Valgkampen 2021 har blitt et miljø- og klimavalg. FNs nye klimarapport har satt fart i debatten og har ført til et stort antall artikler og kommentarer i mediene om miljø og klima. «Miljøpartiene» gjør det også bra på meningsmålingene i innspurten til valget.

Transportområdet blir gjerne en «miljøversting» der diesel og bensin bør forbys. Krav om nullutslippsteknologi i byområder synes det å være enighet om, men timeplanen kan variere avhengig av hvem du spør.

Anleggsbransjen har bygget veier, boliger og næringsbygg i høyt tempo uten det samme søkelyset som transportbransjen. Anleggsvirksomheten er også i stor vekst med betydelige investeringer i ny infrastruktur uten at det er samme krav til nullutslipp selv om anleggsvirksomheten står for ca. 1/3 av CO2-utslippene.

Anleggsvirksomhet har mange kilder til forurensning og utslipp. Massehåndtering fører til mer miljøgifter i jorden. I Norge er det over 5000 områder med forurenset grunn. Rundt byene er det mye forurenset jord som følge av trafikk, bygge- og graveaktiviteter, avfall og flytting av jordmasser. Alt dette fører til spredning av kjemikalier og forurensning. Overskuddsmasser fra tunneler og veibygging blir dumpet i stedet for å brukes til nye fyllinger i byggeområder. Lokal bruk av masser vil redusere transportomfang og redusere forurensning.

De største CO2-utslippene fra veibygging kommer materialer til vei, tunneler og broer, som er større enn utslippene fra bruk av diesel til anleggsmaskiner. Økt gjenvinning er nødvendig for å få ned utslippene.

Sement står for 5-8 % av våre CO2-utslipp. Produksjon av sement gir CO2-utslipp og krever mye energi. Asfalt er tilsvarende et byggemateriale som krever betydelig energi. Asfalt kan produseres med lavere temperatur, noe som reduserer CO2-utslippene. Asfaltgjenvinning kan også bidra til mindre utslipp. Sprengstoff og annet farlig gods bør også studeres nærmere med tanke på å redusere energiforbruk og utslipp.

Maskiner og utstyr er uansett en viktig faktor for å redusere utslipp fra både transport og anleggsvirksomhet. Tunge kjøretøyer har siden Euro 1 kom i 1994 til Euro 6 kom i 2013 gjennomgått en revolusjon når det gjelder utslippskutt. Både NOx, partikler, HC og CO er redusert gjennom stadige motorforbedringer takt med skjerpede krav fra EU. Biodrivstoff og batterier til tunge kjøretøyer har også blitt mulig, men innen anleggssektoren benyttes lav- eller nullutslipp lite. Det er tilgjengelig elektriske trucker, gravemaskiner og hjullastere. Ved bygging av E39 i Bergen ble el-drevne betongsprøyterigger tatt i bruk.

Avfall er et vekstområde. Mellom 1995-2016 økte avfallsmengdene med over 60 % i Norge, mens andelen som går til gjenvinning har gått ned. Norge vil neppe nå EU sine mål for materialgjenvinning og energigjenvinning til tross for at årets valgkamp høres ut som vi er best på alt som har å gjøre med miljø og klima.

Vann og avløp er også et område som fører til økte utslipp og forurensning. Vannbransjen produserer mer enn 750 millioner kubikkmeter drikkevann årlig og renser avløpsvannet før det går ut i naturen igjen. Det er beregnet at frem mot 2040 må Norge investere 280 milliarder kroner  etter dagens kostnader i nye rør og vannanlegg. Oslo sitt nye drikkevannprosjekt er kanskje bare en forsmak på hva som kommer fremover av prosjekter for å ta igjen etterslepet i investeringene. Vannsektoren vil få strengere kvalitetskrav, flere klimakrav og må fornye dagens anlegg foruten å bygge nye anlegg. Alt dette vil kreve anleggsinvesteringer som vil øke CO2-utslippene.

Antagelig må fremtiden bygges med såkalte «Miljøfyrtårn» (bedrifter som følger miljøkriterier på alle områder), krav til ISO 14001 (miljørevisjonssystem) og som kan dokumentere effektiv miljøledelse.

Godt miljøvalg!