For å forberede framtiden må vi forstå fortiden

Oslo 1880 og fortetting av tettsteder 2020

Oslo 1880 og fortetting i tettsteder i 2020

Kraftig vekst og kompakt utbygging både i Oslo i 1880-årene og i tettsteder som Ås i 2020-årene. Boligutbyggere som «Gråbein» i Oslo i 1880 ble rike slik som utbyggere i tettsteder i 2020. Det ble i Oslo og blir i tettsteder spekulert i boliger som derfor blir dyrere enn bygge-kostnadene tilsier.  Mye bygging i Oslo i 1980-årene medvirket til krise i Oslo med nedgang i folketallet fra 1900 til 1905 til tross for flere fødte enn døde. 10% av boligene stod tomme og noen ble leid ut gratis for ikke å forfalle. I tettstedet Ås har forretningslokaler stått tomme lenge. Hvem eier og får tap når priser på lokaler og boliger synker? I Oslo gikk flere banker konkurs fra 1900 til 1905. I Ås kommune har infrastrukturkostnader (vei, vann, kloakk, skoler) blitt så høye at sykehjemsplasser står tomme og andre velferdstiltak trappes ned.

Karré i Oslo i 1880-årene bedre enn blokker i tettsteder i 2020-årene.  Utbygging i Oslo på 1880-tallet var konsentrert bebyggelse lagt i firkant (karré) med innvendige gårdsrom. Det gav halvprivate, trygge områder med et bedre sosialt og mikroklimatisk klima enn kompakt bebyggelse med frittstående blokker.  Bygging I Oslo i 1880- årene og i mange tettsteder i  2020-årene  er om lag like kompakt og høy og derfor lite grønt og lite sol.

Mangel på sol og grønt i 1880 bebyggelsen i Oslo førte til at en i 1920-årene bygde mindre kompakte områder som Torshov og på 1960-tallet drabantbyer som Lambertseter. I Oslo var det åpenbart at en så kompakt bebyggelse som i 1880-årene var dårlig for folk flest.  I tillegg til utflytting fra kompakte byområder ble det behov for oppgradering, både i Oslo, Bergen og Trondheim. Derfor prosjektet «By forbedring i de tre største byene» fra 1979 til 1983, ledet av Kjell Spigseth, mange i Bullby deltok aktivt, jeg deltok for Samferdselsdepartementet. Bygårder inne i karré-bebyggelse ble revet, fasader pusset opp og grønne gatetun etablert. Områder som Grünerløkka gikk fra å være slitne til å bli attraktive.  Dagens kompakte utbygging i mange tettsteder er et enda større feilgrep enn utbyggingen i Oslo på 1880-tallet. Men det kan tenkes at vi for forvokste tettsteder kan få en liknende utvikling av den i Oslo fra 1920-tallet frem til i dag.

 

1 kommentar

  1. Gustav Nielsen

    Dette og flere innlegg i samme «bane» krever motforestillinger: Det er lett å være enig om at slumaktig fortetting er en forkastelig løsning i dagens byutvikling. Det samme gjelder omfattende høyhusbygging. Men jeg mener budskapet som svarer på de dårlige løsningene bør være: Fortett med vett og kvalitet, men ikke overse de selvsagte innsiktene om fordelene med fornuftig fortetting og sentralisering.

    På fortettingens oppside er blant annet: God arealutnyttelse gir korte avstander med nærhet til mennesker, møteplasser, arbeid og service som er tilgjengelig uten svært ressurskrevende, individuell og motorisert transport. Da kan helsebringende og miljøvennlig muskelkraft dekke de lokale forflytningene, mens transport over lengre avstander løses ved at mange reiser sammen i et effektivt kollektivnett. Den desentraliseringen og byspredningen som mange nå for tiden argumenterer for leder til nedbygging av natur, mer energi- og ressursbruk, større utslipp av klimagasser. Alt dette bidrar til den klima- og naturkrisen som menneskeheten nå må kjempe for livet for å redusere.
    Sentralisering av spesialiserte tjenester og fagmiljøer er også en forutsetning for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Bredbånd og internett reduserer avstandsbarrierer. Men menneskelig kontakt, nærhet og mangfold er nødvendig for mye av ideskapningen og kreativiteten.
    Det trengs mange fødsler for å holde en fullverdig fødeavdeling igang på et nivå som gjør det mulig å rekruttere fagfolkene som trengs. I mange bransjer og sektorer kreves det kostbare bygg og utstyr med spesialister i døgndrift eller døgnberedskap. Da må befolkningsunderlaget være på hundretusen- eller million-tallet heller enn noen få tusen som i de fleste norske tettsteder og distriktsregioner. Dette burde særlig finansminstrene våre ha i tankene når de lager sine budsjetter.

    På mange områder er sentralisering et bedre svar på samfunnets økonomiske og miljømessige utfordringer enn det motsatte. Les for eksempel Erling Røed Larsens innlegg i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XgOMwr/ordet-sentralisering-er-blitt-et-skjellsord-men-sentralisering-er-en-del-av-loesningen-ikke-problemet-erling-roeed-larsen. Eller lytt til den timelange samtalen med han i NRK Radios Podkast Drivkraft, som jeg hørte for noen dager siden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.