Flertallet av Oslos innbyggere handler sine dagligvarer uten bruk av bil

Budstikke, 5.2.2019

Kanskje kunne man ønsket at direktøren for Virke Handel var litt bedre orientert om hvorfor parkeringspolitikk er viktig i byplanleggingen, og hvorfor kommunens byplanmyndigheter foreslår å gjøre endringer i den eksisterende parkeringsnormen.

Direktøren angriper i Nordre Aker Budstikke (15.1.2019) foreslåtte endringer i kommunens parkeringsnorm. Han hevder at en «strengere parkeringspolitikk gir mer bilkjøring og forurensning».

Belegget for en slik påstand mener han å finne i en undersøkelse Virke har latt Norstat utføre «blant Oslo-borgere som har tilgang på bil». Undersøkelsen viser angivelig at hvis Oslos innbyggere finner det vanskelig å parkere ved sin lokale dagligvarebutikk, vil de reise til en butikk lenger unna. De vil dermed kjøre flere kilometer og forurense mer. Oslolufta blir dårligere som følge av innskrenkninger i parkeringsmulighetene, ifølge direktøren.

Det er som det skal være at direktøren for Virke handel søker å påvirke byplanmyndighetene i Oslo når de foreslår endringer i normer som påvirker tilbudet av parkeringsplasser ved byens dagligvarebutikker. Men kanskje kunne man ønsket at direktøren var litt bedre orientert om hvorfor parkeringspolitikk er viktig i byplanleggingen, og hvorfor kommunens byplanmyndigheter foreslår å gjøre endringer i den eksisterende parkeringsnormen.

Ett av byplanforskningens mest robuste funn er hvilket effektivt virkemiddel parkering er dersom en vil påvirke folks valg av framkomstmiddel når en reise skal foretas. En undersøkelse av transportmiddelvalg til arbeid i norske bykommuner i 2013/2014 (Christiansen mfl 2015) viser at hvis det ved arbeidsplassen er lett å parkere og gratis velger nærmere to av tre å ta bilen, mens knapt en av tre velger bilen dersom det ved arbeidsplassen er vanskelig å parkere og plassen er avgiftsbelagt.

I en situasjon der hele det politiske Norge har sluttet opp om at nullvekstmålet (det at veksten i transport i byene skal tas av kollektivtransporten og til fots og med sykkel) skal ligge til grunn for planlegging i landets byer, er det forståelig at Oslo kommune tar et dokumentert effektivt virkemiddel som parkering inn i den lokale verktøykassa.

Direktøren glemmer også i sitt innlegg en del helt sentrale kunnskaper om Oslos innbyggere og deres reisevaner i tilknytning til dagligvareinnkjøp. Han baserer seg, som nevnt, på data fra en undersøkelse blant innbyggere i Oslo som har tilgang på bil. Kanskje det da er verdt å minne om at hver tredje innbygger i Oslo bor i husstander uten bil.

Direktøren betoner at en kjernefamilie bringer to tonn dagligvarer årlig inn i hjemmet, og at «gjennomsnittshandelen er på rundt 15 kilo», noe som gjør at vi «kan forstå at det er mange som velger å bile til butikken». Da kan det samtidig være verdt å nyansere bildet ved å minne om at flertallet, seks av ti, av Oslos innbyggere går eller sykler til dagligvarebutikken. Det har selvfølgelig å gjøre med at folk i Oslo er i den heldige situasjonen at de har kort avstand til ulike livsnødvendigheter. Avstanden fra hjemmet til dagligvarebutikken er ikke spesielt lang, mer enn halvparten har dagligvarebutikken mindre enn en kilometer unna, og for 70 prosent befinner den seg mindre enn to kilometer unna.

Alle disse opplysningene finnes tilgjengelige i den nasjonale reisevaneundersøkelsen, en undersøkelse som sist ble gjennomført i 2013/2014. Øystein Engebretsen ved Transportøkonomisk institutt har gjort dem tilgjengelige for meg.

Det opprinnelige innlegget fra Virke-direktør Harald J. Andersen 15. januar, ble også besvart av Geir Storlien Jensen i Sagene MDG 17. januar med innlegget «Virke villeder om parkering». Andersen kom med sitt tilsvar til dette i «Oppklarende om konsekvenser av ny parkeringsnorm» allerede 18. januar.

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Debatt, Handel, Institusjonelle forhold, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling, Vei- og veitrafikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

3 svar til Flertallet av Oslos innbyggere handler sine dagligvarer uten bruk av bil

  1. Kjell Spigseth sier:

    Dette bekrefter på ny hvor sterkt et virkemiddel parkering er i bypolitikken. En pussighet gjennom lang tid har vært den gjengse oppfatning at parkering bør være gratis. I et samfunn der etter hvert alle tjenester skal koste noe, skal en arealkrevende parkeringstjeneste helst være gratis! Hvorfor?
    Og parkering skal være en del av boligen, eller med andre ord; Det stilles som regel krav om en viss parkeringsdekning i alle utbyggingssaker. Noe som fører til en ekstrakostnad for bolig på om lag en halv million kroner. Hvorfor?

    • Jens Galsøe sier:

      I de tætte byområder kan man også købe dagligvarer ind over nettet, og maden bliver bragt lige til døren. Hvorfor så have en bil? I DK benyttes personbilen i 45 % til ferie- og fritidskørsel. Procenten er nok den samme i Norge?

      De voldsomt stigende ejendomspriser og div parkeringsrestriktioner og med eller uden P- afgifter i de større centrale bydele giver en spredning af byudviklingen. Segregationen er stigende, hvor de svagere indkomster må flytte ud af de centrale byområder, hvorved de bliver afhængig af bilejerskab og handler i de store, indkøbscentre ved motor- og ringveje.

      Både Norge, Danmark mv må stoppe olieboringerne, hvis vi skal have co2 frie miljøer, men vil vi det ? Desværre kender vi alle svaret! Købmanden vil have maksimal profit og forbrugeren størst mulig frihed!

  2. Svein Erik Duus sier:

    Det er åpenbart at gratis parkering fører til mer bruk av bil. Jeg bor på Bekkelaget, har en liten E-bil og har i årevis kjørt til lokalbutikken og kjøpesentrene på Bryn, Manglerud og nå Lambertseter for å handle. Vi snakker om en distanse på 2-3 km. Inntil nylig har jeg måttet pasere den gamle bomringen rundt Oslo, noe jeg har lagt inn i min kalkyle. Skulle gratis parkering falle bort, ville det nok ført til at jeg i langt mindre grad ville tatt turen til kjøpesenteret. Mye av de “tekniske” innkjøp som jeg gjør på Alnabru (bygg, sport, elektro) ville nok bli gjort på nett, og handling av mat ville nok blitt rasjonalisert ytterligere. Dvs at den lille E-bilen ville tilbringe enda flere timer i garasjen. Så er spørsmålet: vil vi egentlig ha bort all privat kjøring med bil? Er det ikke andre sider ved handel og innkjøp i samfunnet vi burde fokusere på? Hvorfor har vi ikke mat-markeder i Norge? I Bergen hvor jeg vokste opp hadde vi fisketorget og kjøttbasaren. I Mexico City hvor jeg bodde i mange år, gikk jeg på markedet, som var i en stor hall og handlet det meste, og var innom småbutikker for spesielle varer. I Spania elsker jeg å gå på de store markedene i Valencia og Barcelona. Her kan man handle som de sier “al granel” dvs uten innpakning. Det eliminerer bruk av masse emballasje. Hvorfor blir det ikke utviklet et handlekonsept som utfordrer matvarekjedene og alle andre kjedebutikker? Hvorfor er kommunene i de store byene fraværende i en slik sammenheng? Det finnes noen tendenser til noe tilsvarende på Grønland i Oslo. De 2 såkalte mathallene vi har fått den siste tiden, dreier seg om gastronomi og servering av mat. Hvorfor kan ikke kommunale myndigheter legge til rette for at småbutikker kan flytte inn i skikkelige mathaller, som gjør det enda mer rasjonelt for handlende å finne det de trenger. Hvorfor fylles ikke Kvadraturen i Oslo opp med en levende befolkning, barn, unge og eldre med en fantastisk mathall i midten? Ta gjerne det gamle Norges Bank bygget for meg og skap et levende torg. Debatten om parkering er viktig og kjøring til fjerntliggende kjøpesentra enda viktigere. Men skal vi bort fra forsøpling, avfallsberget, forbrenningsproblemet og mye annet, må det tenkes helt nytt når det gjelder hva vi har bruk for og hvordan vi skaffer oss det.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag