Boligmangel – så klart!

Av Per Th. Grimnes, sivilarkitekt MNAL

Vi leser at toppolitikerne nå skal samles for å løse boligmangelen. Det er på høy tid. Men skal de lykkes må de ty til andre virkemidler enn de som i dag rår grunnen. Dersom drøftingene kommer til å dreie seg primært om jordvern, tomteutnyttelse og saksbehandlingstid kommer vi garantert ikke til å se noen bedring.

Mangel på boliger plager oss, særlig dem som vil bosette seg i Stavanger, og det er ikke få i en region med sterk vekst. I media kappes “forståsegpåere” om å forklare hvorfor det er blitt slik, og hvor uheldig det er. Imens må familier uten to gode inntekter stadig oftere bosette seg utenfor Stavanger. Lenge var det tilstrekkelig å dra til Sandnes. Nå meldes det at prisboomen også har nådd Bryne, og mer alvorlig, stadig flere skyr vår region og finner seg jobb og bolig annet sted. Før vi vet av flytter vel deler av næringslivet etter!

Kanskje burde den ellers så kloke Kåre Willoch forutsett en slik utvikling da han som statsminister la til rette for et fritt boligmarked. Regjeringen sidestilte kort og godt boliger med andre varer i markedet. Boligbyggerne skulle bygge de boliger folk trengte, og konkurransen skulle balansere det hele til folkets beste. Men slik gikk det ikke.

Boligbyggerne vet nemlig at mangel på boliger driver prisene opp. De vet også at det i regioner med vekst er mange nok som har råd til å kjøpe dyre boliger bare tilbudet tilpasses dem med høy inntekt, og at det ikke bygges for mye. Fasiten ser vi i Stavanger, utbyggerne velger å bygge bare halvparten av de boligene byen trenger. Da kan utbyggeren tillate seg å betale drøyt for en god tomt, gasse seg med litt ekstra takhøyde, gjerne et ekstra våtrom og selvsagt fliser fra gulv til tak. Boligene blir garantert solgt, om det da ikke bygges for mange. Langt mer krevende og mer risikabelt blir det om en umaker seg med å bygge for de mindre bemidlede. Derfor blir det ikke gjort. Når boligbyggerne stilles spørsmål om hvorfor det ikke bygges nok boliger i Stavanger kommer alltid de samme svarene: Mangel på planer, lang saksbehandlingstid, knapp tomtetilgang, en hysterisk jordvernpolitikk. Alt dette er unnvikende manøvre. Sannheten er at boligbyggerne overhodet ikke ser seg tjent med å dekke boligbehovet. Et mettet boligmarked er boligbyggernes verste mareritt.

I tillegg til de boligbyggere som i dag er i markedet trengs det derfor et apparat som ikke primært drives av utsikt til profitt, men en klar målsetting om å bidra til et balansert boligmarked. Oppgaven blir da i hovedsak å bygge for alle dem som i dag kommer til kort i boligmarkedet. Den største gruppen er unge i etableringsfasen. Før Kåre Willoch hadde vi i Norge en sosial boligprofil holdt oppe av et betydelig offentlig engasjement. Deler av dette må nå gjenopplives. Det betyr at stat og kommune må se sitt ansvar og innta en langt mer aktiv rolle enn vi har sett de siste ti-årene.

Under et besøk i Nederland ble jeg presentert en modell som fungerte godt hos dem. Tiltakshaver, som regel en kommune, utarbeidet et konkurransegrunnlag som redegjorde for kommunens plikter og ytelser, dernest ønsket antall og type boliger, tid for ferdigstillelse, og viktigst, salgspris for til eksempel 70 % av boligene. Resten kunne selges til den pris som var mulig å oppnå. Ofte forbeholdt kommunen seg rett til å kjøpe et mindre antall boliger for vanskeligstilte, som tiltak mot ghettofisering. Den boligbyggeren som tilbød flest kvaliteter innenfor de gitte rammene fikk kontrakten. Det ville være interessant å prøve en slik modell hos oss. Denne kunne utvikles i samråd med representanter for boligbyggerne, inkludert boligbyggelagene, men måtte administreres av kommunen. Stavanger kommune har i den sammenheng mye relevant kunnskap etter mange tiårs erfaring fra selvbyggervirksomheten.

Ordføreren i Randaberg håper i følge Stavanger Aftenblad (30.01.2011) “at kommunene kan bli enige om at boligmangelen er et felles regionalt ansvar og at et felles løft må til”. Sannelig kan vi være spent på hva dette løftet kommer til å bestå i.

Stavanger, 30. januar 2012

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Artikler, Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Boligpolitikk, Institusjonelle forhold, Nasjonal bypolitikk, Stavanger-Sandnes, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Boligmangel – så klart!

  1. Kjell Spigseth sier:

    Flott at flere debattinnlegg fra BULL Stavanger, særlig ved Per Th Grimnes, nå er tilgjengelige på bullby.net. Dette vil bidra til at denne nettsiden som Gustav Nielsen og Inge Willumsen har arbeidet mye med, nå begynner å bli interessant å følge med på. Fortell om siden til andre fagfolk, slik at vi kan få en uavhengig og levende debatt om byutvikling og kvalitet i våre byer!
    Kjell Spigseth, 8. juni 2015

  2. Solveig Aaen sier:

    Per Grimnes sin artikkel fra 2012 er likerelevant i dag, og i Oslo like mye som i Stavanger. Nettopp poenget om at private utbyggere ikke vil være interessert i å bygge “nok” er jo det noen av oss har forsøkt å få fokus på. Mye “føde” til valgkampen her i området, og fellesmøtet med OAF 27. august.

  3. Henrik Johan Halvorsen sier:

    Tiltredes, kjekt å høre fra “gamle kollegaer” du har så rett Per, det er nok sånn her i Bergen også!!

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag