Bullby har innledet et samarbeid med Groruddalen Miljøforum. Den 3. september deltok Gustav Nielsen med et innlegg på et politisk møte om utviklingsbehov på samferdselsområdet i Groruddalen. 29. oktober er ATP gruppen i Bullby invitert til en befaring i regi av Groruddalen Miljøforum og 6. desember vil Groruddalen også være tema på et av våre medlemsmøter.
I Byrådsak 212/2012 presenterte byrådet sine planer om et tungtrafikknett i Groruddalen. Allerede i «Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen» (2006) ble det vedtatt at et tungtrafikknett skulle etableres. Allerede i 1978 ble det foreslått et slikt nett for å fjerne tungtrafikken på småveiene.
I stedet har dalen fått flere transportkorridorer på langs, mens et tungtrafikknett mellom terminalområdene og hovedveinettet i stor grad fortsatt mangler.
Bystyret vedtok at det skulle etableres et tungtrafikknett den 21.6.2006 (sak 272): «Byrådet bes i samarbeid med staten utarbeide et forslag til tungtransportnett for Oslo. Det utarbeides et tungtransportnett for Groruddalen som kan benyttes som et nasjonalt pilotprosjekt.»
I byrådssaken fra 2012 heter det blant annet at hver tredje Oslo-arbeidsplass innen transport og lager ligger i Groruddalen og hver fjerde innen varehandel, bygg og anlegg. Alle disse næringene er transportintensive. Tall fra faktagrunnlaget i 2012 viste at Groruddalen er et transportskapende område.
Det ble i en problemanalyse pekt på flere ulemper for befolkningen med den omfattende tungtrafikken i dalen:
- Ulykkesrisiko
- Betydelig støy: veitrafikk, motorstøy og tomgangskjøring
- Manglende estetikk: stygge veier, manglende fortau
- Kø og kaos: Mye trafikk – både tungtrafikk og privatbiler
- Manglende skilting og retningsanvisning: Spesielt fra syd til Alnabruterminalen
- Parkering: Lastebilparkering manglet, likeså servicesenter for yrkestrafikken
Tiltak som ble nevnt var nattforbud og egne veier for tungtrafikk.
Tungtrafikken til terminalområdene kom i hovedsak fra E6 og E18 fra syd og E6 fra nord. Det ble påpekt at tverrforbindelsene i dalen og Trondheimsveien krever større inngrep for å få bedre løsninger. Påbudt innkjøring til terminalområdet fra syd og nord vil avlaste øvrige veier.
Forslag som ble listet og som stort sett ikke er gjennomført var følgende:
Kort sikt:
- Anbefalte kjøreruter for vogntog/semitrailere
- Lokale restriksjoner på tungtrafikk
- Veivisning (skilting) og sjåførinformasjon (noe er gjort her)
- Døgnhvileplasser for tungtransporten
- Støytiltak: skjerming av samleveier og nedsatt hastighet i Trondheimsveien
Lengre sikt:
- Fremkommelighetstiltak for lastebiler
- Riksveiadkomst til Alnabruterminalen fra nord og syd
- Utvikling av veinettet: E6-kontakt ved Ulven
- Miljøsoner
I høringsrunden anbefalte Statens vegvesen anbefalte kjøreruter for tungtrafikken og kjørerestriksjoner i boligområder. For å få bedre informasjon om kjøreruter på hovedveinettet kunne Statens vegvesen skilte med anbefalte kjøreruter til godsterminalene. Døgnhvileplass ble foreslått i NTP 2010-2019, men pekte på at det er vareeiere, transportører og kommunen som må bli enige om dette. Vegvesenet var også positiv til å etablere en bedre adkomst til terminalområdet fra syd. Plan- og bygningsetaten støttet tanken om et tungtrafikknett i Groruddalen. I Oslopakke 3 skulle E6 lokket ved Furuset/Alnabru igangsettes. Likeså Manglerudtunnel. Ingen av disse planene er gjennomført.
Hva kan det skyldes at disse helt konktrete og nødvendige tiltakene IKKE gjennomføres på så lang tid? Er det manglende politisk interesse fra byrådet for befolkningen i Groruddalen? Eller faglig interesse i Statens vegvesen? Jeg synes Bullby kan sjekke dette ut med de to ansvarlige partene.
Jeg vil anbefale å bli med på befaring i Groruddalen den 29.10. kl 10:00 med start i Grorudveien 3. Likeså vårt medlemsmøte samme sted den 6.12.22 kl 19:00.
Her vil vi søke å belyse utfordringene og mulighetene til et av landets største byområder, som likevel er uten en senterstruktur og er delt på midten av motorveier, jernbanespor, kvikkleire og kraftkabler – pent dekorert av den fantastiske miljøparken Alnaelven kan representere.
Vi trenger løsningsorienterte politikere og byråkrater som kan skape fornuftig byutvikling.