Bullby-medlem og tidligere byråsjef Kjell Spigseth sendt i forrige uke et åpent brev til miljøvernminister Espen Barth Eide med krav om at staten bør følge sine egne planpolitiske retningslinjer for å ivareta klima- og miljøhensyn. Det var ikke første gang Bullby tar opp dette tema – for å si det forsiktig. Helt siden 2015 har Bullby forsøkt å peke på at lokalisering av sykehus utenfor byområdene, med dårlig tilgang til kollektivtrafikk, både svekker bymiljøene og legger opp til en lite miljøvennlig biltrafikk.
Nedenfor gjengir vil det brevet Kjell Spigseth sendte miljøvernministeren, med kopi til Riksrevisjonen.
Under brevet gjengir vi lenker til artikler og faglige bidrag som Bullby-medlemmer har bidratt med om det samme temaet opp gjennom årene. Dette burde faktisk kunne være en sak for Riksrevisjonen, men foreløpig har Spigseth kun mottatt et intetsigende svar fra dem om at saken er mottatt. I denne sammenheng kan det nevnes at Bullby allerede i 2020 sendte et notat til Riksrevisjonen – som foreløpig ikke har resultert i noen tiltak fra riksrevisorens side.
Til Klima og miljøminister Espen Barth Eide:
Som et apropos til dine store politiske mål og oppgaver innen klima og miljø sender jeg vedlagt et bilde av Sykehuset i Østfold, som ble åpnet i 2015. Sykehuset på Kalnes ligger på dyrket jord ved E6 – i 7 km gangavstand fra nærmeste stasjon, Sarpsborg. Østfolds største arbeidsplass med rundt 5000 ansatte. Legg merke til parkeringsanleggene. Ingen andre virksomheter i nærheten.
Jeg arbeidet mange år i Planavdelingen, Miljøverndepartementet for å få til bedre samordning av areal- og transportplanleggingen. Hensikten var blant annet å redusere biltrafikken og utslipp av klimagasser.
Regjeringen vedtok ved Kgl. resolusjon 20. august 1993 «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging».
-
- Retningslinjene sier i punkt 3.1:
«Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.»
- Retningslinjene sier i punkt 3.1:
-
- Og punkt 3.5 sier blant annet:
«I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer.»
- Og punkt 3.5 sier blant annet:
-
- Og i punkt 3.6, blant annet:
«Regionale publikumsrettete offentlig eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.»
- Og i punkt 3.6, blant annet:
Ingen av disse punktene er ivaretatt ved lokaliseringen av Østfold sykehus på Kalnes.
Hvordan Østfold fylkeskommune og staten kunne gå inn på en beslutning stikk i strid med egne statlig retningslinjer, vedtatt 20 år tidligere, er ubegripelig og en egen forskningsoppgave.
Men ett er sikkert: Dersom Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser både med hensyn til reduksjon av klimautslipp og vern av matjord og natur, kan ikke slike lokaliseringer av statlige institusjoner holde fram. Jeg regner med at statsråden gjør de nødvendige undersøkelser ved en mulig lokalisering av sykehus på Moelv. Der er det tross alt jernbane, men er det sikret gangavstand og koordinering med andre funksjoner? Og hvor lenge skal staten få fortsette sine underlige lokaliseringer på billige tomter stikk i strid med egne retningslinjer – og frakoplet hensynet til klima og miljø?
Med vennlig hilsen
Kjell Spigseth
Tidligere byråsjef i Miljøverndepartementet
Tlf.: 95078864
Kopi: Riksrevisjonen
Noen glimt fra Bullbys årelange kamp mot tvilsom statlig lokaliseringspolitikk:
- 23.9.2015
Gustav Nielsen: Dårlig lokalisering av sykehus – nå også i Stavanger? - 14.12.2015
Åpent brev til helse- og omsorgsministeren, Lasse Bjerved, Per Th Grimnes og Nils S Jacobsen: Klimapolitikk og statlig samordning – lokalisering av sykehuset i Stavanger - 16.2.2017
Peter Butenschøn og Susan Brockett: Hvordan vil partiene skape levende sentra i byer og tettsteder? - November 2020
Bullby sender et notat om at Riksrevisjonen bør undersøke manglende samsvar mellom statlig lokalisering og statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging. - 10.12.2020
Peter Butenchøn: Staten gir og staten tar – en fortelling om sektorekspertisen som bygger - 25.11.21
Peter Butenchøn: Sektorekspertisens forbannelse
Er du og Spigseth interessert i svaret? Kronargumentet mot Kalnes er at busstilbudet er dårlig. Men det er jo en villet dårlighet! Det burde gått svært høyfrekvente busser fra Sarpsborg mot Moss og Oslo, siden Oslo-toget er fullstendig utkonkurrert på reisetid på grunn av at det går sørover fra Sarpsborg i flere mil istedetfor nordover.
Videre var det svært høyverdige grunner for at man ikke la sykehuset på noen av de andre aktuelle tomtene, ikke minst betydelig redusert utrykningstid og reisetid for pasientgrunnlaget ved å legge det nettopp der det ligger, som er tilnærmet det absolutte midtpunkt i Østfold. En kort redegjørelse for hvorfor de andre tomtene ble valgt bort kan leses på Wikipedia:
Lokaliseringen av nytt sykehus har møtt mye kritikk, siden sykehuset ligger over en halv mil fra både jernbanetraseer og det etablerte, høyfrekvente busstilbudet gjennom bybåndet i nedre Glomma. Frykt for gassuhell fra Borregaard er hovedårsaken til lokaliseringen. Prosjektgruppen som så på lokalisering anså det uforsvarlig å anbefale akuttsykehus i et område hvor det ikke kan garanteres for sikkerheten til pasienter, ansatte og pårørende. Da de vurderte 12 tomtealternativer 1990-tallet ble det lagt avgjørende vekt på at Borregaards miljøansvarlige ga uttrykk for at Kalnes var ubetinget best i en sammenlikning med Alvim (der jernbanen krysser E6) og Årum (et E6-kryss nærmere Sverige enn Alvim). Tomtealternativene Lekevoll og Tofteberg lå imidlertid også i bybåndet, samtidig som de var lenger unna Borregaard. For Tofteberg (en skog midt mellom riksvei 111 og fylkesvei 532 i Fredrikstad) talte det mot at tomten ikke lå ved E6, med lenger gjennomsnittlig kjørelengde for brukerne av sykehuset. Lekevoll, på Grålum i Sarpsborg, ble valgt bort begrunnet med inngrep i fuglereservat og bekymring rundt helikopterstøy i den forbindelse, beslaglegging av store jordbruksområder, begrensede utvidelsesmuligheter med mindre ytterligere høyproduktive jordbruksområder eksproprieres, begrensede muligheter for nødvendig infrastruktur på tomten (areal og topografi) og at det ville bli et dominerende bygg i terrenget, spesielt mot vest.
Hei Magnus,
takk for informasjon om ulike alternativ for lokalisering av sykehuset i Østfold. Det er sikkert riktig mye i det du skriver, men for meg blir sluttresultatet likevel helt feil; Sykehuset med ca. 5000 arbeidsplasser ligger på matjord rett ved en motorveg omringet at tusenvis med parkeringsplasser. Ingen av intensjonene med de statlige retningslinjene for lokalisering er ivaretatt, feks:
– «Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes». Her er ikke det utbygging fra før – altså legges det opp til en ødeleggende byspredning.
– «Regionale publikumsrettete offentlig eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter». Her er det ikke satset på kollektivtransport, men privatbilbruk – fullstendig amerikansk tenkemåte som ødelegger denne kloden.
Saken er ikke utredet skikkelig, fantasi og plankompetanse er ikke tatt i bruk.