For å forberede framtiden må vi forstå fortiden

Stikkord: godstransport

Over til Digitoll ved import av varer

Nesten 40 år etter at myndighetene ønsket å innføre en digital toll løsning er det endelig klart for Digitoll. 15. september 2026 starter utrullingen og innen 1.mars 2027 skal innføringen være fullført.

Tom Rune Nilsen har jobbet på alle sider av bordet som juridisk sjef i Tolldirektoratet, NHO Logistikk og Transport, eget advokatfirma og nå hos Freja. På et møte i Logistikkforeningens sr. gruppe nylig presenterte han utfordringer for bransjen ved innføring av Digitoll.

Digital tollbehandling

Digitoll er et system for digital tollbehandling, og vil erstatte direktekjøringsordningen i 2027. Med Digitoll leverer bedrifter informasjon om transport digitalt til Tolletaten, før eller senest ved grensepassering. Allerede på 1990-tallet ønsket tollmyndighetene å fjerne den såkalte direktekjøringsordningen som gjør det mulig å passere grensen og tolldeklarere innen 10 dager.

-Tollmyndighetene hevdet at det måtte være en enkel sak for sjåføren å deklarere digitalt, men etter informasjon fra bransjen ble man enig om at det er importøren og eller speditøren som må ha dette ansvaret, sier Tom Rune Nilsen.

Han mener systemet kunne vært innført for 1 til 2 år siden dersom man hadde tatt bransjens signaler tidligere. Prislappen på systemet på flere hundre millioner kroner har trolig blitt høyere enn nødvendig.

Utenlandske transportører

Fortsatt er det noen utfordringer som kan føre til forsinkelser, spesielt når næringslivet benytter utenlandske transportører. Blant annet må varene være deklarert minst 2 timer før grensepassering.  Faktisk må hele bilen være deklarert. Krav til sendingsinformasjon blir som før, og omfatter faktura, varebeskrivelse, mengdebeskrivelse, verdi, tillatelser, osv. Det er ikke enkelt å forstå hvilke varer hvert transportmiddel har med seg. Meldingen skal også inneholde informasjon som identifiserer transportmiddelet. For lastebil vil dette være registreringsnummeret/kjennemerker og nasjonalitet. For et luftfartøy vil det som regel være rutenummer i kombinasjon med dato. For et tog vil det være rutenummeret i kombinasjon med dato. Videre må det følge med informasjon om forventet tid og sted for grensepassering og informasjon om ansvarlig fører av transportmiddelet.

Et fremskritt er at man kan deklarere inntil 30 dager før grensepassering, men da skal man opplyse om hvilket transportmiddel som skal benyttes, sted for grensepassering, tidspunkt og andre vitale opplysninger. Dette blir nok krevende når vi vet at 50% av vareimporten skjer med utenlandske biler.

Grønt lys på grensen

Ved grensepassering vil man få grønt lys dersom deklareringen er i orden. Tester har vist at dersom man kjører i 30 km/t, så risikerer man rødt lys selv om alt er i orden. Med 20 km/t reagerer systemet riktig. For utenlandske sjåfører kan jo slike ting bli et problem. Et eget system vil omfatte transport fra Norge via Sverige til Norge. For enkelt laster forventes det at systemet vil gå bra, mens det for samlast kan bli utfordringer. Det vil også komme avviksløsninger der den ikke er deklarert korrekt. Da må bilen kjøre til et tollager og deklareres på nytt innen. 12 dager.

Men, frem til 1. mars 2027 kan også den gamle løsningen med direkte kjøring benyttes. Frem til 1. mars 2027 er det altså mulig for virksomheter å oppgi referanse til godsnummer for fortolling eller innlegg på tollager i melding om forsendelse (house), i de tilfeller at deklarasjon ikke kan leveres før grensepassering.

Frykter problemer

Tom Rune Nilsen frykter at utenlandske transportører vil få problemer når Digitoll blir obligatorisk. Informasjonen må knyttes til hver enkelt sending og det må være et norsk firma involvert i prosessene.

Freja har spesialistkompetanse på Digitoll og jobber tett med tollmyndighetene for å tette alle mulige feilkilder. For traller som kommer med ferjene fra Danmark og Tyskland er det ekstra viktig å ha rutiner som sikrer at godset blir deklarert før ankomst Norge. Tilsvarende er det også krevende med deklarasjon ved bruk av jernbanen. Dersom det oppstår feil her, så vil det likevel være akseptert at toget fortsetter til Alnabru og ordnes der.

Freja sitt Digitoll team jobber tett med kundene for å få kundene til å gjøre sin del av jobben innen de frister som er nødvendig. Valg av leveringsbetingelser må også vurderes på nytt når man tar i bruk systemet. Det er ikke gitt at den løsningen man er vant til i det gamle systemet passer like godt med Digitoll.

I 2025 ble bare 17% av vareflyten over grensen gjort med Digitoll. Det er ventet et helt annet trykk når Digitoll blir obligatorisk.  Trøsten er at privatpersoner behøver ikke tenke på dette fordi systemet er laget for bedriftsmarkedet.

For eksport vil det komme et eget Digitoll Eksport senere. EU på sin side vil også etablere en felles tolletat.

Tom Rune Nilsen mener innføring av Digitoll er starten på en revolusjon innen tollbehandling mellom landene som vil kreve at all sendingsinformasjon må være på plass før man passerer grensene til Norge. Hverdagen for sjåføren blir kanskje enklere, men han må fortsatt passe på at alle sendinger er utstyrt med korrekt informasjon. Mangler det informasjon vil ikke bilen få grønt lys.

Registrer bedriften

Registrer virksomheten i Digitoll og få tilgang til Tolletatens API for melde- og opplysningsplikt og Digitoll-ekspedisjonsenheten i TVINN. Digitoll API-ene brukes for å utveksle og behandle data mellom bedriften og Tolletatens systemer. I Digitoll-TVINN kan deklarasjon sendes inntil fem dager før grensepassering. og hvis alt er i orden vil den ferdig behandlet når grensepassering blir registrert. Bedriften må være registrert i Enhetsregisteret med norsk organisasjonsnummer.

Alnabruterminalen: Hvor ble det av planarbeidet?

I 2005 fikk Statsbygg i oppdrag å lage en ny reguleringsplan for samlastterminalene på Alnabru. Oslo kommune fikk tilsvarende ansvar for en reguleringsplan for Alnaelva. Dette ble en umulig oppgave da det ikke var mulig å skille de to oppgavene fra hverandre. Elveåpning var ikke mulig uten en avklaring av arealbruken til samlastterminalene.

Allerede den gangen ble det etterlyst at staten, kommunen og grunneiere i området måtte samarbeide om en felles løsning. Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune pekte på at det er mulig å tenke seg alternativ lokalisering av samlastterminalene utenfor Oslo. PBE hevdet at en alternativ lokalisering ikke ville påvirke omfanget av gods på bane. PBE viste til at i utlandet lokaliseres store lagre og logistikkbedrifter utenfor byene. Både Jernbaneverket og Statens vegvesen var uenig i synet til PBE.

Jernbaneverket var i årene som fulgte fast bestemt på at Alnabruterminalen skulle være det nasjonale knutepunktet for godstransport på bane i Norge. Begrunnelsen var at de store samlasterne var lokalisert rundt Alnabru. Jernbaneverket ønsket en modernisering og effektivisering av jernbanedelen av terminalen for å øke volumene fra 500 000 TEU til 1 000 000 TEU per år. Begrunnelsen var at det kan redusere utslipp fra lastebiltrafikken og gi færre ulykker på veinettet. Jernbaneverket ville også knytte banenettet bedre sammen med Alnabruterminalen. Det ble fremhevet at Alnabruterminalen for godstrafikken kunne sammenlignes med Oslo S i persontrafikken. Men, lite ble gjort. I stedet har vi fått en oppsplitting av jernbanen i en rekke selskaper og konkurranse om å benytte sporene. Den som får de beste slott-tidene vinner kampen om kundene.

Jernbaneverket hadde innsigelser til reguleringsplanen og var sterkt mot å løfte frem Alnaelva i dagen. Jernbaneverket anbefalte derfor at en ny regulering ble gjennomført som en statlig reguleringsplan. Statsbygg fikk dette oppdraget og lanserte nye reguleringsforslag til terminalområdet.

I årene som har gått etter denne prosessen har lagerbedrifter og logistikkbedrifter etablert seg på stadig flere steder utenfor Oslo uten jernbanetilknytning. Dette har redusert mulighetene for å overføre gods fra vei til bane. Tankegangen til datidens planleggere er lite egnet som strategi for fremtidens godsmarked.

Godsmarkedet har også endret seg fra vognlast til containerbasert gods, som sammen med trailerhengere krever større arealer på terminalområdet til parkering og håndtering. Trailerhengere kan ikke stå mer enn en henger i høyden, mens containere kan stables med 2-3 i høyden på togstammen.

For å lykkes i godstrafikken må jernbanen knyttes til de steder der godset oppstår dersom man skal lykkes med å overføre gods fra vei til bane.

Godsvolumene oppstår utenfor Oslo

På en strekning på ca. 100 km mellom Moss og Gardermoen utvikles fremtidens logistikkhus. Noen eksempler:

  • Vestby: ASKO, DHL, Nille, Skeidar og flere eiendomsutviklere som Ferd, Pareto, m.fl.
  • Langhus: Bulk, DSV, Postnord, Elektroskandia, NLP, med flere.
  • Moss: Solgaard Skog, ColliCare, Moss havn, Europris.
  • Drøbak: Regulerte næringstomter for logistikk, Holt Park næringsområde.
  • Vinterbro: Bulk Eiendom, Dachser
  • Berger: FedEx, Bring, DHL Express, Freja.
  • Gardermoen: Flyfraktterminalen, Bulk Eiendom, Gardermoen Næringspark (GNP) er 5000 dekar vest for E6 mellom Jessheim nord og Oslo Lufthavn.
  • Kløfta: Sport 1 Gruppen, Farveringen, DSV Solutions.
  • Lindeberg: Bulk Eiendom
  • Lørenskog: Postens brevterminal
  • Groruddalen: ASKO, Tine, Bama, Coop Handel, H&M, DB Schenker, Postnord, Bring, m.fl.

Godsvolumene havner nå på vei fordi de stedene der godset oppstår ikke har jernbanetilknytning. Det nettet som fortsatt finnes for godstransport på bane er meget sårbart og preges av kort åpningstid og mange driftsbrudd og hyppige avvik. Stengte linjer hører til hverdagen. I april 2024 stenger eksempelvis en tunnel på Follobanen i 6 måneder.

Hva kan gjøres?

Groruddalen er landets fjerde største byområde med 150 000 innbyggere. Nedre Romerike har 270 000 innbyggere. Det er liten tvil om at banenettet må forbedres både for person- og godstrafikk. Med økende behov for nye boligtomter og byutviklingsområder i Oslo er det urealistisk å tro at Alnabruterminalen kan få mer arealer. Presset på boligtomter vil kreve en «slanking» og effektivisering av Alnabruterminalen i tillegg til etablering av avlastningsterminaler utenfor Oslo. Det er kanskje større mulighet for å knytte jernbanenettet til de steder hvor store godsvolum oppstår. Alnabru har lenge hatt sprengt kapasitet og er en «FLASKEHALS» for å overføre gods fra vei til bane.

Urbanisering og fortetting i Groruddalen kan bety slutten for Alnabru som nasjonal godsterminal. Men som effektivt knutepunkt og omlastingsterminal kan den overleve dersom staten gjør de nødvendige grep. De viktigste grepene for å kunne modernisere terminalområdet vil være å legge kraftledningene gjennom området i bakken og etablere en tungtrafikkring rundt terminalområdet og en direkte utkjøring til E6 i syd. For å betjene fremtidens godstog må terminalen tilrettelegge for lengre toglengder. Jernbanetilknytning må etableres der godsvolumene oppstår slik at vi unngår lastebiltransport til og fra Alnabru. I første omgang må det komme avlastningsterminaler nord og syd for Oslo. I tillegg kan det bygges tilknytningsspor og omlastningsspor flere steder på Østlandet. Flere aktører peker på at Vestby og Gardermoen bør få de første avlastningsterminalene på Østlandet. Det er en forventning om at regjeringen i forslaget til ny NTP fører opp 2-3 aktuelle avlastningsterminaler.

PBE sin vurdering for nesten 20 år siden viser at trendene ble slik PBE spådde. Byplanmyndighetene må få en sterkere posisjon i byutviklingsspørsmål der også samferdselstiltak inngår. Trolig har veisjefene og Statens vegvesen hatt for stor makt til å definere byutviklingen. E6 Oslo Øst, som er lagt tilbake i skuffen fordi byrådet ikke var enig i vegvesenets kostbare forslag til løsning, er et eksempel på prosjekt som burde vært drevet fra av byplanmyndighetene og ikke vegvesenet. Det er byplanmyndighetene som må ha ansvar for byutviklingen.