Byen som motor, staten som brems?

Norske byer har høye ambisjoner for omstillingen til et klimavennlig samfunn. De møter ulike statlige aktører som ikke vil forplikte seg til disse målene. Har staten blitt en brems i norsk bærekraftig byutvikling?

Dette interessante spørsmålet ble reist i et frokostseminar i Litteraturhuset i Oslo 16. juni 2017, arrangert av by- og regionforskningsinstituttet NIBR. Innleggene fra forskerne og Oslos byråd i seminaret tyder på at svaret er mye nærmere «ja» enn «nei». Seminarinnleggene kan lastes ned her:

Byvekstavtaler og byutviklingsavtaler – Tore Leite, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hva ønsker Oslo seg fra byens statlige aktører? – Anders Ø. Røberg-Larsen (Ap), Byrådssekretær, Oslo kommune 

Har Norge de verktøyene som trengs for en helhetlig og bærekraftig planlegging – i og rundt byene?  – Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR

Staten som innsigelsesmyndighet. Et forutsigbart rammeverk eller et inkonsekvent styringssystem? – Sigrid Stokstad, forsker NIBR

Også Transportøkonomisk institutts analyser og kommentarer til Nasjonal Transportplan tyder på at Staten har betydelige problemer med å følge opp sine egne mål for klimapolitikken og samfunnsøkonomien.

Se innlegget Transportpolitikk med store ord og svakt faglig grunnlag på bullby.net.

Hvordan vil politikerne løse disse styringsutfordringene – eller mener de at markedet vil løse det meste av samfunnsmålene?

 

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Byomforming-transformasjon, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Lokalsamfunnsutvikling, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Oslo, Regional planlegging, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Sentrumsutvikling, Uncategorized, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag