fredrikstad initierte at Fredrikstad skulle være en pilot som første fremtidige klimaby i Norge! Det ville vært en god start.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *