Ved behandlingen av planen for Fornebu i 1999 vedtok Bærum kommunestyre at området skulle bebygges med 150 kvm friluftsareal pr. bolig. Det innebar at parken og de grønne korridorene åpnet for 5000 boliger. Senere er det økt til 11 000, men friluftsarealet per bolig er dramatisk redusert.

Etter innsigelser fra grunneierne vedtok Miljøverndepartementet at planen kunne godkjennes med minst 6000 boliger. Friluftsarealet pr. bolig ble med dette krympet. Kommunen forhandlet frem avtaler med utbyggere om økonomisk bidrag til sosial infrastruktur som skoler. barnehager, institusjoner for helse og omsorg, idretts – og kulturanlegg m.m

Så langt så bra. Men så var det denne Fornebubanen – først påtenkt som trikk, så tog, så automatbane og til slutt – etter en ørkenvandring av dimensjoner i norsk samferdselshistorie – en Metro med tilknytning til Majorstua via Lysaker og Skøyen.

For å bidra til finansiering av banen har Bærum kommune vedtatt en nær dobling av boligtallet slik at utbyggerne i sin tur skal kunne gi et betydelig bidrag til banen. Verdien for grunneierne som ligger i det økte boligtallet er mer enn nok til å sikre finansiering av banen. Antagelig hadde det holdt med et boligtall på 9000 istedenfor 11000 boliger.

En dobling av boligtallet medfører at friluftsarealet pr bolig nå blir redusert til det halve i forhold til kommunens opprinnelige vedtak. Det i dag relativt romslige parkområdet med tilhørende grønne korridorer- som nå betjener rundt 3000 boliger – skal i lengden betjene nesten 4 ganger så mange boliger. Det vil bli trangere om plassen og skape en krevende situasjon der fotgjengere, syklister, barnevogner, joggere, el sparkesykler og rulleskiløpere skal kjempe om et begrenset areal i parken.

Hvorfor ble det ikke sørget for å øke frilufts-arealet i takt med det økte boligtallet? Skal dette gjøres nå må deler av det planlagte utbyggingsområdet for boliger reduseres til fordel for grøntområder. Det igjen betyr en ytterligere økning av høyden på bebyggelsen dersom kommunestyret har låst boligtallet gjennom sitt vedtak og sine avtaler med utbyggere.

Det er i senere tid kommet mange bekymringer rundt manglende tilrettelegging for barn og unge på Fornebu.  Det er ganske underlig siden utbyggerne gjennom avtale med kommunen skal være med å dekke opptil halvparten av kostnadene til bl.a. idretts – og kulturanlegg.

Kommunen har altså halvert tilgjengelige utearealer pr bolig, men samtidig henter den inn betydelige midler fra utbyggere til sosial infrastruktur. Det burde være opplagt at innsatsen for barn og unge blir ytterligere trappet opp for å kompensere for manglende avsetning av utearealer for organisert eller uorganisert aktivitet for barn og unge.

Flytårnet Fornebu i 2018. (Foto: Hogne/Wikimedia Commons)

Fornebu vil som alle andre større nye utbyggingsområder oppleve utfordringer m.h.t sosial uro der ungdommen som oftest får skylden. På Fornebu kan det ikke skyldes på økonomi som et hinder for en nødvendig tilrettelegging for barn og unges utfoldelser.

Kan planer for bruken av Flytårnet med omgivelser kompensere for det manglende samfunnshuset i områdesenteret som det tidligere kommunestyret vedtok? Hvordan skal økningen av anleggskapasiteten for idretten skje i takt med den økte boligbyggingen? Hvor mye plass bør avsettes til lekeareal og sosiale møteplasser i den nye bebyggelsen som skal komme?

Nye kafeer for de voksne bidrar lite til barn og unges oppvekstsvilkår. Den politiske debatten om hvordan utfordringene skal møtes bør starte nå. Om noen år er det for sent.

——-

Hans Kr. Lingsom er tidligere plansjef for etterbruken av Fornebu.
Innlegget, med en litt annen overskrift og ingress, har tidligere stått på trykk i Asker og Bærum budstikke (Red.)