Rimelige boliger – En politisk spøk?

Hvorfor er det så liten politisk interesse for å løse problemet med at så mange lavtlønnede arbeidstakere ikke har mulighet til å bo eller skaffe seg bolig i Bærum? Vi er jo avhengige av dem for å bemanne våre sykehjem, våre barnehager og kassa på Rimi eller Meny. Våre politikere ønsker rimelige boliger, men gjør lite for å få det til.

Boligprisene stiger raskere enn lønnsveksten og prisstigningen ellers. Salgspris dekker byggekostnadene og noe går til de som har investert i boligprosjektet og forventer avkastning. Når disse kostnadene er trukket fra sitter en igjen med tomteverdien. Den tilfaller grunneieren. Den er den største enkeltposten i regnskapet og utgjør normalt 20 prosent eller mer av det beløpet du betaler for kjøp av en leilighet.

Hvis det offentlige ikke vil subsidiere rimelige boliger til leie eller eie for lavtlønnede er det først og fremst tomtegevinsten til grunneieren man bør se nærmere på. En grunneier som ønsker å få realisert et boligprosjekt på sin eiendom legger gjerne frem et forslag til høy utnyttelse av eiendommen. Jo flere boliger han får bygge, jo høyere blir tomtegevinsten.

Det er kommunen som gjennom sin regulering skaper gevinsten for grunneieren.  Burde ikke kommunen kunne kreve at grunneier sørger for at det kan bygges en viss andel rimelige boliger på tomten gjennom å avstå fra maksimal gevinst i det frie marked?  Det var slik Husbankens virkemidler fungerte frem mot år 2000 da den utøvet en form for kostnadskontroll på deler av boligsektoren og kommunen på sin side satte krav om Husbankfinansiering for en andel av boligene.

Norge var et foregangsland på boligfronten i hele etterkrigstiden. I dag er vi den dårligste i klassen.  Fjerning av Husbankens virkemidler koblet med nye lovregler som hindrer fri forhandlingsrett mellom utbygger og kommunen i boligspørsmål, har blitt et hinder for en fornuftig utvikling på boligsektoren med store konsekvenser for enkeltmennesker og for bysamfunn. Kommunen kan riktignok si til grunneier at dersom du ikke hjelper til med å innfri ønsker om rimelige boliger, så blir det ingen regulering av eiendommen din til boliger. Men det skjer ikke – av lett forklarlige grunner.

Men er det urimelig å stille slike krav til en grunneier som gjennom utbygging nyter godt av den infrastrukturen (skoler, barnehager, veier og grønne arealer) som fellesskapet og andre samfunnsutbyggere har skapt? Noen kan sikkert se parallellen til debatten om innføring av den såkalte lakseskatten begrunnet med at oppdrettsnæringen nyter godt av våre felles naturressurser.

Bør det gjeninnføres ordninger som hjelper folk inn på boligmarkedet eller lovendringer som gir kommunen virkemidler til å kreve rimelige boliger i en større utbygging? Dette er politiske spørsmål – i hovedsak for Stortinget. Men noen må få det opp på dagsorden. Kjære lokalpolitikere, slutt å snakk om rimelige boliger dersom dere ikke er villige til å bruke den makten dere har til å realisere målet.

Hans Kr. Lingsom er medlem av Bullby og tidligere direktør i Bærum kommune. Innlegget bygger på artikkel i Asker og Bærum Budstikke tirsdag 28.01.2020.

1 kommentar

  1. Johan-Ditlef Martens

    Romslig torommer til 390 000 kroner!

    Hans Kristian Lingsom beskriver dagens bedrøvelige boligpolitikk. Ett av hans poenger er at tomtepris og fortjeneste er hovedårsakene til de høye boligprisene. Det har han helt rett i. Det er også flere årsaker som kommer inn, så som merverdiavgift, som boliger tidligere var fritatt for. Men for ikke å gå mer i detalj på dette, vil jeg bare bidra med noen harde fakta og hva endringene av boligpolitikken siden liberaliseringen på 1980-tallet har ført til.

    Lysejordet borettslag ble bygget ut på Oslo vest på slutten av 1970-tallet. Sluttregnskapet fra OBOS viser følgende tall for en romslig torommer på 60 m2:
    • Byggekostnader og den totale prisen: 194 000,- kr,
    • Innskuddet: 49 500,- kr.
    • Husleie: 493,- kroner per måned.

    Vanlig årsinntekt i 1977 var 70 000,- kr. I dag er den ca. 550 000,- kr. Når vi overfører tallene fra 1977 til dagens nivå vil kostnaden for denne torommeren på 60 m2 bli;
    • Byggekostnader: 1 525 000,- kr.
    • Innskudd: 390 000,- kr.
    • Husleie: 3 900,- kr./måned.

    I 1977 var byggekostnadene var 2,8 ganger en vanlig lønn. I dag er byggekostnadene for en leilighet i Osloområdet på 60 m2 om lag 3 millioner eller 5,5 ganger en vanlig årsinntekt. Prisen, der tomt og fortjeneste kommer med, kan komme opp i 6 millioner, altså mer enn 10 ganger en årsinntekt på kr. 550 00,-.

    Tallene viser at dersom vi overfører boligpolitikken fra slutten av 1970-tallet til i dag skulle det være mulig å skaffe seg en romslig torommer på 60 m2 til 71 % av årsinntekten din, 390 000. kroner. I dag har folk med lav eller midlere inntekt problemer med å skaffe seg en skarve torommer på 35 kvadratmeter, uten at foreldre eller andre trer støttende til. Tallene viser at liberaliseringen av boligpolitikken har hatt langt større konsekvenser enn de fleste er klar over.

    Johan-Ditlef Martens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *