Ny regionplan for Oslo/Akershus – god men maktesløs?

Tidligere publisert i Budstikka 5.2. 2016.

Nok en gang har en regional plan for Oslo og Akershus sett dagens lys. Planen er et resultat av Miljøverndepartementets initiativ. Lignende planer har tidligere vært utarbeidet. Likhetene er store og det har etter alt å dømme vært teoretisk gode planer for utviklingen i Oslo-regionen. Men gjennomføringsevnen har vært heller dårlig. Får vi en gjentagelse nå?

Tidligere regionale planer var opptatt av fordelingen av veksten i arbeidsplasser og boliger mellom Oslo og Akershus. Nå er det befolkningsprognosen for Oslo/Akershus med 350.000 nye innbyggere de neste 20 årene som er blitt selve drivkraften bak den regionale tenkningen.

Uten en regional plan med klare føringer for arealutnytting og transport står regionen overfor en mulig utvikling som bryter med fornuftige miljøhensyn. I stedet for fortsatt spredning av veksten skal ny boligbygging for de 350.000 nye sjeler nå finne sted i knutepunkter for kollektivtrafikken og gjennom fortetting langs det skinnegående transportnett ut fra Oslo til nabokommunene. Problemet er at på disse steder er det meste av arealene allerede bebygget.

Denne vanskeligheten skal overkommes ved at staten, fylkeskommunene og kommunene skal lage samarbeidsavtaler om transport og arealbruk. Erfaringene med forsøk på slike avtaler er dårlige – ikke minst fordi staten har vist at den vegrer seg for binding av statlig beslutningsmyndighet.

At kommunene vegrer seg for å gjennomføre rivning av gode eksisterende boligområder nær knutepunktene for kollektivtrafikk for å gi plass til sterkt konsentrert bebyggelse, er også åpenbart. Utbyggernes kamp om arealene er derfor i full gang på bl.a. Bekkestua i Bærum. Hvilke virkemidler skal kommunene utstyres med juridisk og økonomisk for å få til denne fortettingen og byutviklingen på en god måte? Slik at de ikke presses til å overlate det hele til spekulanter og utbyggere som nødvendigvis må ha ensidig fokus på størst mulig avkastning på sine oppkjøp av boligtomter.

Det gjenstår å se hva staten kan bidra med denne gangen. Tidligere spredte forsøk på statlig initiert regional styring gjennom bl.a. Samarbeidsutvalget for Oslo og Akershus og Kontaktutvalget for Hovedstadsområdet, viste at staten var lite villig til å forplikte seg.

Hvis staten ikke lykkes i å gi nødvendige bidrag til gjennomføring av planen står vi sannsynligvis overfor en spredning av byveksten uten sidestykke. Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen skal passe på at det ikke lenger kan bygges utenfor den planlagte konsentrasjon langs de skinnegående transportmidler ut fra Oslo. Fylkesmannen viser allerede muskler og har innsigelser mot mindre og spredte boligfelt i bl.a. Asker. Når slik spredt utbygging i sentrale strøk ikke lenger skal være mulig og det samtidig kan bli vanskelig å gjennomføre den ønskede fortettingsstrategi i transportkorridorene, da må de 350.000 nye sjeler se seg om etter andre steder å slå seg ned.

Her står mer perifere og vekstinteresserte kommuner utenfor byregionen klare til å ta imot veksten. Resultatet kan bli en forsterkning av den tendensen vi har sett de siste 20-30 år med høy konsentrasjon av arbeidsplasser i de sentrale deler av regionen og en spredning av boligbyggingen til mer perifere områder. Bilbruken vil akselerere med de miljømessige ulemper dette har.

Staten må nå ta ansvaret for å gi Oslo og nabokommunene de nødvendige juridiske og økonomiske virkemidler for styring av veksten. En mer aktiv kommunal rolle i planleggingen og en styrket forhandlingsposisjon overfor sterke utbyggerinteresser må skapes. Samtidig må Staten selv ta hele regningen – ikke bare 50prosent – for utbygging av det skinnegående transportsystem. Har staten sagt A så får den også si B og ikke overlate alle problemer med gjennomføringen av den regionale plan til andre – nok en gang. Det gir ikke et ønsket resultat.

 

 

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Bokvalitet og nærmiljø, Byomforming-transformasjon, Institusjonelle forhold, Nasjonal bypolitikk, Oslo, Samordnet areal- og transportpolitikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag