Vi som elsker Stavanger sentrum

Innlegget er tidligere publisert i oktober 2012.

Dessverre er det slik at det som media skriver om Sentrum ofte dreier seg om mangler og misnøye. Derfor gleder det mange når Rogalands Avis sist lørdag, kunne formidle nyheten om en smigrende plassering i den internasjonale konkurransen, ”City People Light Award 2012”. Våre aller fremste klenodier: Domkirken, Byparken og Kongsgård er blitt lyssatt på en forbilledlig måte, noe som ga en 2. premie.

I fortsettelsen av dette vil jeg gjerne peke på mye annet positivt som tilføres sentrum og nevner i fleng: Kulturbanken, Konserthuset, to topp moderne kulturskoler, konsolidering og utvikling av muséene, Blå Magasin, en rekke nye butikker, ref m.a. Aftenbladbygget, 1000 nye boliger i Bjergsted og et tilsvarende antall ved Badedammen.

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren utpeker Stavanger og Sandnes sentrum som hovedsentre i regionen vår. Målsetting er å styrke disse. Dessverre er det som regel omsetning målt i kroner, ensidig knyttet til varesalg, som legges til grunn når sentrene evalueres. Det gir selvsagt et aldeles feil bilde. De historiske bysentrene har hver for seg en vesentlige annen rolle enn sentrene de konkurrerer med. Selv om veksten knyttet til handel har vært beskjeden i bysentrene, så har aktiviteter knyttet til uteliv, festivaler, hotell, restaurant, kultur, skoler, publikumsrettet offentlig- og privat service hatt en rivende utvikling. Slik sett fyller disse sentrene i dag rollen som hovedsentre bedre enn noen gang.

Hild Sørby, professor i kunsthistorie, holdt sist tirsdag en forelesning på AMS, i regi Fortidsminneforeningen. Emnet var. ”Bygningsvern og autentisitet”. Et sentralt poeng var at det i den historiske Trehusbyen er summen av hus, selve miljøet, som er interessant å ta vare på, ikke enkelthus. Under debatten etter foredraget ble Stavanger sentrum sammenliknet med “Gamla Stan” i Stockholm, ikke ueffent, særlig når vi vet at Stavanger kommune nå utreder et “Stavanger Storsentrum” som inkluderer arealet fra Bjergsted til Lervik og sågar tar med en utløper mot Paradis, ja kanskje på sikt et sentrumsstrøk som sklir over i Hillevåg. Det hele bundet sammen av en bybane. I dette bildet blir vårt historiske sentrum en liten prikk.

Tilsvarende som “Gamla Stan” er en meget liten del av det sentrale Stockholm. ”Gamla Stan” er et ikon for storbyen. Bygningsmassen pleies med stor omhu og varsomhet. Det må vi også gjøre om vårt historiske Sentrum, vår “middelalder by”, skal framstå tilsvarende attraktiv – slike miljøer er sjeldne og ufornybare. Stavanger Sentrum besitter en attraksjon, en konkurransefordel som nye sentre aldri kan få. La oss pleie den.

Så leser vi i mandagens Rogalands Avis at sivilarkitekt Harald Martin Gjøvåg mener at bevaring kommer i veien for vekst! ”Vil ikke bevare sentrum til fant” forkynner Gjøvåg. Likevel vil han bevare atskillig, men ikke der han selv tegner nytt hotell, Det er i Skansenkvartalet. Fem hus rives, fire får stå, tre av dem i skyggen av en 20 m høy bakfasade. Dette må da åpne for en tvilsom praksis. Investorer kan kjøpe opp vernet bebyggelse til lav pris og håpe på at vernet senere frafalles. I såfall åpnes det for en stor gevinst. Slikt gir da helt feil signaler til eiere av vernet bebyggelse. Det oppmuntrer til å la bygninger stå tomme og forfalle fordi falleferdige hus er lettere å få omregulert.

Det argumenteres med at et nytt hotell med virksomheter i 1. etasje vil gi nytt liv til Skansekvartalet. Forventninger i så måte kan være overdrevne. Vi ser at foretningene i St Olavs gate har problemer, selv om det der er bygd et stort hotell og i tillegg kontor og boligblokker i 17 etasjer. Øvre Holmegate som fikk en mastodont av en blokk er ikke travlere i dag enn tidligere. Derimot har det vært en positiv utvikling i “Fargegaten”, også det Øvre Holmegate, og der er det så visst ikke investert mange kroner. Det gir nemlig husleier som er til å leve med.

Sentrum er lite og trangt. Riving og nyanlegg er svært plagsomt for publikum og for de som driver sine virksomheter. Vi har sett mange bukke under på grunn av stengte gater, tung anleggstrafikk og vekselsvis søle- og støvplager, i månedsvis. Det virker som om dette altfor lett glemmes hver gang noe nytt er på gang. Tenk om Sentrum kunne få litt fred og tid til å konsolidere seg. Det er mitt ønske.

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Arkitektur, Artikler, Blogg, Kulturminner og byforming, Sentrumsutvikling, Stavanger-Sandnes. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag