Det er kanskje selvsagt i veitransport. Veiene går selvfølgelig dit godset oppstår enten det er langs kysten eller i sentrale strøk. I jernbanesektoren er det ikke alltid slik. De siste 20 årene med lager- og terminalspredning på Østlandet mangler flere steder jernbanetilknytning. Det gjør at godset havner på lastebiler som kjører ved siden av togene.

Jernbanenettet har stort sett også bare enkeltspor og korte spor på togstasjonene som hindrer at lange godstog kan passere hverandre. Det mangler forbikjøringsspor tilpasset godstrafikken. Jernbanen går også i noen tilfeller der det er verken gods eller passasjerer til daglig, blant annet Gjøvikbanen, som tar en lang runde gjennom Nordmarka før den legger kursen mot Gjøvik. En innkorting Grorud-Nittedal og videre opprusting til Hønefoss vil bli en bonus fordi togene til og fra Bergen kan dermed unngå den belastede Oslotunnelen via Drammen.

Handelsvarer til hele landet kommer fra utlandet og Østlandet til kysten og nordområdene, mens sjømat og søppel går sydover. Via Sverige er siste stopp Narvik nordover via Sverige og innenlands er siste stopp Bodø/Fauske. Det betyr at lastebilen er helt nødvendig i nordområdene, men der jernbanen går kan vi redusere lastebiltrafikken ved å tilrettelegge jernbanen for godstransport. Logistikknæringen bruker også jernbane der det er mulig, men lastebil der de må.

Norge sin spredte bosetting gjør at logistikkbedriftene må være tilknyttet terminaler over hele landet for å ha et apparat til lokal distribusjon. Elektrifiseringen av lastebiltrafikken vil med tiden gjøre denne transporten utslippsfri. Det er i ferd med å skje i byområder, mens langtransport er neppe helt klar for elektrifisering. Det er fortsatt for få ladepunkter og det er krevende med tunge batterier som reduserer nyttelasten.

I tillegg kommer økte priser på nødvendige tjenester, økte tollgebyrer og avgifter som presser økonomien til transportbransjen. Etter den svake kronekursen har det i tillegg blitt vanskelig å rekruttere utenlandske sjåfører som får lønn i norske kroner.

Utslippskutt er mulig med dagens fossiltransport dersom godstrafikken ble organisert smartere:

  • Transport setup: cross-docking, dør-til-dør frakt, hentesteder lokalt, pakkebokser, hjemlevering
  • Smart pakking: standardiserte pakker, standard paller, samlasting av stykkgods
  • Leveringsservice: tidsriktige leveranser, rett første gang, mindre «luft» i containere og lasterom

Det er også viktig at transportbedriftene blir spesialister. Noen er gode på mindre pakker, mens andre gjerne tar industrigods og byggevarer. Det å finne sin nisje er en del av løsningen. I slike vurderinger tas også hensyn til hvordan kostnads- og prisbildet ser ut. Bedriftene vil av naturlige grunner søke de løsninger som gir høyest profitt.

Transportnæringen blir utslippsfri. Innen 2030 vil næringen trolig ha avviklet fossile lastebiler og fortsette med biogass og elektriske biler. Det vil føre til høyere transportkostnader fordi lastebilene blir dyrere, får kortere rekkevidde og mindre nyttelast. Modernisering av jernbanen vil være et viktig bidrag til det grønne skiftet.