Nord-Jæren trenger nye plangrep

Teksten er tidligere publisert i Rogalands avis, 6. april 2017; figurer fra 9. april/1. juni.

Nord-Jæren er det storbyområdet i Norge der det er vanskeligst å oppnå målet om nullvekst i personbilbruken. Regionen har det mest bilbaserte utbyggingsmønsteret og en fortsatt bilorientert transportpolitikk med tung utbygging av bilveinettets kapasitet og standard. Spesielt er byplanen og transportløsningene i Forus-området i dag et demonstrasjonsprosjekt for den USA-inspirerte bilbyen.

Et utsnitt av bilbyen på Nord-Jæren: Forus Næringspark [Foto: http://www.forusnaeringspark.no/].

 Mindre bussbruk enn i 2005

De positive tiltakene som er gjennomført for å forbedre busstilbudet de siste årene har ikke klart å hindre at antallet bussreiser per innbygger fortsatt er lavt, og 10 prosent under nivået i 2005. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Nord-Jæren er det eneste storbyområdet som har mindre bruk av buss i 2015 enn i 2005. Bare tre andre av landets 13 største byer har nedgang i bussbruken i denne perioden, flere har betydelig vekst.

Kollektivreiser i norske byområder (ekskl. Oslo) 2005-2015. Det er ikke mye spor av et grønt skifte på Nord-Jæren. [G. Nielsen, 2017. Kilde: SSB (buss), Skyss (Bergen bybane) og Boreal (Gråkallbanen, Trondheim).]

 Feil utforming av regionens kollektivtilbud

Sammenliknet med andre byer treffer busstilbudet på Nord-Jæren markedet dårlig, og det er lite effektivt i forhold til produserte busskilometer. Linjenettet er ikke riktig innrettet for å være et godt reisealternativ til bilen. Dagens bussnett og fylkeskommunens planer inneholder en rekke «feil» i forhold til anerkjente prinsipper for utvikling av effektive bussnett. To konsulentrapporter bestilt av Sandnes kommune i forbindelse med kommunens Transport- og mobilitetsplan dokumenterer dette:

Kühn, Axel 2016: Sandnes Benchmarking, Final Report.

Nielsen, Gustav 2016: Prinsipper for kollektivtransport i Sandnes.

Den siste rapporten er grunnlag for dette innlegget.

Full bussfremkommelighet er nødvendig

Det aller viktigste er å sikre bussene full fremkommelighet i hele nettet. Bussveiene som nå bygges dekker bare en del av busslinjene, mens forstyrrelser i et punkt i det øvrige veinettet lett kan spre seg til resten av nettet. Hele nettet må kunne kjøres effektivt med stopp kun for å betjene holdeplassene. Slik at en ikke lenger må legge inn ekstra slakk i kjøretidene og holde busser i reserve for å takle forsinkelser. I dag er driften for dyr og reisetidene for lange og upålitelige. De planlagte investeringene i bussfelt på motorveien og sambruksfelt på andre hovedveier er ikke optimal pengebruk.

Hvorfor bestiller ikke politikerne uforstyrret fremkommelighet for bussene på de veiene som alt er bygget? Virkemidlene og teknologiene er velkjente, og bussene trenger bare tiltak i en begrenset del av veinettet. Det er enighet om at kollektivtrafikken skal prioriteres. Da må det vel være greit om noen bilister eller andre trafikanter må vente noen sekunder der det noen ganger i timen kommer en buss som skal holde rutetidene?

Færre linjer og tettere avganger gjennom hele byområdet

Bussnettet må forenkles, slik at det blir mye lettere å bruke for andre enn entusiaster. Med langt færre linjer enn i dag, men med mange flere avganger per linje. Og alle hovedlinjene må kjøres hele dagen og uka, slik at stoppestedene blir så godt betjent at det blir attraktivt å bygge tettere langs kollektivårene og legge til rette for service og byliv ved holdeplassene.

Linjene må dekke hele byområdet og lages gjennomgående, som pendellinjer i både Stavanger og Sandnes sentrum. Men også gjennom østre og vestre del av Forus. Høystandard betjening av Universitetet og det nye sykehuset på Ullandhaug med en gjennomgående hovedlinje må selvfølgelig på plass.

En må ikke lenger tenke at de nye bussveiene skal trafikkeres eksklusivt som en form for bane-erstatning med eget materiell, men se på disse strekningene som en del av det samlede nettet av kjøreveier for buss. Også Sola flyplass og sentrum, fjernbussene som kjører i ekspresstrafikk, samt togene på Jærbanen, må være en del av et samlet kollektivnett med gode byttepunkter mellom ulike busslinjer og togtilbud.

Prinsippskisse for kollektivnettet på Nord-Jæren [G. Nielsen 2017].

Det må sterkt frarådes å fortsette med dagens bussnett i Sandnes, der nesten alle bussreiser mellom bydelene krever en omstigning på Ruten. Ved å legge om bussnettet til gjennomgående linjer spares det mye plass for bussene der. I stedet bør det legges til rette for byutvikling, byliv og myke trafikanter i sentrum.

Skisse til prinsipp for busstraséer og gatebruk i Sandnes sentrum. Busslinjer med linjenummer viser til den regionale skissen av nettet.  Grønnprikkede gater foreslås prioritert for gåing og sykling.      [G. Nielsen 2016]

Ny bydel med sentral stasjon på Forus øst?

Det mest lovende grepet for en mer kollektivtransport-orientert region synes å være kombinert by-, bane- og bussutvikling på Forus, der Forus-visjonen har påvist et stort potensial for tett byutvikling.

Som en del av pågående planlegging av Forus-området bør en undersøke mulighetene for å bygge en ny ca 2,5 km lang jernbanestrekning mellom Gausel og Luravika, nedsenket i tunnel/kulvert med tilhørende ny Forus stasjon. Gausel stoppested bør da nedlegges. Hvis dette lar seg gjøre, kan en få et mye større utbyggingsområde på alle sider av nye Forus stasjon, og det blir bedre kobling mellom toget og bussnettet. Dessuten frigjøres en lang strandsone fra dagens bane. Det kan gi en stor byutviklingsgevinst ved at Forus øst blir mer attraktivt som boligområde med svært effektiv kollektivbetjening.

Forusvisjonen med mulig ny stasjonsplassering inntegnet av forfatteren

Lokale reiser i korridoren langs fjorden mellom Sandnes og Stavanger blir godt dekket med den nye bussveien langs Jærbanen. Togtilbudet bør utvikles for å binde sammen byområdet med resten av Jæren og Sør- og Østlandet. Det betyr forlengelse av dobbeltsporet sørover fra Sandnes og høyfrekvente busslinjer til og fra jernbanen.

Mer om hvordan kollektivtransporten bør utvikles

Vil du vite mer om prinsippene for hvordan kollektivtransporten bør utvikles? Da kan du laste ned to lettleste rapporter utarbeidet av Truls Lange og Gustav Nielsen for Samferdselsdepartementet, Transportøkonomisk institutt og flere av kollektivtransportetatene:

79 råd og vink for utvikling av kollektivtransport i regionene

Byttepunkter for sømløse kollektivnett – råd om planlegging og utforming

Rapportene har mange eksempler og tips om videre lesning.

 

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Byomforming-transformasjon, Debatt, Kollektivtransport, Lokalsamfunnsutvikling, Miljøvennlig transport, Regional planlegging, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Stavanger-Sandnes, Vei- og veitrafikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag