Tiltak for en miljømessig og økonomisk bærekraftig by- og boligutvikling har vært på BULLs dagsorden de siste årene. Dette er viktige tema for samfunnsutviklingen framover. Som en 83 år gammel, pensjonert byråkrat med lang fartstid i Samferdselsdepartementet, fagorganisert, bestefar og tidligere leder av Ås SV, har de siste årene diskusjoner inspirert meg til å oppsummere noen synspunkter i form av korte teser for å snu dagens utvikling. Teser om tiltak jeg mener er nødvendig for å sikre at alle skal ha brukbare bo- og leveforhold.
En øvre grense for hytter og boliger. Da får en flere boliger, mindre prispress, mindre bebygd areal, mer medbestemmelse, egeninnsats og likeverd. Spesielt viktig for yngre som uten kapital kan havne på skråplanet. De som bor i blokk, bør ha tilgang til koloni- eller parsellhage. Det bør leggs til rette for at alle som ønsker det kan få bo i mikrohus eller i bofelleskap for yngre og/eller eldre. Krav til standard for mikro hus må håndheves. Husbanken bør prioritere mikro hus og borettslag med fellesrom. Øvre grense for lån fra Husbanken til egen bolig kan settes til 100m2, slik som etter krigen, da det også var boligmangel.
Gratis informasjon om å bygge hus. Nå koster det tusenvis av kroner for informasjon om hvordan følge byggeforskriftene. Den høye prisen kan gjøre det for dyrt med egeninnsats, egenkontroll og for hederlige og redelige små virksomheter. Det gir fordel til de useriøse som ikke bryr seg om byggeforskrifter. Det blir dyrt for samfunnet. Det krever mer offentlig kontroll. Prisen for informasjon om bygging er den samme for store og små bedrifter. Det vil si billigere per ansatt for de store. Det bidrar til sentralisering, et dårligere fungerende marked, høyere priser og inflasjon. Samfunnet kan spare milliarder ved å investere millioner i samme opplegg som for yr.no, hvor alle kan få gratis informasjon.
Økokrim bør gis større bevilgning slik at de kan få tatt og dømt ressurssterke storsnytere bl.a. i boligsektoren. Ifølge skattedirektøren blir det unndratt milliarder i skatt på grunn av for lav prioritering av Økokrim. Det skaper mistillit hos folk flest. Økokrim med praktisk kunnskap om skattehull, bør få i oppgave å lage forslag til å tette hullene også i boligsektoren. Register over hvem som eier hva og utbytte til hvem, gir mindre mulighet for skatteunndragelse og hvitvasking av kriminell aktivitet. Et slikt register og krav om konsesjon kan hindre at Norge kjøpes opp av internasjonal kapital og milliardærer.
Avgjørelser bør delegeres til de som arbeider på det aktuelle feltet. Stillinger for sjefer og mellomledere kan da inndras. Dermed færre ledd, effektivitet, mer kompetanseoppbygging, medbestemmelse og likeverd. Det gir raskere, billigere og bedre offentlig behandling av byggesaker. Det gir også folkestyrt forvaltning til beste for hele samfunnet, i motsetning til foretak organisert som privat virksomhet, hvor overordnet mål er best mulig økonomi for virksomheten, ledelse og eiere. For elite som får bestemmer er det fristende å få seg minnesmerker i form av store bygg og anlegg, på bekostning av drift, vedlikehold, miljø og natur.
Lik makt til ansatte og eiere i styrer og generalforsamlinger gir mer likhet, kompetanse, samarbeid, solidaritet og effektivitet. For ansatte er det ofte viktigere enn for eiere med en god virksomhet på sikt. Eiere kan fristes av kortsiktig økonomisk gevinst, selv om det skader samfunnet. For eksempel ved å selge hus til «boligutviklere».
Forvaltning er bedre for samfunnet, enn konsulenter og foretak som styres av eiernes og statens krav om størst mulig overskudd. Statskonsulent som en del av forvaltningen bør gjenopprettes. Da kan en få systemer som kan snakke sammen og snakkes om av alle. IT systemer i byggsektoren bør utvikles av brukere og ikke av private konsulenter med mål om egenprofitt.
Alternativ til ABE-reformen. Avbyråkratiserings- og Effektivisering ble innført i 2015. Den skulle tvinge offentlig virksomheter til effektivitet ved kutt i bevilgninger. Ved kutt fjerner ikke ledelse sine egne stillinger, men kutter på drift og stillinger på grasrota. Det har skapt uholdbar situasjon bl.a. i helse, sosial, skole og byggesektoren. Det kan føre til ekstra samfunnskostnader mange ganger så store som kuttene. Et eksempel er fengselsvesenet, hvor det å gjøre fanger til samfunns gagnlige menneske også for byggesektoren, koster samfunnet en brøkdel av å ikke gjøre det. Offentlig forvaltning bør gis tillit og bevilgninger slik at de ansatte får mulighet til å effektivisere til beste for samfunnet.
Brukbare boforhold for alle, krever også mer til folk flest på bekostning av de rikeste, uten netto skadelige konsekvenser for samfunnet.
Helsereformen med 4 regionale helseforetak ble innført i 2002 uten vurdering av alternativ. Folkestyrt forvaltning ble erstattet med foretak bygget på prinsipper for økonomistyring i næringsliv. Selv om det totalt sett kan være uheldig for samfunnet. Fritt valg mellom private og offentlige utvikler et todelt tilbud, et for de rike og et for oss andre.
Norsk Medisinaldepot. Norsk Medisinaldepot (NMD) er siden 2001 heleid av det tyske selskapet Celesio AG (nå McKesson Europe AG). NMD bør kjøpes tilbake til norsk forvaltning 
med produksjon og omsetning, slik at en får et marked som fungerer til beste for folk flest. Da kan det bli lettere å unngå mangel på og urimelig høy fortjeneste til eiere, på medisiner som folk må ha. Patenter på det som er utviklet ved institusjoner som universiteter, betalt av det offentlige, bør være gratis. Da unngås private monopol som hindrer konkurranse. Av betydning for at alle kan få råd til brukbar bolig og levekår.
New Deal i USA, 1933-38, med opptil 93% marginalskatt og regulering av næringslivet. Folk fikk mer til helse, oppbygging av kompetanse. og bolig både for seg selv og sine. De rike har etter krigen lykkes fortsatt med gradvis å ta makten tilbake. USA har i dag verdens høyeste andel av befolkningen i fengsel.
Hjemfallsrett både for vannkraft, vindkraft og gruvedrift, som den har vært for vannkraft, at eierskapet går vederlagsfritt til staten/felleskapet etter 60 år. Med forvaltning til beste for samfunnet. Lavere og stabilere strømpriser er viktig for de med for dårlig råd til brukbare og forutsigbare priser. Hjemfallsrett bør settes som et vilkår for tildeling av konsesjoner. Konsesjon gjøre det mulig å beholde ønsket produksjon og arbeidsplasser, medbestemmelse og gode lønninger for «de på gulvet». Offentlig finansierte virksomhet bør drives av det offentlige eller ideelle uten økonomisk utbytte. Kommersiell drift basert på størst mulig profitt til eiere, gir større ulikhet. Bedrifter hvor staten er deleier bør bli heleide av fellesskapet.
Strømpriser bør styres av forvaltning med tanke på brukerne og ikke av strømleverandørenes muligheter til profitt. Etter at vi fikk den nye energiloven i 1990 med markedsstyring, kan prisen til brukere settes til det mangedobles av kostnad ved produksjon og fordeling. Alternativet er folkestyrt forvaltning med mål om strømpriser som tjente samfunnet best mulig. Det er viktig for brukbare boliger og leveforhold for alle. Høyesterett har slått fast at Norge har juridisk og politisk handlingsrom til å iverksette energipolitikk som tar hensyn til basale nasjonale interesser.
Mikrovindmøller, 3-5 meter høye, til eget bruk og salg av strøm til andre, har de på Orknøyene. 
Raske å bygge, tilpasset lokalt behov, trenger ikke høyspent linjer, ikke inngrep i miljø og natur, vanskelig å ødelegge med drone og ubåt. Mikromøller kan kombineres med solceller på taket, jordvarme og bioenergi fra ved, kompost, dyremøkk og menneskemøkk. Det kan gi beredskap, bærekraft, selvråderett og likeverd i hele Norge. Mindre fraflytting i distriktene og mindre vekst problemer i byer. Det bør anslås hvor meget strøm ekstra en får med en million i subsidier til 1000 mikromøller til vanlige folk, i forhold til en million i subsidier til kjempevindmølle eid av kapitalsterke? Guide for deg som vurderer å skaffe privat vindmølle | Bygghjemme.no
Børsnoterte selskaper gir sterkt økende utbytte, mellom 64 og 114 milliarder per år i perioden 2012-2021, mot 175 milliarder i 2022 og 269 millialder i 2023. En økning på 54 prosent fra 2022 til 2023. For å unngå økende forskjeller kreves regulering av netto utbytte, bl.a. for boligutviklere og eiendomsutviklere. Slik at en større andel av det som skapes i samfunnet går til pensjoner, sosiale ytelser og å øke de laveste lønningene. Det vil bidra til at flere får brukbare bo og leveforhold.
Progressiv skatt på summen av all inntekt (lønn, bonus og utbytte) bør innføres. Det vil si høyere skatteprosent jo mer i inntekt. I dag er det motsatt. I 2018 var gjennomsnittlig inntektsskatt i Norge litt over 35%, den rikeste 1% av befolkningen betalte 19.8 %, mens den 0.1 % rikeste betalte 11.5% i skatt. (ifølge prof. Kalle Moene). Progressiv arveavgift vil også redusere ulikhet. Det samme gjør progressiv eiendomsskatt som øker i prosent med størrelsen på den samlede verdi.
Skatt må ikke kunne manipuleres bort ved transaksjoner internt, innenlands og utenlands. Internasjonale selskaper bør ikke ha skattefordeler i forhold til norske. Det er galt at gründere, oppstartsbedrifter og selvstendige små bedrifter uten kapital, skattes hardere enn de store med skatteeksperter og høye utbytter til eierne. Vanskelig for små selvstendige bedrifter å konkurrere med Glitre eiendom som reklamerer med «9,5% årlig avkastning på sparepengene dine».
Avgift på overføring av kapital, som i England, motvirker det å kjøpe billig og selge dyrt, uten å tilføre mer verdi for brukeren.
Digital skatt, som i Canada, hindre USA selskaper som Facebook, Amazon og Google i å utkonkurrere norske media som er avgjørende i debatten om bedre bo leveforhold.
Norges Banks renteheving er basert på mindre forbruk hos de med lønn og trygd. Banken synes ikke å regne med at høyere renter gir økt inntekt og økt forbruk hos de med utbytte fra kapital. Det gjelder bl.a. luksusboliger. Når de med økte kapital inntekter og bonuser, forbruker mer uten å produsere mer, bidrar det til inflasjon. Jo høyere rente desto dyrere for de som må låne for å opprettholde, utvide starte egen virksomhet eller få et sted å bo. Det tar knekken på produksjon uten kapital i ryggen, også det et bidrag til økt inflasjon. Det gi også monopol tendenser og dermed et dårligere fungerende marked. De som er gode til å tjene penger får da bedre mulighet til å sette opp prisene, som særlig rammer de med dårlig råd og uten bolig.
Franchising bør begrenses eller forbys, slik som i Danmark. Franchising er å selge retten til å bruke et varemerke, selge et produkt, markedsføring, opplæring og driftsstøtte. Det gir høy netto fortjeneste hos store selskaps som selger slike rettigheter. Det kan føre til konkurs for dem som ikke kjøper slike opplegg. Det offentlige bør gi gratis veiledning, opplæring og informasjon til små, private virksomheter. Det vil gi mer selvråderett og mangfold i næringsliv, nærmiljø og større mulighet for brukbar bo og levevilkår.
Fortjeneste på omsetting bør offentliggjøres, slik at en kan hindre urimelig høy fortjeneste til eiere og urimelig dyr mat og boliger til folk flest.
Tobinskatt er skatt på spekulasjon i valutasvingninger. Den kan dempe storkapitalens vekst på bekostning av folk flest.
Fri flyt av varer svekker beredskap og lokale arbeidsplasser. Fri flyt av kapital inn og ut av Norge presser ned skatter og avgifter, det vil si mindre til velferd og boliger. Fri flyt av tjenester til andre land svekker allmenn tillit, kontroll, beredskap og ansattes mulighet til innflytelse. Det rammer de svakeste sterkest. Fri flyt av personer presser ned lønninger til de som tjener minst, svekker fagforeningene og dermed trepartssamarbeidet mellom likeverdige arbeidsgivere, arbeidstakere og stat. Dårligere bo- og leveforhold for de som har det dårligst.
Mest pensjon for første krone tjent og så gradvis mindre per krone tjent. Det gir mer pensjon og motivasjon til å jobbe for de som lite har. Ingen bør få både pensjon og lønn, spesielt ikke de med lite slitsomt og høyt betalt arbeid. Når arbeidslinja gjør at noen sliter seg ut, blir det dyrt og dårlig for samfunnet. Viktig at unge å få en brukbar betalt jobb og flere eldre som kan gjøre gratis innsats til fellesskapets beste. Lettere for barn og barnebarn å få bo og å bli til gangs mennesker, når foreldre og besteforeldre har levelige forhold.
Oljefondet bør brukes til oppkjøp og utvikling i Norge. Norske private og offentlige eiere har bedre forutsetning for å følge opp den norske modellen enn utenlands kapital. Det gjelder bl.a. miljø, bo og levekår.
Grunnbeløpet (G-tall) er enkelt å øke. Det gir mer til de som trenger det mest. Noen slipper å være halv kriminelle for å få brukbare bo og levekår for seg og sine.
Grunnlønn for alle, på 80-100 000 kr per år, er foreslått av økonomiprofessor Kalle Moene. Ved å skattlegge den, kan det bli mest i kroner til de dårlig stilte. Ingen søkeprosess, mer selvstendighet og større mulighet for selvlæring og gründere uten kapital. Større mulighet til å få et sted å bo.
Barnetrygd på 1996-nivået vil gjøre at foreldrene får mer bl.a. til brukbare boforhold for barna.
Svangerskapspenger og foreldrepenger bør som barnetrygd være uavhengig av den inntekt en har hatt. Samme beløp til alle gir mindre skjemautfylling, mer likhet i boforhold og mer aktuelt for yngre kvinner å få barn. Lavere alder for fødende kvinner, gir flere friske barn, mindre utslitte foreldre og flere oppegående besteforeldre.
Mobilitet for ressurssvake uten bil, sykkel, gå-evne, eller råd til drosje, bør få bedre mulighet til å ferdes. slik at de i større grad kan klare seg selv, hjelpe andre og få et fullverdig liv. Tiltak som for samfunnet kan koste mindre enn det samfunnet tjener på det. Mer lønnsomt for samfunnet enn motorveier som koster det dobbelte av ressurssterkes nytte. Mobilitet for ressurssvake kan gi bedre utnyttelse av boliger på en positiv måte.
Stier, gangveier og fortau for rullatorer, med steder å sitte og skilter om hvor en er og hvor en kan gå for å komme dit en skal. Brøyting og strøing om vinteren. Ved å kunne være mer ute, blir større på boligen mindre viktig.
Funksjonsvennlig kollektiv transport, i ring og gjennom byer og tettsteder, gjør det aktuelt for flere å reise kollektivt. For å få et sammenhengende attraktivt nett som dekker nesten alle behov, viktig med wc, venterom, mat og betjening på skysstasjoner, à là Fagernes i Valdres. Bra for de med dårlig bostandard.
Bestillingstransport for eldre og funksjonshemmede, fra dør til dør til kollektivtakst, noe à là «Rosa busser» i 7 bydeler i Oslo, hvor det kan bestilles samme dag og rulles inn og ut. Viktig for eldre og funksjonshemmede med behov for å komme ut av boligen.
For trivsel i og ved bolig er det viktig med dyrking, konservering, matlaging og håndarbeid. NMBU (Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet) underviser i skolehage og urbant landbruk. Urbant landbruk er om planter/jord/vann/energi, kretsløp med nullutslipp og dyrking av frukt, bær, grønnsaker og prydplanter, bedret folkehelse ved aktivitet og kost, psykisk miljøet og mikroklima, mindre støy og støv, biologisk mangfold, vannlagring, egen vannforsyning, matsikkerhet og beredskap. Viktig for bo og levekår spesielt til de med dårlige boforhold
Siste kommentarer